Wolf in Forest in Finland. © Markus Mauthe / Greenpeace
Ulv i finsk skog.
© Markus Mauthe / Greenpeace

Få andre norske dyr skaper like mye debatt som ulven. Ulven har alltid eksistert i Norge, men en gang ble den vedtatt utryddet. I dag er ulven kritisk truet. Lær mer om det vakre og sjeldne rovdyret ulv her.

Ulven kommer i mange former og farger

Vi pleier å tenke på ulven som grå – ulven kalles også gråulv, og et av dens norske kallenavn er “gråbein” – men ulvens pelsfarge kan variere veldig mye, fra hvit, til grå, brun, beige, rødlig og svart. Dette varierer ut fra sesong og hvor ulven holder til, og gir ulven god kamuflasje. I Skandinavia er ulvene som regel gråbrune med lysere kjeve, bryst og mage. De grå ulvene får gjerne mer gulgrå eller rødbrun pels om sommeren.

I ulvens slekt, canis, finner man også prærieulv, sjakal, dingo og tamhund. Ulven (canis lupus) er den største arten i hundefamilien. Skandinaviske ulver har en gjennomsnittlig vekt på 38 kilo for voksne tisper og 47 kilo for hanner. I Nord-Amerika blir ulvene større, opptil 78 kilo.

Ulven er familiekjær … og ganske sær

Ville ulver kan bli 12-14 år gamle, men dette er veldig sjeldent. I Norge blir ulvene sjeldent mer enn 3-4 år gamle. Ulvene er sosiale dyr, og lever i familieflokker som består av ett foreldrepar og avkommene de har fått de siste 1-3 årene, hvor de to foreldreulvene er ledere. Ulver er monogame, og lever i livslange parforhold med hverandre. Selv om ulvene danner flokk med familien, er de nøye på at ingen andre skal ta seg inn på dens territorium. Ulveflokken bruker duftstoffer fra urin, avføring og kjertler på potene sine for å signalisere at andre ulver skal holde seg unna reviret deres. Ulvens uling er også med på å skremme bort uvedkommende, og kan høres en mil unna!

Ung ulv på vinterstid.
Ung ulv på vinterstid.
© Antti Leinonen / Greenpeace

Ulven kan vandre veldig langt

Når en ulveunge er rundt ett år gammel, legger den ut på vandring for å finne seg en partner den kan starte et eget revir med. Noen ulveunger vandrer ikke ut fra “barndomsreviret” før de er fire år gamle. Vandringen varer helt til ungulven har funnet seg et ledig område og en partner, noe som kan ta alt fra noen dager til flere år. Som oftest slår de seg ned ganske nærme reviret de vokste opp i, men noen ulver har lagt ut på veldig lange vandringer. En ulvetispe født i Hedmark labbet hele veien til den finsk-russiske grensa, 1100 km i luftlinje, og etablerte reviret sitt der.

Ulven spiser mer elg enn sau

Fordi ulven jager i flokk, klarer den å ta ned byttedyr som er mye større enn den selv. I Norge og Sverige er det i all hovedsak hjortevilt som står på menyen for ulven, og spesielt elg. Den kan også ta bever, hare, villsvin og skogsfugl. Sau som går på utmarksbeite kan tas av ulv, men de vanligste årsakene til at sau og lam går tapt, er sykdom, giftige planter, påkjørsler og ulykker. 

Forskjellige tiltak har hjulpet mot rovdyrangrep, blant annet inngjerding av beiteområder og å legge beitingen til områder utenfor ulvesonen. Av rundt to millioner sauer som slippes på beite hvert år, er det dokumentert at ulven tok 1409 sauer og lam i 2020. (1430 ble tapt til “uspesifisert fredet rovdyr”, og ikke alle sauer som går tapt finnes igjen. Dødsårsak kan derfor være vanskelig å avgjøre.) Faktisk.no har gjort rede for at antall sauer tatt av rovdyr er mer enn halvert de siste åtte årene.

Ulven var (nesten) utryddet i Norge

I 1845 vedtok Stortinget å utrydde alle store rovdyr i Norge. Staten oppmuntret til storstilt jakt på ulv, bjørn, gaupe og jerv, og lovte høye skuddpremier til jegerne. Begrunnelsen var at rovdyrene tok altfor mye vilt. På begynnelsen av 1900-tallet var det nesten ingen rovdyr igjen i Norge. Mengden vilt økte, før den ironisk nok stupte drastisk. Fordi det ikke fantes rovdyr til å ta syke og svake ryper, overlevde de syke rypene lenger. Syke ryper spredte sykdom videre i de store bestandene, og rypene døde som fluer. Samspillet mellom rovdyr og byttedyr er skjørt og viktig, og å fjerne en hel type dyr fra et økosystem får store ringvirkninger. Utover 1900-tallet kom det begrensninger i rovdyrjakten. Fra 50-tallet begynte rovdyrbestandene å øke, og på 70-tallet ble ulv og bjørn fredet.

Ulv i en norsk skog.
Ulv i en norsk skog. © Bernd Roemmelt / Greenpeace

Ulven er kritisk truet

Ulven i Norge har status som kritisk utrydningstruet, som vil si at den er ekstremt nær å bli utryddet. De største truslene mot ulven er:

  • Innavl: All ulv som lever i Skandinavia i dag stammer fra seks finskrussiske ulver. Fram til 2008 stammet hele bestanden fra bare tre individer. Genetisk sett er all skandinavisk ulv i like nær slekt som helsøsken. Ved å få inn nye ulver fra Finland og Russland kan ulvebestandene få mer genetisk variasjon.
  • Ulovlig jakt: Annenhver ulv som dør i Skandinavia gjør det på grunn av ulovlig jakt. Ulovlig ulvejakt foregår også i Norge, blant annet ved at folk legger ut forgiftet åte til ulven.
  • Dagens ulvepolitikk: Stortinget fører en streng ulvepolitikk, og har bestemt at det ikke skal fødes mer enn 4-6 årlige ulvekull i Norge og i grenserevir (ulver som flakker på grensa mellom Norge og Sverige). Når bestandene blir større enn dette, utlyses det fellingstillatelser.

Vi vet veldig mye om ulven i Norge

Den norske ulven er veldig godt dokumentert. Takket være viltkameraer, GPS-merking og gentesting lærer vi mye om ulven, dens vandring og levemåte. Hvert år oppdaterer Rovdata sin bestandsstatus for ulven, og v​interen 2020-2021 ble det registrert 57-58 “helnorske” ulver, ulver som holder seg innenfor Norges grenser. I tillegg til disse ble det registrert 52-56 ulver som lever i grenserevir på begge sider av grensa mellom Norge og Sverige. Altså vet vi at totalt 109-114 ulver helt eller delvis holdt til i Norge forrige vinter.

Ulv i Canada.
Ulv i Canada. Den nordamerikanske ulven kan bli betydelig større enn den nordiske, selv om de er samme art.
© Big Stock

Ulven lever overalt

Selv om ulven er kritisk truet i Norge og flere andre land, har den status som livskraftig på verdensbasis. Den er en mester i å tilpasse seg ulike forhold, og er å finne i alle naturtyper på den nordlige halvkule: i arktiske strøk, i tropiske strøk, på fjellet, langs kysten, i villmark og i byer. Man sier at ulven er det viltlevende landpattedyret med størst utbredelse i verden. Man finner ulver i land som Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia, Pakistan, India, Kina, Mongolia, det meste av Europa, og i Canada og USA. Mange land har utryddet sine ulvebestander, men i noen av disse er den på vei tilbake etter konservering og endringer i bruk av land.

Ulven trenger vår hjelp

Ulven er strengt beskyttet under Bernkonvensjonen – eller Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, som er langversjonen av navnet. Gjennom den har Norge et ansvar om å bevare ulvebestanden og sikre den gode livsvilkår og sunne leveområder. Likevel tillater naturmangfoldloven lisensjakt på ulv for å holde bestandene nede på det politisk vedtatte nivået.

I januar 2022 kom en viktig dom i Oslo tingrett. Fellingen av ulv i de fire revirene Hornmoen, Rømskog, Bograngen og Slettås ble stanset etter at organisasjonene Noah, WWF og Foreningen Våre Rovdyr saksøkte staten. Staten har anket dommen. Ulvejakt har vært oppe i rettsvesenet flere ganger tidligere.

Greenpeace mener det er mulig å finne løsninger der vi kan ha både sunne rovdyrbestander og beitedyr, men det krever politisk vilje.

Vi trenger en kunnskapsbasert ulveforvaltning som sikrer den utrydningstruede ulven et sterkt vern. På samme måte som vi i Norge reagerer med avsky når løver, tigre og jaguarer skytes i sine leveområder, reagerer resten av verden med avsky på den norske ulvejakten. Det er ikke bra nok!

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

Vær med