
Gruvedrift på havbunnen er gambling med livet i havet og setter havets karbonlagringsevne, matsikkerhet og uoppdagede arter på spill. Les om tre norske selskaper som gambler med Arktis i kappløpet mot bunnen.
Gå direkte til:
Norge har åpnet et område på størrelse med Italia for gruvedrift på havbunnen, og det er allerede selskaper som lobber hardt for å sikre seg lisenser til denne destruktive industrien.
Heldigvis er motstanden sterk, og i slutten av 2024 vant vi en viktig delseier. SV fikk regjeringen med på at det ikke skal deles ut noen lisenser til gruvedrift på havbunnen i denne regjeringsperioden. Nå har vi sjansen til å sørge for at denne delseieren blir spikeren i kista for gruvedrift på havbunnen.
LES OGSÅ: Alt du må vite om gruvedrift på havbunnen
1. Loke Marine Minerals

Loke Marine Minerals har hentet navnet sitt fra guden Loke i norrøn mytologi, kjent som en som lurer de andre gudene og skaper kaos. Selskapet ledes av den tidligere oljemannen Walter Sognnes, som har uttalt til Finansavisen at han startet med gruvedrift på havbunnen fordi han “ville gjøre noe grønt” før han gikk av med pensjon.
Lokes partnere inkluderer våpenprodusenten Kongsberg Gruppen ASA, i tillegg til offshoreselskapene TechnipFMC Plc og Wilh. Wilhelmsen Holding ASA.
Se Greenpeace sin konfrontasjon med Walter Sognnes i London her:
Loke vil bli størst i verden på havbunnsmineraler
Loke Marine Minerals vil ikke bare drive med mineralutvinning på havbunnen i Arktis, de vil bli størst i hele verden på havbunnsmineraler. I 2023 kjøpte de to letelisenser i Clarion Clipperton-sonen i Stillehavet av våpenselskapet Lockheed Martin UK. Her leter de etter mangannoduler, som de vil utvinne på tross av massive protester fra urbefolkning, forskere og sivilsamfunn.
Selskapet vil utvinne manganskorper i Arktis
I Arktis er selskapet interessert i å utvinne manganskorper. Disse finnes på sjøfjell, og utvinningen av slike mineraler kan sammenlignes med åpne dagbrudd på land. Foreløpig finnes teknologien som skal brukes til utvinning kun på tegnebrettet, og det vil kreve enorme investeringer i både kartlegging og teknologiutvikling for i det hele tatt å gjøre det mulig å utvinne mineraler herfra.
Sårbare marine økosystemer på sjøfjellene i Arktis
Naturen på sjøfjellene i Norskehavet og Grønlandshavet er dårlig kartlagt, men på de fjellene som er beskrevet av forskere, er det identifisert flere ulike typer sårbare marine økosystemer (VMEs), som svampskoger og dyphavskoraller.
Mange dyphavsarter kjennetegnes av at de vokser og reproduserer seg ekstremt sakte, noe som gjør dem sårbare for inngrep. Havforskningsinstituttet anslår for eksempel at blomkålkorallen vil bruke 50 000 år på å reetablere seg etter én manganskorpegruve. Til sammenligning er det omtrent 50 000 år siden det moderne mennesket begynte å etablere seg i Europa, på bekostning av neandertalerne.
Loke påvirkes av protestene mot gruvedrift på havbunnen
Selv om Loke Marine Minerals har store selskaper som partnere, er det tydelig at den store motstanden mot gruvedrift på havbunnen stikker kjepper i hjulene for selskapet. I et intervju i Stavanger Aftenblad om at selskapet trenger mer penger, innrømte Sognnes at protestene våre gjør det vanskelig å finne nye investorer. Det viser at det nytter å avkle Sognnes og gruvelobbyens grønnvasking.
LES OGSÅ: Protest mot selskapet Loke Marine Minerals (se video fra protesten over)
2. Green Minerals
Green Minerals er det eneste av de norske dyphavsgruveselskapene som er børsnotert. De opplevde et kraftig fall i aksjekursen etter at det ble satt en stopper for første konsesjonsrunde. I januar 2025 byttet de ut sin administrerende direktør Ståle Monstad med tidligere styremedlem Øivind Dahl-Stamnes.
Allerede før denne delseieren kan ting tyde på at selskapet har slitt med finansieringen – i slutten av november 2024 gikk selskapet ut og ba om at gruveindustrien skal ha lavere standarder for geologisk kartlegging til havs enn den som finnes på land. Årsaken: landbaserte standarder vil ikke være lønnsomme.
Green Minerals samarbeider med kontroversielle selskaper

Green Minerals samarbeider med Seabird Exploration Norway AS, RiserTec Ltd, Oil States Industries og Soil Machine Dynamics Ltd. De to sistnevnte er også knyttet til kontroversielle prosjekter andre steder.
Oil States Industries er involvert i The Metals Company sitt hodeløse NORI-prosjekt, som de forsøker å bruke som en brekkstang for gruveindustrien i internasjonalt farvann.
The Metals Company forsøker å true landene i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) med å søke om utvinningstillatelse, selv om det ikke finnes noen reguleringer for denne aktiviteten og stadig flere land ønsker et midlertidig forbud mot industrien. Greenpeace har gjentatte ganger konfrontert The Metals Company over den uansvarlige praksisen deres, blant annet da aktivister aksjonerte mot et av skipene deres i Stillehavet i november 2023.
Soil Machine Dynamics Ltd leverte gruvemaskiner til det kontroversielle Solwara 1-prosjektet, hvor selskapet Nautilus Minerals endte med å slå seg selv konkurs og etterlate Papua Ny-Guinea med en gjeld på over 120 millioner dollar. Green Minerals har også rapportert at de har en avtale med et annet selskap om å kjøpe en letelisens i Clarion Clipperton-sonen i Stillehavet.
Selskapet vil starte med gruvedrift allerede i 2028
Green Minerals planlegger å utvinne kobber fra hydrotermiske sulfider på havbunnen i Arktis, og planlegger å starte mineralutvinning allerede i 2028. Forekomstene de er interessert i å utvinne, dannes av hydrotermiske systemer, hvor veldig varmt vann strømmer opp fra havbunnen og danner skorsteinsstrukturer.
Slike skorsteiner er veldig sjeldne globalt, og er klassifisert som sårbare marine økosystemer (VMEs) av FN. Disse er ikke bare fulle av mineraler – de skaper også oaser av liv i dyphavet, hvor tilgang på både næring og varme er dårlig.
Forskere tror at livet på jorda kan ha oppstått i en slik hydrotermisk skorstein. Det har blitt forsket lite på disse økosystemene, noe som gjør gruvedrift ekstra risikabelt. Hvis Green Minerals får tilgang på disse naturområdene, risikerer vi å miste arter før de er beskrevet – arter som i verste fall ikke finnes noen andre steder på planeten.
LES OGSÅ: Rapport: Naturen i Arktis som trues av gruvedrift på havbunnen
Hevder at gruvedrift på havbunnen er en god idé
Green Minerals snakker ofte om at gruvedrift på havbunnen er en god idé fordi inngrepene er geografisk små sammenlignet med gruver på land, og sammenligner gjerne inngrepene med fotballbaner.
En bedre sammenligning er kanskje brønner. Hvis du ødelegger den eneste brønnen som et helt samfunn er avhengig av, ødelegger du livsgrunnlaget til dette samfunnet, og det finnes ingen garantier for at de som var avhengige av brønnen, finner en ny.
Green Minerals glemmer også hvor viktig biologisk mangfold og selv bitte små arter er – også for mennesker. Små arter er nemlig maten til mye av det mennesker spiser, som fisk og skjell. De lagrer enorme mengder karbon i sedimentene på havbunnen. I tillegg kan de små artene hjelpe oss med å utvikle medisiner og annen teknologi – for eksempel hurtigtester for Covid-19.
LES OGSÅ: 8 misforståelser om gruvedrift på havbunnen
3. Adepth Minerals

Adepth Minerals har sikret seg store tildelinger med statlige forskningsmidler, og er involvert i både Eco-Safe Ridge Mining Project og EMINENT – to forskningsprosjekter som blant annet utvikler teknologi for gruvedrift på havbunnen.
Selskapet samarbeider tett med de to offshoreselskapene Deep Ocean Group og Seabed Solutions. Adepth Minerals er interessert i å utvinne kobber fra havbunnen.
Vil at skattebetalerne skal betale mer for mineralutvinning på havbunnen
I tillegg til å bruke store mengder av fellesskapets ressurser på teknologiutvikling gjennom ulike forskningsprosjekter har Adepth Minerals nylig bedt om at skattebetalerne skal ta en enda større del av regninga for planene deres om å rasere havbunnen.
I august 2024 tok selskapets grunnlegger Hans Petter Klohs til orde for at staten betaler for å kartlegge både geologi og biologi på havbunnen. Ikke nok med det: Klohs var langt mindre entusiastisk når det ble snakk om hvilke skatteordninger som eventuelt kunne dekket inn kostnadene.
Adepth vil altså ikke bare at staten skal sponse mer naturødeleggelse, slik som oljenæringa nyter godt av. De vil helst slippe å betale så mye tilbake hvis de mot alle odds klarer å starte en lønnsom gruve.
LES OGSÅ: Protest mot selskapet Adepth Minerals
Selskapet vil ikke følge arbeidsmiljøloven
Adepth Minerals vil ikke bare sende regninga for naturødeleggelsen til skattebetalerne. De vil også slippe å følge arbeidsmiljøloven, og skriver til Energidepartementet at «Dette vil være en «show-stopper for hele havbunnsmineralsektoren». Det samme skriver Green Minerals.
Årsaken er at de planlegger virksomheten sin så langt fra land at det ikke er mulig å transportere de ansatte med helikopter til og fra turnusen, slik som er vanlig i olje- og gassnæringa.
Ny rapport om selskapene som vil starte med gruvedrift på havbunnen i Arktis
Greenpeace slapp høsten 2024 rapporten «Gambling with the deep sea – Those betting on mining the Arctic», om selskapene som vil starte med gruvedrift på havbunnen i Arktis:
Du kan lese sammendraget av rapporten på norsk her.
Rapporten avslører hvordan gruveselskaper, investorer og den norske regjeringen hittil har jobbet for å sette i gang denne nye, uprøvde industrien – en rotete prosess som har vakt reaksjoner internasjonalt.
I tillegg til Loke Marine Minerals, Green Minerals og Adepth Minerals, kan du lese om noen av de andre selskapene som har uttrykt interesse for gruvedrift på havbunnen i Arktis.

Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.
Vær med