Greenpeace har for første gang ledet en unik dyphavsekspedisjon til Arktis. Sammen med anerkjente forskere har vi utforsket livet i det arktiske dyphavet. Dette er en av jordas siste uoppdagede villmarker, og vi er veldig begeistret over det vi har funnet. Blant annet er forskerne om bord ganske sikre på at de har oppdaget flere helt nye, hittil ukjente arter!


Vi har vært ute i en måned i et område kalt Smutthavet (Banana Hole) mellom fastlandet, Jan Mayen, Grønland og Svalbard. Med roboter har vi dykket flere tusen meter ned til undervannsvulkaner og varme kilder – steder enkelte forskere mener at selve livet på jorda oppsto. 

Direktesendingene fra det arktiske dyphavet har nådd hundretusenvis av seere. Engasjerte skoleklasser ringte inn direkte på video til forskningsskipet. Sammen med forskerne svarte vi på spørsmål om havets dyp.

Vi har gjennomført tidenes dypeste protest, på 2 300 meters dyp, og har sikret over 100 timer med høyoppløselig video av sårbare økosystemer. Disse unike bildene skal vi nå dele med verden.

Fant nye arter i dyphavet i Arktis

Dr. Paco Cárdenas om bord på forskningsskipet under Greenpeace-ekspedisjonen i Arktis 2026. © Solvin Zankl / Greenpeace
– Vi finner noe nytt hver eneste gang vi dykker! Blant de 400 svampprøvene har vi allerede identifisert minst tre potensielt nye arter, sier dr. Paco Cárdenas. Han er forsker ved Evolusjonsmuseet ved Uppsala universitet og ekspert på dyphavssvamper.
© Solvin Zankl / Greenpeace

Forskerne om bord har konsentrert seg om sårbare og ubeskrevne arter i området. Prøvene skal analyseres i detalj etter ekspedisjonen, men forskerne er allerede ganske sikre på at de har oppdaget flere helt nye svampearter.

Dette er veldig spennende biologiske funn. Svamper fungerer som havets egne renseanlegg og har eksistert i over 600 millioner år – de er eldre enn både trær og dinosaurer.

Dr. Anne Helene Tandberg om bord på forskningsskipet under Greenpeace-ekspedisjonen i Arktis 2026.
Resultatene fra denne og tidligere ekspedisjoner viser at disse havområdene både er sårbare og biologisk verdifulle, sier dr. Anne Helene Tandberg, forsker ved Universitetsmuseet i Bergen.
© Christian Åslund / Greenpeace

– På denne ekspedisjonen har vi kartlagt og dokumentert sårbare økosystemer som kan vernes etter den norske havvernloven. Det tar naturlig nok tid å få ut vitenskapelige publikasjoner. Likevel viser resultatene fra denne og tidligere ekspedisjoner at disse havområdene både er sårbare og biologisk verdifulle, sier dr. Anne Helene Tandberg, forsker ved Universitetsmuseet i Bergen.

– Sammen med forskerkollegene våre skal vi publisere resultatene om økosystemene og nye arter. Jeg håper at informasjonen om disse økosystemene vil tas i bruk av den norske forvaltningen, sier hun.

Jubel da dumboblekksprut dukket opp i dypet

Dumboblekksprut ved Lokeslottet i Arktis
Dumboblekksprut ved Lokeslottet, et fantastisk område i Arktis med undersjøiske vulkaner.
© Greenpeace

Vi feirer funnene av de nye artene. Jubelen var likevel størst da forskerne møtte ekspedisjonens uoffisielle maskot: en levende dumboblekksprut!

Gruvedrift på havbunnen kan ødelegge økosystemer i Arktis for alltid

Funnene setter den pågående debatten om gruvedrift på havbunnen i et nytt lys. Arktis endrer seg raskest i verden på grunn av issmelting, men er dårligst beskyttet. I dag er mindre enn to prosent av arktiske havområder beskyttet. Dyphavet utgjør planetens største økosystem – det regulerer klimaet og holder kretsløpet på jorda i gang.

Industrielt press her er en trussel som kan akselerere klimaendringene og ødelegge unike habitater for alltid.

LES OGSÅ: Beskytte Arktis – hvorfor og hvordan? Sju spørsmål og svar

Kart over området i Arktis som Greenpeace og forskerne skal utforske under ekspedisjonen i mai og juni 2026.
Vi har vært på en månedlang ekspedisjon i et område kalt Smutthavet (Banana Hole) mellom fastlandet, Jan Mayen, Grønland og Svalbard.
© Greenpeace

Heldigvis har ikke gruveindustrien begynt å rasere havbunnen ennå. Nå har vi en sjelden mulighet til å stanse en miljøkatastrofe før den starter. Vi har stoppet dem før. Norge har stanset all letevirksomhet i Arktis fram til slutten av 2029.

Greenpeace vil bruke bevisene og funnene fra ekspedisjonen til å rette søkelyset mot disse sårbare økosystemene. Vi krever at politikerne etablerer marine verneområder og sikrer langvarig vern av det arktiske dyphavet.

Det er på høy tid at de lytter til vitenskapen og beskytter dyphavet!


Bildet med teksten: Beskytt det arktiske dyphavet. SIGNER NÅ.
Signer: Beskytt Arktis og havet

Det norske folk ønsker å ta vare på Arktis for framtiden. Signer og krev at regjeringen sikrer vern av den arktiske dyphavsnaturen.

Vær med