Global oppvarming
Global oppvarming og klimaendringer er en trussel mot alt liv. Tilfeller av ekstremvær, tørke og flom øker. Klimakrisen er ikke lenger et dystopisk framtidsscenario, den er her nå. Verden er enig om at den globale oppvarmingen ikke bør overstige 1,5 grader.
Hva er global oppvarming?
Klimaet er hvordan værmønstre, temperatur og nedbør oppfører seg over tid. Global oppvarming er enkelt forklart at atmosfæren, altså lufta rundt jorda, blir varmere.
Begrepene klimaendringer og global oppvarming brukes gjerne om hverandre. Begrepet global oppvarming begrenser seg til at jordens temperatur øker, mens klimaendringer kan omfatte flere andre former for klimautvikling, ifølge Store Norske Leksikon.
Den globale gjennomsnittstemperaturen nå har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid, rundt 1750, og den fortsetter å stige, ifølge FNs klimapanel. Uttrykket global oppvarming brukes særlig om denne økningen i temperatur.
Hva er drivhuseffekten? Enkelt forklart
Drivhuseffekten forekommer naturlig på jorda og gir oss levelige temperaturforhold. Drivhuseffekten oppstår når drivhusgassene fanger opp varmestråling, skriver Store Norske Leksikon. Noe av varmestrålingen sendes nedover og gjør at temperaturen i lufta og ved bakken blir høyere enn den ellers ville ha vært. Drivhuseffekten gir levelige temperaturforhold på jorda.
Årsaker til global oppvarming og konsekvenser
Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at den globale oppvarmingen og klimaendringene er menneskeskapte, ifølge FN. Fossil energi er den største årsaken til klimagassutslipp og global oppvarming.
Når vi bruker kull, olje og gass, slipper vi ut drivhusgasser som forsterker drivhuseffekten. Dette fører til global oppvarming og gjør at klimaet endrer seg. Forbrenning av kull, olje og gass står ifølge FN for over 75 prosent av de globale klimagassutslippene. De resterende utslippene kommer fra avskoging og ødeleggelser av naturen, samt husdyrhold. Menneskeskapte klimagassutslipp forsterker drivhuseffekten og øker jordas gjennomsnittstemperatur hvert år.
Når klimaet endres, skaper det store utfordringer for økosystemer og mennesker over hele verden. Vi befinner oss allerede i en klimakrise. Verden er allerede rukket å bli over 1 grad varmere siden før-industriell tid, og ifølge FN er vi på vei mot 2,8 graders global oppvarming. Det står i sterk kontrast til 1,5-gradersmålet som verden ble enig om i Parisavtalen, og senere forsterket på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021.
Menneskeskapt global oppvarming gir mer ekstremt ekstremvær, og tørke og flom fører til både materielle skader, redusert matproduksjon og tilgang til rent vann. For å greie 1,5-gradersmålet må verden halvere utslippene innen 2030, og i 2050 må de være netto null. Det haster og kutte utslipp, og hver tiendels grad teller.
Forskjellen på 1,5 grader og 2 graders oppvarming er enorm. Halvparten så mange arter vil trues av 1,5 grader, og områdene på jorda som vil oppleve store økosystemendringer halveres også. Tundra-områder tilsvarende over 5 ganger Norges landareal forblir frossent, og Arktis vil være isfri 10 ganger sjeldnere ved 1,5 grader. Færre vil dø av hete, og nedgangen i matproduksjonen reduseres. Andelen som vil slite med tilgang til rent vann halveres også ved 1,5 grader. Færre mennesker vil også bli drevet på flukt.
Vi ser allerede at de som har minst ansvar for klimagassutslippene, vil rammes hardest av klimaendringene.
Global oppvarming i Norge
Også vi i Norge påvirkes av global oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016, og endringstakten har økt de siste tiårene, skriver Miljødirektoratet. I samme periode har nedbørsmengdene økt med om lag 20 prosent, og vi har opplevd mer styrtregn og flere varme døgn med middeltemperatur over 20 grader.
Fram mot 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, færre dager med snø, minkende isbreer og endret flommønster, ifølge Miljødirektoratet. Norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten. Flere arter vil slite med å tilpasse seg et endret klima.
Hva vi gjør for å begrense global oppvarming
I Norge jobber vi for å begrense oljeutvinningen, og heller satse på fornybar energi og energisparing. Oljeselskapene har allerede funnet langt mer olje og gass enn klimaet tåler. Om lag 60 prosent av all olje og gass og 90 prosent av alt kull som allerede har funnet, må forbli i bakken. Forskerne har gitt klar beskjed om at vi må redusere produksjonen av olje og gass med tre prosent hvert eneste år fram til 2050 for å unngå de verste klimaendringene. Det minste vi i Norge må gjøre, er å la være å lete etter enda mer olje og gass. Vi krever klimarettferdighet, som blant annet betyr at de landene og menneskene som har tjent seg rike på fossil energi har størst ansvar for klimaendringene og må kutte mest klimagassutslipp.
Vi jobber derfor sammen med resten av miljøbevegelsen, deler av fagbevegelsen og flere sivilsamfunnsorganisasjoner for å stanse oljeletingen og oppstart av nye oljefelt. I Norge har vi veldig gode forutsetninger for å heller satse på annen industri og fornybar energi. Politikerne og den norske staten må ta ansvar og la olja ligge.