28. oktober klokka 10.00 offentliggjør Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) sin dom i klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis, det såkalte Klimasøksmål Arktis.
Klagen er en fortsettelse av klimasøksmålet som gikk gjennom det norske rettssystemet fra 2016 til 2020, og handler om oljeleting i Arktis.
Tapte i Høyesterett, klagde inn staten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)
Greenpeace og Natur og Ungdom klagde inn den norske staten til EMD etter at organisasjonene tapte saken i Høyesterett. Med seg som klagere fikk de også seks unge klimaaktivister. Domstolen befinner seg i Strasbourg og er Europas øverste menneskerettighetsdomstol.
– De siste årene har vi sett store fremskritt for klimaet i domstolene, både i Norge og i internasjonale domstoler. Vi tror og håper på et resultat som tar oss nærmere et levelig miljø, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Viktig klimadom i EMD om Sveits
– Siden vi gikk til domstolene for første gang for nesten ti år siden, har en hel generasjon måtte vokse opp med mer ekstreme klimaendringer. Vi håper dommen fra EMD blir et vendepunkt, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
I april 2024 fastslo EMD for første gang at en stats manglende klimatiltak utgjør et brudd på menneskerettighetene. I saken ble Sveits dømt for å ha unnlatt å beskytte eldre kvinner, som er særlig sårbare for klimaendringer. Saksøkerne mener Norge er ansvarlig for klimagassutslipp som følge av forbrenningen av olje og gass utvunnet på norsk sokkel.
Sammen med Klimaseniorinnen er vår dom et viktig skritt for å sikre menneskerettigheten til klimabeskyttelse ved å holde fossile brensler i bakken, for nåværende og fremtidige generasjoner.
Mer om klimasøksmålet og EMD
Hva er Klimasøksmål Arktis?
I 2016 delte den norske regjeringen ut ti nye oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde, lengre nord enn noensinne før. Grunnlovens paragraf 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima.
Klimaforskningen er klar: Vi har funnet mer olje og gass enn verden har råd til å forbrenne om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.
Nye oljefelt i Arktis er ikke forenlig med hverken klimamål eller menneskerettigheter. Sammen med Natur og Ungdom bestemte vi oss derfor for å ta i bruk rettsmidler for å kreve vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig miljø, gjennom Klimasøksmål Arktis.
Hvordan gikk det med klimasøksmålet?
Klimasøksmålet mot staten gikk tre runder i det norske rettssystemet mellom 2016 og 2020. Vi vant ikke fram i Høyesterett. Greenpeace, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister sendte deretter en formell klage til EMD i Strasbourg.
Vi mener at den norske statens oljepolitikk er i strid med menneskerettighetene våre under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
De individuelle saksøkerne bak klimaklagen i EMD er Ella Marie Hætta Isaksen, Ingrid Skjoldvær, Gaute Eiterjord, Gina Gylver, Lasse Eriksen Bjørn og Mia Chamberlain.
Hva er EMD, eller Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?
EMD står for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og er en internasjonal domstol som dømmer i saker der stater blir klaget inn for å ha brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Domstolen ble opprettet i 1959 og er Europas øverste menneskerettighetsdomstol. Den ligger i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet. Avgjørelsene til EMD er bindende for statene.
Hva er EMK?
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er en internasjonal avtale inngått av de 46 medlemslandene i Europarådet. Konvensjonen har som formål å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.
Hva har Klimasøksmål Arktis å gjøre med det nye klimasøksmålet til Greenpeace og Natur og Ungdom?
Det nye klimasøksmålet som nå pågår i det norske rettssystemet, bygger på det første. Selv om vi tapte Klimasøksmål Arktis i Høyesterett, vant vi en delseier: Retten slo fast at nye oljeprosjekter må ta høyde for globale klimavirkninger, altså hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til også når den forbrennes i utlandet. Dette ansvaret prøver staten å unngå.
Derfor tok vi og Natur og ungdom staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål. Du kan lese mer om det nye klimasøksmålet her.
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
Vær med
