Endre innstillingene dine for informasjonskapsler

Vennligst velg hvilke informasjonskapsler du er villig til å lagre.

Necessary Cookies Alltid på

These cookies will provide you a better experience of our website and help us to improve the performance of Greenpeace.org. You will be able to hide the cookies acceptance banner and use the website features better. We will also use these cookies to collect statistical and anonymised data such as how long users stay on a page or which links are clicked.

In addition to the cookies and technologies described above, we also use other services that will help us to enhance your experience on this website. We also may permit certain third party companies (e.g. Facebook, Google) cookies to help us understand more about our users specific behavior, demographic, and interest data. Those cookies help us to understand how visitors interact with our website (e.g. pages visited) in order to improve visitors experience, operation effectiveness of this platform and our communication strategies.

Vi bruker informasjonskapsler til å hjelpe deg med å få en best mulig opplevelse av ditt besøk. Noen av informasjonskapslene er nødvendige for at sidene på nettstedet skal fungere ordentlig. Andre informasjonskapsler lar oss forstå (via verktøy som Google Analytics) hvordan besøkende bruker nettstedet vårt, så vi kan forbedre det. Les mer her.

Hvaler

Hvaler er livsviktige for havenes økosystemer og for å dempe den globale oppvarmingen. Greenpeace er mot hvalfangst siden mange hvalarter er utrydningstruede. De fleste land har forbud mot hvalfangst, men Norge er et av få land som driver med hvalfangst.

Beskytt havet
Whales in the Great Australian Bight.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Humpback Whales In Antarctica.

Problemet med hvalfangst

En storstilt og uregulert jakt på verdens hvaler gjennom 1800- og 1900-tallet førte til at de fleste av hvalartene stod i fare for å utryddes. Norge var en stor aktør for utryddelse av hval i Sørishavet.

Verdens land gikk i 1983 sammen om et moratorium med totalforbud mot kommersiell hvalfangst. Norge, Island og Japan reserverte seg mot vedtaket. Selv om bestandene har tatt seg opp de siste tiårene, er fortsatt mange av artene sårbare og truet av å dø ut.

Hva vi gjør med hvalfangst

På 90-tallet var Greenpeace i Norge mest kjent for hvalfangstmotstand. Vi har ingen aktiv kampanje mot hvalfangst i Norge i dag, ettersom dagens fangst ikke utgjør en akutt trussel mot vågehvalbestanden. Men vi jobber aktivt for å verne hav og ta vare på mangfoldet av marine arter. Dette styrker også levevilkårene for hval.

Sand Whale at Haeundae Beach in Busan, S. Korea.

Hva du kan gjøre med hvalfangst

Du kan aktivt avstå fra å støtte hvalfangstindustrien. Bruk makten din som forbruker – kontakt selskaper og krev at de forbedrer seg.

Engasjer deg for havet sammen med oss i Greenpeace:

  • Bildet med teksten: Beskytt det arktiske dyphavet. SIGNER NÅ.

    Signer: Beskytt Arktis og havet

    Det norske folk ønsker å ta vare på Arktis for framtiden. Signer og krev at regjeringen sikrer vern av den arktiske dyphavsnaturen.

    Vær med
  • Galapagos Islands coastline.

    Signer for beskyttelse av verdenshavene

    Bli med på Greenpeaces skipsekspedisjon til unike undervannsverdener som trenger umiddelbar beskyttelse. Bidra til å bevare sårbare undersjøiske områder og verdifulle økosystemer. Sammen kan vi ta avtalen fra ord til handling og sikre et sunnere hav for fremtidige generasjoner.

    Vær med

  • Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

    Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

    Vær med

  • Gi engangsbidrag

    Du kan gi et engangsbidrag med kredittkort eller Vipps her eller overføre til konto 1594 0884559.

    Vær med

  • Bli månedlig giver

    Du kan gi månedlige bidrag gjennom Vipps eller Avtalegiro. Stå sammen med oss for å beskytte verdens klima og miljø, hav og skoger – bli med som månedlig giver i dag!

    Vær med

Nyheter om hvalfangst

  • Les mer

    • Lær mer om sakene

    En hai blir dratt om bord på et fartøy som fisker etter tunfisk i det nordlige Indiahavet.
    A shark is hauled in as bycatch by crew onboard an Iranian flagged vessel fishing for tuna in the Northern Indian Ocean. These vessels often fish for tuna with 7 mile long gill nets, fishing with a gill net over 1.5 miles is illegal. Greenpeace is in the Northern Indian Ocean to bear witness to the destructive fishing practices of under documented fishing fleets which it is estimated cause the bycatch of 80-100,000 cetaceans per year.
    Utrydningstruede arter
    Wold in a forest in Finland.
    Rovdyr
    Close up of bumblebee on Phacelia flowers, bee friendly plant and used as green manure.
    Insekter

    Utforsk andre temaer

    Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County.
    Klimaendringer
    Gassfelt i Nordsjøen.
    The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
    Energi
    Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
    Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
    © Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
    Hav
    Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
    The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
    Skog og landbruk
    Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
    A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
    Forbruk