Arktis er på et vippepunkt

Vi oppfordrer klima- og miljøministeren til å gjennomføre 30×30-målet og posisjonere Norge som en global leder innen marint vern. Dette gjelder både internasjonalt – gjennom havrettsavtalen og internasjonale forhandlinger, og nasjonalt, i våre egne kyst- og havområder. 

Vi krever at den norske regjeringen:
Legger fram internasjonale forslag til verneområder: Norge må fremme ambisiøse forslag til nye verneområder i internasjonale havområder og sikre nødvendig finansiering til forvaltning.

Leder an i internasjonale allianser for 30×30: Regjeringen må aktivt støtte og samarbeide med andre land for å sikre at vi når det globale målet om 30 prosent vern av verdenshavene innen 2030.

Sikrer reelt vern og effektiv overvåking: Marine verneområder må ikke bare eksistere på kartet. Vi krever bindende forvaltningsplaner og streng overvåking for å sikre at økosystemene faktisk beskyttes. 

Styrker tiltakene i norske havområder: Selv om Norge har forpliktet seg til internasjonale mål, sakker Norge akterut i vernearbeidet. Skal vi nå målet om 30 prosent beskyttelse, må regjeringen levere flere forslag til vern, og  konkrete tiltak og restriksjoner som effektivt beskytter sårbare områder mot industriell påvirkning i praksis.

Støtt opp om et globalt moratorium mot gruvedrift på havbunnen: Nå som Norge har skrinlagt planene om gruvedrift på havbunnen i egne farvann, er tiden kommet for å ta steget inn i internasjonalt lederskap for havet. Det eneste ansvarlige alternativet er et globalt midlertidig forbud mot denne destruktive industrien, et forslag som allerede støttes av 40 stater.

Vår livline: Havet er Norges viktigste ressurs og planetens hjerte og lunger. Det produserer omtrent halvparten av jordens oksygen, regulerer klimaet og huser et enormt artsmangfold. Nå er dette livsviktige systemet under hardt press.

Klimakrisen: Ingen steder på jorda skjer klimaendringene raskere enn i Arktis. Havtemperaturene stiger raskere enn noen gang, og havet blir surere som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Dette truer alt fra plankton til fiskebestander.

Naturkrisen: Tap av leveområder, forurensning og industri ødelegger den økologiske balansen og selve grunnlaget for framtidig verdiskaping og liv langs kysten.

Mangel på reelt vern: I dag er store deler av de åpne havområdene uten beskyttelse, og mange norske verneområder mangler tilstrekkelig vern mot skadelig aktivitet. Forskningen bak Naturavtalen er tydelig – vi må beskytte 30 prosent av naturen på land og til havs innen 2030, dersom vi skal ha sjans til å stoppe naturkrisen. Skal vi nå  30×30-målet, må vi handle raskt.

Hva går Arktis-ekspedisjonen ut på?
Ved hjelp av et forskningsskip og anerkjente forskere skal vi dokumentere dypets underverker med spesialiserte kameraer på dyp ned mot 3 000 meter. Funnene vil bli delt via direktesendte dykk, såkalte divestreams, og brakt inn i klasserom. Målet er å spre kunnskapen om den fantastiske dyphavsnaturen  til millioner av mennesker.

Hvorfor leier Greenpeace inn et eksternt skip for dette oppdraget?
Forskning på 3 000 meters dyp krever svært spesialisert teknologi som vår nåværende flåte ikke besitter. Et eget, toppmoderne og klimanøytralt forskningsskip for Greenpeace er allerede under planlegging.

Hvorfor fokuserer Greenpeace spesifikt på Arktis?
Arktis er planetens «tidlige varslingssystem» og regulerer det globale klimaet. Hensynsløse myndigheter og selskaper forsøker å gjøre denne sårbare naturen til en scene hvor geopolitikk skal utspilles. Men den mest verdifulle ressursen i Arktis er den ville naturen og de økosystemtjenestene den gir oss. Derfor er vi på plass for å forhindre at Arktis utnyttes for kortsiktig profitt.

Hva har Greenpeace oppnådd i norske deler av Arktis?
I 2024 og 2025 klarte vi, gjennom massive protester og offentlig mobilisering, å stoppe planene om gruvedrift på havbunnen i norske farvann fram til 2029. Vi har nå en unik mulighet til å få gjennom langvarig beskyttelse av Arktis. 

Dette er ikke første gang Greenpeace kjemper for å ta vare på den sårbare naturen i Arktis. Høsten 2022 klarte vi å stoppe Equinors planer om å etablere Wisting, verdens nordligste oljefelt.

Hvordan henger dyphavet, det åpne hav og FNs havavtale sammen?
Internasjonale farvann dekker omtrent to tredjedeler av verdenshavene, og beskyttelsen av naturen der har vært svak og fragmentert fram til nå. En stor del av dette er det sårbare dyphavet. Med den globale havavtalen, som trådte i kraft 17. januar 2026, kan store verneområder nå etableres for første gang. Dette er avgjørende for å nå målet om 30 prosent beskyttelse innen 2030, i tråd med de vitenskapelige anbefalingene.