Denne uken gjenopptas FN-forhandlingene om en global havavtale. Norge må gå foran for å sikre en sterk avtale som kan nå målet om å verne minst 30 prosent av havet innen 2030.
På FNs biomangfoldstoppmøte i Montreal i desember 2022 ble verden enig om å beskytte minst 30 prosent av naturen, både til lands og til vanns, innen 2030. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kalte avtalen “en fantastisk julegave til kloden”.
Norge må følge opp det som har blitt omtalt som en “Parisavtale for naturen” med å støtte en sterk global havavtale og sikre at vi beskytter 30 prosent av havet. Den globale havavtalen er en FN-traktat som skal forvalte såkalt internasjonalt farvann. Internasjonalt farvann dekker 2/3 av verdens havområder, eller nesten halve jordkloden. I dag er mindre enn 1 prosent av disse havområdene vernet.
Havet er hjem for millioner av dyrearter, gir mat til over en milliard mennesker, produserer halvparten av alt oksygenet vårt – og hjelper oss med å bremse klimaendringene. Men verdenshavene våre er i ferd med å bli ugjenkjennelige. De tømmes for liv og fylles med plast, og trues av oljeplattformer og gruvedrift. Derfor er det helt avgjørende at en sterk global havavtale kommer på plass nå.
LES OGSÅ: Seier: FN enige om en global havavtale
Norge må gå foran
Norge er i dag en del av en internasjonal høyambisjonskoalisjon for å beskytte livet i havet, og statsminister Jonas Gahr Støre er leder av det internasjonale havpanelet. Dette panelet har også påpekt viktigheten av å verne minst 30 prosent av havet.
– Livet i havet er i dag i en krise. Overfiske, klimaendringer og forurensning truer livet i havet, og forskerne er samstemte om at minst 30 prosent av verdens havområder må vernes for å ta vare på livet i havet. Nå må Norge gå foran, og sørge for at den globale havavtalen gjør det mulig. Norge må sørge for at det blir enklere og mer effektivt å beskytte havområder i internasjonalt farvann, sier Halvard Raavand, rådgiver i Greenpeace Norge.
Ingen tid å miste
Målet var å ferdigforhandle den globale havavtalen i 2022, men forhandlingene strandet gang på gang. Vi har ikke tid til flere forsinkelser. Når vi nå går inn i siste fase av den femte forhandlingsrunden, må Norge strekke seg langt for å møte kravene til flere utviklingsland om finansiering, kompetansebygging og en rettferdig fordeling av marine genetiske ressurser.
Som en del av høyambisjonskoalisjonen, og som et rikt land, må Norge gå foran for å sikre en rettferdig ansvarsfordeling når den globale havavtalen skal ferdigforhandles. Norge må legge penger på bordet for å sikre finansieringsmekanismer og bidra til å bygge opp forvaltningskompetanse i andre land.
Våre krav til en sterk havavtale
Havet trenger en avtale som gjør det mulig å beskytte de mest sårbare delene av det fra klimaendringer, oljeboring, overfiske, skadelig gruvedrift og plastforurensning. En sterk havavtale vil gi havet en sjanse til å komme seg til hektene igjen.
Våre krav til havavtalen:
- Den må være i stand til å etablere strengt beskyttede marine verneområder i internasjonalt farvann, hvor aktiviteter som destruktivt fiske og gruvedrift på havbunnen er forbudt.
- Partskonferansen (COP) opprettet av avtalen må ha mandat til å forby alle potensielt skadelige aktiviteter, inkludert fiske, innenfor vernede områder.
- COP må også kunne ta beslutninger basert på flertallsvoteringer, i stedet for å være avhengig av konsensusbeslutninger. Dette for å unngå at enkeltland stopper eller blokkerer fremgang.
Slik kan du engasjere deg for havet
- Signer! Havet behøver din stemme. Ved å skrive under står du sammen med millioner av mennesker over hele verden som krever en sterk global havavtale, som verner havet fra skadelig menneskelig aktivitet.
- Spre ordet! Fortell venner og kjente hvor viktig det er at vi oppnår en sterk global havavtale, og/eller del innhold i sosiale medier.
- Les mer om hva vi gjør for å beskytte havet
