Havet produserer halvparten av oksygenet på jorden, og mat til en milliard mennesker. Siden det absorberer kolossale mengder karbondioksid, er havet også et av våre beste forsvar mot klimaendringene.

Under havets urolige overflate, hundrevis av mil fra land, finnes det en verden med kjemper og jegere, eldgamle livsformer og tapte byer.

Disse havområdene, utenfor nasjonale grenser, er hjemmet til skapninger som er enda mer varierte enn i de tropiske regnskogene. Der finnes fjellkjeder som er enda høyere og bredere enn noe annet sted på planeten vår, og dyphavsgroper så dype at det ville vært plass til Mount Everest i dem. Havet er boltreplassen til hvaler, skilpadder, albatross og tunfisk på deres trekkruter rundt verden. 

Å beskytte disse naturlige vidundrene er simpelthen det eneste rette å gjøre. Men dette handler ikke bare om samvittighet. Det handler om overlevelse.

Havene våre er sterkere truet enn noensinne

Klimakollaps, overfiske, gruvedrift på havbunnen, oljeboring og plastforurensing legger et enormt press på vår blå planet. Knapt to prosent av verdens hav er beskyttet fra menneskers destruktive aktiviteter.

Minst 30 prosent av havet må beskyttes innen 2030. Skal vi greie det, må verdens land bli enige om en global havavtale i regi av FN. I august skal det holdes et nytt forhandlingsmøte om denne avtalen, som kan gi oss det juridiske rammeverket som trengs for å beskytte havområder i internasjonalt farvann.

Sammen med en voksende global allianse som jobber for å beskytte 30 prosent av havet har våre nordiske naboer trappet opp innsatsen. Finland, Sverige og Danmark støtter alle målet om 30 prosent vern, og de har etterlyst at FN-landende blir enige om en global havavtale i år. Men Norge skiller seg ut, og nekter å forplikte seg til havbeskyttelsen. Dette til tross for tydelige anbefalinger fra et forskerpanel som er nedsatt  av ingen ringere enn Erna Solberg.

Det indiske hav

I hjertet av Det indiske hav ligger det unike, men lite kjente økosystemet Saya de Malha-banken. Kun få meter under havoverflaten finner man en stor, grunn banke på størrelse med Sveits. Området huser den største sjøgressengen i verden. Det er et av de største karbonlagerne i internasjonalt farvann, samtidig som det er viktig for fantastiske arter som Pygméblåhval. Nå er området truet.

Langt til havs kan selskaper slippe unna med drap. Menneskerettighetsbrudd om bord på fiskebåtene er normalen som gjelder, og arbeiderne må ofte være ute til sjøs i flere måneder av gangen. Mattilgangen blir tatt fra lokale fiskere for å fôre en grådig industri som er villig til å gå over lik for penger. I dette naturlige karbonlageret skjer noen av de verste formene for destruktivt fiske. Det er et prekært behov for et juridisk rammeverk som kan beskytte områder i internasjonalt farvann. Vi krever et nettverk av marine verneområder, beskyttet mot menneskelige inngrep, som minst dekker en tredjedel av havet innen 2030. Det er dette forskerne anbefaler om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene og samtidig gi livet i havet sjansen til å hente seg inn fra de mange truslene det utsettes for. Skal vi verne så store områder av havet trenger vi en global havavtale som gjør det mulig å etablere marine verneområder i internasjonalt farvann.

Klimakollapsen endrer allerede Det indiske hav, og påvirker med det både lokalsamfunn og livet i havet. Og uten en sårt trengt global havavtale finnes det ikke lover og regler som gjør mulig å stoppe plyndringen og utnyttelsen av havet.

I år lanserer vi en ekspedisjon til Saya de Malha-banken

Vi har et banebrytende oppdrag, hvor vi skal studere dette viktige, men lite undersøkte økosystemet. Saya de Malha er et prakteksempel på et område som vil kunne beskyttes av en global havavtale. Vi forsker på det unike livet her, noe som kan bane vei for at disse områdene skjermes mot menneskelig aktivitet. Vi skal samarbeide med kystsamfunn for å vise fram de positive effektene vern av viktige havområder kan ha for kystsamfunn. Vi skal jobbe sammen for å konfrontere fiskeindustrien som tømmer havet for liv.

Alle trengs om bord

Vi er her for å vise hvordan vi kan beskytte havet og for å kreve at regjeringer verden over går sammen for å gjøre det. Her hjemme betyr det at vi må få den norske regjeringen til å slutte å stå i veien for en modig redningsplan som havet vårt trenger. Vi trenger en sterk, global havavtale som gjør det mulig å beskytte 30 prosent av havet innen 2030.

Vær med ×