Rovdyr

Rovdyr er dyr som spiser andre dyr. I Norge har vi de fem store rovviltartene ulv, jerv, brunbjørn, gaupe og kongeørn. Alle artene unntatt kongeørn er truet med å dø ut. Norge har forpliktet seg til å ta vare på truede dyrearter gjennom internasjonale avtaler.

Ulv i en skog i Finland.. Ulven er kritisk truet i Norge og står på den norske rødlista. Foto: Markus Mauthe i Greenpeace

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Brunbjørn i Sverige

Problemet med norske rovdyr

Rovdyr i Norge er truet av utryddelse. De fire store rovdyrene ulv, jerv, brunbjørn og gaupe er kategorisert som kritisk eller sterkt truet. Likevel har myndighetene vedtatt politikk for å skyte dyrene for å holde bestandene nede. Begrunnelsen er at rovdyrene kommer i konflikt med beitedyr og jakt. Norges rovdyrpolitikk blir lagt merke til verden rundt og svekker Norges miljøtroverdighet.

Hva vi gjør med rovdyr i Norge

«Greenpeace jobber for å ta vare på biologisk mangfold og mener at rovdyrene har en viktig plass i norsk natur. Løsningen på konflikten mellom beitedyr og rovdyr, er ikke å utrydde rovdyrene.

Vi jobber sammen med andre organisasjoner og driver påvirkningsarbeid opp mot politikerne for å øke bestanden av rovdyr.»

Ulf i Finland. Foto: Antti Leinonen, Greenpeace

Hva du kan gjøre for rovdyr i Norge

Støtt organisasjoner som jobber for å ta vare på biologisk mangfold og stem på partier som ønsker å ta vare på rovdyrene. Engasjer deg på sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og løft temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i. Skriv under på opprop, delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arranger din egen. Kontakt politikere lokalt eller nasjonalt og delta i demokratiske prosesser som folkemøter og valg.

Prev
Next

Nyheter om rovdyr

Hold deg oppdatert på arbeidet vårt med rovdyr her.

Prev
Next

Lær mer om sakene

En hai blir dratt om bord på et fartøy som fisker etter tunfisk i det nordlige Indiahavet.
A shark is hauled in as bycatch by crew onboard an Iranian flagged vessel fishing for tuna in the Northern Indian Ocean. These vessels often fish for tuna with 7 mile long gill nets, fishing with a gill net over 1.5 miles is illegal. Greenpeace is in the Northern Indian Ocean to bear witness to the destructive fishing practices of under documented fishing fleets which it is estimated cause the bycatch of 80-100,000 cetaceans per year.
Utrydningstruede arter
Humle på blomst i Tyskland.
Close up of bumblebee on Phacelia flowers, bee friendly plant and used as green manure. © Axel Kirchhof / Greenpeace
Insekter
En spermhval ved Saya de Malha-banken i Det indiske hav.
A sperm whale dives on the edge of the Saya de Malha Bank in the Indian Ocean. The Saya de Malha Bank is part of the Mascarene Plateau and located between Mauritius and Seychelles in the Indian Ocean. It is the largest seagrass meadow in the world and one of the biggest carbon sinks in the high seas. A team aboard the Greenpeace ship, Arctic Sunrise are on an expedition to the bank to contribute to a better understanding of the wildlife and diversity of the region and make the case for this area to be protected.
Hvaler

Utforsk andre temaer

Tørke i Kina.
Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County. © Lu Guang / Greenpeace
Klimaendringer
Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
© Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
Hav
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk
Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
Forbruk