Global oppvarming

Global oppvarming og klimaendringer er en trussel mot alt liv. Tilfeller av ekstremvær, tørke og flom øker. Klimakrisen er ikke lenger er et dystopisk framtidsscenario, den er her nå. Verden er enig om at den globale oppvarmingen ikke bør overstige 1,5 grader.

En kvinne ser mot skogbrann i Chefchaouen, Marokko.

Problemet med global oppvarming

Klimaet er hvordan værmønstre, temperatur og nedbør oppfører seg over tid. Når klimaet endres, skaper det store utfordringer for økosystemer og mennesker over hele verden. Verden er allerede rukket å bli over 1 grad varmere siden før-industriell tid, og ifølge FN er vi på vei mot 2,8 graders global oppvarming. Det står i sterk kontrast til 1,5-gradersmålet som verden ble enig om i Parisavtalen, og senere forsterket på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021.

Fossil energi er den største kilden til klimagassutslipp og global oppvarming. Forbrenning av kull, olje og gass står ifølge FN for over 75 av de globale klimagassutslippene. De resterende utslippene kommer fra avskoging og ødeleggelser av naturen, samt husdyrhold. Menneskeskapte klimagassutslipp forsterker drivhuseffekten og øker jordas gjennomsnittstemperatur hvert år.

Vi befinner oss allerede i en klimakrise. Den oppvarmingen vi har skapt så langt gir mer ekstremt ekstremvær, og tørke og flom fører til både materielle skader, redusert matproduksjon og tilgang til rent vann. For å greie 1,5-gradersmålet må verden halvere utslippene innen 2030, og i 2050 må de være netto null. Det haster og kutte utslipp, og hver tiendels grad teller.

Forskjellen på 1,5 grader og 2 graders oppvarming er enorm. Halvparten så mange arter vil trues av 1,5 grader, og områdene på jorda som vil oppleve store økosystemendringer halveres også. Tundra-områder tilsvarende over 5 ganger Norges landareal forblir frossent og Arktis vil være isfri 10 ganger sjeldnere ved 1,5 grader. Færre vil dø av hete, og nedgangen i matproduksjonen reduseres. Andelen som vil slite med tilgang til rent vann halveres også ved 1,5 grader. Færre mennesker vil også bli drevet på flukt.

Vi ser allerede at de som har minst ansvar for klimagassutslippene, vil rammes hardest av klimaendringene. Nå haster det å kutte utslipp.

Hvordan vi jobber for å begrense global oppvarming

I Norge jobber vi for å begrense oljeutvinningen, og heller satse på fornybar energi og energisparing. Oljeselskapene har allerede funnet langt mer olje og gass enn klimaet tåler. Om lag 60 prosent av all olje og gass og 90 prosent av alt kull som allerede har funnet, må forbli i bakken. Forskerne har gitt klar beskjed om at vi må redusere produksjonen av olje og gass med tre prosent hvert eneste år fram til 2050 for å unngå de verste klimaendringene. Det minste vi i Norge må gjøre, er å la være å lete etter enda mer olje og gass. Vi krever klimarettferdighet, som blant annet betyr at de landene og menneskene som har tjent seg rike på fossil energi har størst ansvar for klimaendringene og må kutte mest klimagassutslipp.

Vi jobber derfor sammen med resten av miljøbevegelsen, deler av fagbevegelsen og flere sivilsamfunnsorganisasjoner for å stanse oljeletingen og oppstart av nye oljefelt. I Norge har vi veldig gode forutsetninger for å heller satse på annen industri og fornybar energi. Politikerne og den norske staten må ta ansvar og la olja ligge.