Jonas Gahr Støre har lovet barnebarna å ta klimakrisa på alvor. Han har fortsatt en veldig lang vei å gå før han er i nærheten av å levere på det løftet.
Foto: Greenpeace/Johanna Hanno

SV har blitt enig med regjeringen om et nytt statsbudsjett for 2022. Det er noen lyspunkter for miljøet, selv om det fortsatt er langt igjen til en ny retning for Norge.

5 grønne, bra ting i budsjettet:

  1. Begrensninger på oljeletingen

SV har fått gjennomslag for at det ikke blir utlyst nye områder til oljeindustrien gjennom det vi kaller de nummererte konsesjonsrundene i 2022. Den neste ventede konsesjonsrunden ville vært den 26. i rekken. Dette er første gang en slik konsesjonsrunde stoppes. Samtidig er det viktig å vite at de nummererte rundene bare er én av to måter oljeindustrien får nye lisenser på. Den andre måten kalles Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO),  deler ut langt flere lisenser og er dessverre fortsatt i gang. Så dette er et lite skritt i riktig retning, men langt ifra noen slutt på oljeletingen. 

  1. Fortsatt skogvern

Regjeringen hadde opprinnelig foreslått å kutte 120 millioner kroner til frivillig skogvern. Dette kuttet ble heldigvis reversert. Men egentlig behøver skogen at vi bruker mye mer penger på å verne truet og verdifull skog. Det står skogeiere i kø for å få vernet skogen sin, så at regjeringen likevel ikke kutter i denne ordningen er helt på sin plass. 

  1. Dyrere for oljeindustrien å forurense

CO2-avgiften for oljeindustrien økes med 28 prosent. Både den tidligere regjeringen og Støre-regjeringen foreslo at CO2-avgiften skulle økes med 28 prosent. Problemet var at begge regjeringene ønsket å skjerme oljeindustrien, og foreslo å gjøre et unntak for den, ved at oljebransjens CO2-avgift bare ble økt med 15 prosent. Dette unntaket er nå borte. 

  1. Flere oljeprosjekter må gjennom Stortinget

Fram til nå har oljeprosjekter der utbyggingskostnadene overstiger 20 milliarder kroner blitt tatt til Stortinget for å åpne for debatt, og behandles demokratisk i parlamentet. Mindre dyre prosjekter har sluppet dette steget, og har kunnet bli godkjent direkte i departementene. Nå senkes grensen fra 20 til 15 milliarder, og med det vil flere oljeprosjekter måtte behandles grundigere, i Stortinget.  

  1. Fordelene til fossilbil bremses litt

Da regjeringen med Ap og Sp la fram sitt forslag til budsjett, hadde Sp-leder Vedum fått gjennom at all økning på CO2-avgifter for fossilbilister skulle veies opp med avgiftsletter andre steder. Problemet med dette er at vi da mister en del av de økonomiske insentivene for å ikke kjøre unødvendige turer. SV har fått gjennom at bare 50 prosent av denne økningen nå skal kompenseres i veibruksavgiften, heller enn Vedums fulle kompensasjon. Greenpeace skulle helst sett at det var ingen kompensasjon, men SV har i det minste fått bremset Vedums prosjekt noe.

SV har fått flere gode gjennomslag i budsjettet.
Foto: Greenpeace/Marthe Haarstad

5 grå, dårlige ting i budsjettet:

  1. Når ikke regjeringens eget klimamål

Statsbudsjettet kommer ikke til å kutte nok utslipp i 2022 for å være i rute til å nå regjeringens eget mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030. SV har riktignok fått gjennomslag for at budsjettet ikke kutter mindre enn den tidligere regjeringen Solbergs forslag, men dette er dessverre ikke nok. Det er hårreisende at statsbudsjettet ikke legger opp til å nå regjeringens egne klimamål.

  1. Oljepolitikken fortsetter i hovedsak som før

Selv om det ikke blir lyst ut noen 26. konsesjonsrunde neste år, har vi fortsatt TFO. 523 av de 545 nye tillatelsene oljebransjen har fått siden 2013, har kommet gjennom TFO. Før vi får gjort noe med denne utdelingsmekanismen, får vi ikke endret oljepolitikken nok, og får heller ikke oppnådd en rettferdig omstilling.

  1. Manglende marint vern

Ledende havforskere, inkludert det internasjonale havpanelet satt ned av Erna Solberg, konkluderer med at minst 30 prosent av havet må vernes innen 2030 for å sikre havet for framtiden. Dette er også det Greenpeace har krevd av regjeringen. I det nye budsjettet legges det kun opp til 10 prosent marint vern innen 2030, som er svært langt fra det havet trenger, og langt fra målet om 30 prosent vern som Norge har forpliktet seg til. 

  1. Lite konkret på omstilling

Det er et fint signal at Stortinget ber regjeringen legge til rette for realisering av storskala grønn hydrogenproduksjon. Samtidig er dette altfor lite, og for lite konkret for å sette i gang den enormt viktige, men vanskelige, rettferdige grønne omstillingen vi sårt trenger. Vi savner en økonomisk satsing på konkrete prosjekter, og vilje til å prioritere disse over videre oljeleting.

  1. Ingen økning i klimabistanden

Stockholm Environmental Institute har beregnet Norges årlige rettferdige klimabistand til hele 65 milliarder kroner. Dette er basert på utregning av hvor store klimagassutslipp vi har historisk ansvar for, og vår mulighet til å omstille og betale. Regjeringen Støre økte i utgangspunktet posten til 14 milliarder kroner, men dette er fortsatt for lavt. Dessverre økes ikke klimabistanden i budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV. 

BONUS: Utredninger

I budsjettavtalen SV har fått igjennom er det oppsiktsvekkende mange punkter som skal “utredes” eller “vurderes”. Disse gir noen positive signaler, men det er vanskelig å hoppe i taket av glede når man vet at de er lite forpliktende for Støre-regjeringen. Vi vil spent følge med på: 

  1. Utredning av omstillingsavgift for oljeindustrien, som skal brukes på ny, grønn industri
  2. Utredning av klimaavtale med oljebransjen
  3. Vurdering av ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp
  4. Utredning av “grønn folkebonus” der de som forurenser lite får penger tilbake
Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø i innboksen. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.

Vær med