Grønnvasking

Forurensende og uetiske bedrifter bruker store penger og kommunikasjonstriks for å fremstå som bærekraftige. Grønnvasking er når slike selskaper skaper positive, grønne assosiasjoner til merkevaren sin, til tross for at det de driver med er miljøskadelig.

Guide til grønnvasking

Emma Thompson on board the Greenpeace Rainbow Warrior in Venice supports the European Citizens’ Initiative (ECI) to ban fossil fuel advertisements and sponsorships in the European Union holding a banner against greenwashing.

Beitostølen i november 2022: Sammen med aktivister fra Greenpeace protesterer den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad mot at Equinor sponser skisporten, såkalt sportsvasking.

Problemet med grønnvasking

Grønnvasking er et problem fordi det skaper et falskt inntrykk av det grønnvaskede selskapet eller bransjen ikke er en del av problemet. I verste fall fremstår et forurensende eller uetisk selskap som miljøvennlig og en del av klimaløsningen. Målet med grønnvasking er å skape sympati og legitimitet i befolkningen ved å fremstille selskapet eller bransjen i et positivt lys.

Et selskap eller en bransje som hovedsakelig driver med fossil energi kan for eksempel gi inntrykk av at de er et grønt selskap som satser på fornybar energi. Dette kan gjøres ved å kun fokusere på den lille prosentandelen fornybarprosjekter de eier i reklamer og i visuell profil, eller ved å utelate den miljøskadelige virksomheten som selskapet er involvert i utenlands.

Når oljeselskapet Equinor sponser norsk skisport og får logoen plassert svært synlig i løypa og på utøvernes drakter, er dette et eksempel på grønnvasking. Fossil energi som kull, olje og gass er den største årsaken til klimaendringene, som blant annet ødelegger skiføret. Når en stat eller et selskap arrangerer eller sponser en sportsbegivenhet for å avlede oppmerksomheten fra kritikkverdige forhold, kaller vi det «sportsvasking».

Store forurensende eller uetiske selskaper er gjerne virksomheter med stor økonomi. Midlene de bruker på PR og kommunikasjonskampanjer kan sjeldent matches av andre aktører. Det kan være vanskelig å utforde et grønnvasket narrativ, særlig om dette har fått satt seg over tid gjennom stadig nye kommunikasjonskampanjer.

Selskaper innen olje, kull og gass, bilbransjen, luft- og sjøfart og kjøttindustrien bruker reklame og sponsoravtaler som en avledning fra de klimaødeleggende virksomhetene sine, mens produktene og tjenestene deres ødelegger liv og fører oss dypere inn i klimakrisen.

Om ikke produksjonen og forbruket vårt av fossile brensler og kjøtt reduseres og endres betraktelig, vil det få dramatiske konsekvenser for skogene, artsmangfoldet, jorda, vannet og klimaet. Selv om forskere for lengst har slått fast at fossile brensler og kjøtt påvirker klimaet negativt, kjøper selskapene seg innflytelse og godvilje gjennom omfattende reklamekampanjer. Det er på tide å ta et oppgjør med skadelig reklame.

Fossil energi tar årlig livet av like mange mennesker som tobakksindustrien, og kjøttforbruket vårt er skadelig for helse, natur og klima. Likevel får både fossil- og kjøttindustrien reklamere fritt i Norge. Greenpeace ønsker å få slutt på skadelig reklame.

Hva vi gjør med grønnvasking

Greenpeace jobber med å synliggjøre grønnvasking og avkle fossilindustriens mange PR-kampanjer. Gjennom aksjoner og informasjonsspredning viser vi hvordan forurensende, miljøødeleggende selskaper forsøker å kjøpe seg et godt rykte gjennom sponsing av idrettsarrangementer, utøvere og klubber, kulturliv, festivaler og konserter. Noen selskaper sikter seg spesifikt inn på barn og ungdom i sine sponsorkampanjer.

Selskaper med forurensende eller uetisk virksomhet som selger seg inn som grønne og bærekraftige i reklamer, er uredelige. Derfor møter vi disse reklamene med kreativ motstand som ad-busting, eller andre former for avsløring av villedende markedsføring.

Fossilindustrien har fått lov til å drive med både grønnvasking og sportsvasking altfor lenge. Derfor jobber vi for et reklame- og sponsorforbud for fossilselskaper. Vi følger blant annet opp de verste reklamene, for å sjekke de for brudd på markedsføringsloven.

Heller ikke den akademiske verdenen er fritatt for grønnvasking. Økonomiske avtaler mellom forskningsinstitusjoner og forurensende eller uetiske selskaper er problematiske. Slike avtaler er med på å styre hvilke forskningsfelt som blir prioritert, der selskapenes interesse tillegges vekt. Forskningen bør være fri, og tjene allmennhetens interesse. Vi støtter initiativer som problematiserer disse økonomiske båndene mellom forurensende eller uetiske selskaper og akademia.