Forhandlingene om en global havavtale strandet. Nå er forhandlingene utsatt på ubestemt tid, men Greenpeace fortsetter kampen for livet i havet.

I slutten av august kom nyheten fra New York om at verdens ledere nok en gang har mislyktes i å bli enige om en global avtale som kan redde verdenshavene. Dette skjer etter at forhandlingene i vår også brøt sammen. Les mer om det her.

LES MER: Seier: FN enige om en global havavtale

Norge levde ikke opp til forventningene våre

Siden praten om en global havavtale begynte for ikke mindre enn 18 år siden (!) har prosessen smøget seg framover. Over 100 land, inkludert Norge, har sluttet seg til en selvutnevnt “høyambisjonallianse” som stiller seg bak kravet om at minst 30 prosent av verdenshavene vernes innen 2030, og som til og med har lovet å få til en global havavtale i 2022. 

Les også: Å beskytte havet er å beskytte mennesker

Vår delegasjon, som var til stede i FNs hovedkvarter i New York under forhandlingene, ble vitne til at Norge ikke levde opp til våre forventninger til et medlem av høyambisjonsalliansen. Selv om vi etter år med press har flyttet Norge i riktig retning, bidro ikke Norge konstruktivt da delegatene satte seg fast i diskusjoner om deltaljspørsmål om finansiering mens det bare gjenstod noen timer av forhandlingene.

Greenpeace fortsetter presset for å sikre en global havavtale i 2022

Havforskerne er enige om at minst 30 prosent av verdenshavene må vernes innen 2030 for hjelpe havet i møte med naturkrisa. Dette målet kalles også 30×30. Havet og dets unike biologiske mangfold sliter med trusler fra plastforurensning, overfiske, havforsuring, olje- og gassutvinning, samt nye næringer som gruvedrift til havs.

For å kunne verne så store havområder, trenger vi desperat en global havavtale som gjør det mulig å opprette marine verneområder i det som kalles internasjonalt farvann. Disse havområdene dekker over to tredjedeler av havet, eller nesten halve jordkloden.

Vi fortsetter nå presset. Vi krever at Norge, og andre land av høyambisjonsalliansen for havet, tar ansvar for at forhandlingene gjenopptas og avsluttes innen utgangen av 2022. Som leder av det internasjonale havpanelet har Jonas Gahr Støre og Norge er særskilt ansvar – nå gjelder det.

Hvorfor fortsetter vi kampen for havet?

Vi kommer aldri til å godta at lederne våre nedprioriterer det som utgjør 71 prosent av jordas overflate, vårt største karbonlager og kilden til mat og inntekt for over en milliard mennesker. Vi kommer aldri til å godta at de de setter økonomiske hensyn framfor økologiske, og tar økosystemene våre hinsides all redning, og fratar den kommende generasjonen retten til en levende jord.