På bunnen av norske havområder finnes uvurderlige skatter, nemlig rev av kaldtvannskoraller
En ny gjennomgang viser at aktsomhetskravet ved kjente koraller heller ikke overholdes, ettersom ingen av disse er tegnet inn på sjøkartet.
- Greenpeace krever automatisk beskyttelse av alle kjente korallrev og at Erik Solheim tar ansvar og umiddelbart opphever Helga Pedersens vernepause til havs, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.
Grundig dokumenterte norske koraller med global verneverdi
Norske havområder huser unike forekomster av kaldtvannskoraller. Ifølge Regjeringens egne nettsider er korallrevene havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystem-funksjoner og annen nytteverdi. Norge har verdens største kjente forekomster av kaldt-vannskorallrev, som vokser fra noen få millimeter til to centimeter i året. De eldste delene av norske korallrev er om lag 8500 år gamle. I norsk farvann finner man også både det nordligste kjente kaldtvannskorallrevet i verden ved Sørøya, det største kjente ved Røst og det grunneste i Trondheimsfjorden.
Så flott kan et levende korallrev på 300 meters dyp i norske havområder være. Enig i at disse bør beskyttes?
I forbindelse med arbeidet knyttet til Forvaltningsplanene for Lofoten, Barentshavet og nå Norskehavet, har Havforskningsinstituttet og havbunnskartleggings-programmet Mareano siden 2003 brukt over hundre millioner kroner på havbunnskartlegging. Prosjektene har dokumentert en rekke nye unike korallområder i Lofoten, Barentshavet og Norskehavet. I tillegg har det blitt identifisert flere andre sårbare, verdifulle og unike havbunnshabitater som vulkaner, korallskoger, svampkolonier, havbunnsfjell og rasskråninger i de samme havområdene i perioden.
Rød-grønt vernestopp til havs
Til tross for grundig dokumentasjon, har ikke Regjeringen vernet et eneste norsk korallrev siden det siste av fem områder ble vernet mot bunnslepende redskaper i 2003, av Brende og Ludvigsen. Heller ikke andre identifiserte havbunnshabitater har blitt beskyttet i løpet av den rødgrønne vernepausen til havs.
Dette betyr at ingen av de verdensunike og veldokumenterte norske kaldtvanns-korall-forekomstene i Trænadypet, Breisunddypet, utenfor Sørøya, i Lopphavet og på Storegga (Aktivneset, Korallneset, Sørmannsneset, Maurdjupet), Andsdjupet eller det helt nyoppdagete Hola-revet utenfor Bø i Vesterålen, er vernet. Der er antatt at mellom 30 -50 prosent av norske Lophelia korallrev er enten påvirket eller ødelagt av bunntråling . Heller ikke de enorme svampkoloniene på Tromsøflaket er vernet mot bunntråling.
Aktsomhetskrav uten kart?
I korallforskriften der fem områder som var kjent før 2003 ble gitt spesifikt vern, ble det også presisert at det skal utvises aktsomhet ved fiske nær andre kjente korallrev og at det er forbudt å ødelegge disse med hensikt.
En undersøkelse gjennomført av Greenpeace hos Fiskeridirektoratet og Kystvakten viser imidlertid at aktsomhetskravet ikke blir håndhevet utenfor de vernete områdene.
Fiskeridirektoratet viser til at ”fiskere kjenner til dette regelverket og vet mye om hvor korallene er”. De hevder også at ”håndhevingen av dette er opp til Kystvakten”. Kystvakten påpeker på sin side at trålforbudet i vernete områder ser ut til å bli fulgt av de aller fleste, mens de ikke har noen oversikt over overholdelse eller håndheving av aktsomhetskravet. ”Så lenge områdene ikke er plottet på kart er det vanskelig både for oss og fiskerne å vite hva som skal unngås hvor” er et naturlig og forståelig svar.
I tillegg kan det nevnes at det er om lag 60 trålfartøyer i Norge, og ca 300 utenlandske fartøy med trålkonsesjon på norsk sokkel i deler av året.
Greenpeace mener
•Alle kjente forekomster av korallrev eller koralltrær må vernes umiddelbart
•Korallene må vernes mot alle trusler, inkludert line og garn
•Nye korallfunn må vernes automatisk basert på en økosystembasert havmiljøforvaltning og føre-var prinsippet. Dette prinsippet må innarbeides i Forvaltningsplanene, og følges opp av Fiskeridirektoratet og Kartverket.
Norge er i tillegg forpliktet gjennom både OSPAR konvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold pliktet til å stanse tap av biologisk mangfold. OSPAR understreker spesielt ansvaret for å ivareta korallrev og svampkolonier.
Forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet er perfekte verktøy for å beskytte sårbare arealer som korallsoner. Korallene kan vernes på dagen – korallforskriften ligger der og Ludvigsen klarte det. Statens kartverk kan plotte dem på kort varsel. Hvorfor skjer det ingenting? Hav er også natur!
Les alt om Forvaltningsplanen for Norskehavet og hvorfor det er behov for vern til havs
Last ned video og bilder av kaldvannskorallrev i Norge
Norske korallers verneverdi - bakgrunnsdokument
Other contacts:
Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, 90107904
Frida Bengtsson, havkampanjerådgiver for Greenpeace i Norge + 47 95 28 11 99
Bente Myhre Haast, kommunikasjonssjef, Greenpeace i Norge, +47 48297274