Trusler mot havet

Livet i havet trues av overfiske og plastforurensning – men dette er ikke de eneste truslene. Greenpeace kjemper blant annet mot gruvedrift på havbunnen, oljeboring, forurensning fra miljøgifter og havforsuring som følge av klimaendringene.

Beskytt havet
Greenpeace-protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Foto: Marten van Dijl, Greenpeace

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Korallrev i Raja Ampat, Papua, Indonesia.

Hvorfor havet er truet

Gruvedrift på havbunnen, oljeboring, forurensning fra miljøgifter og havforsuring som følge av klimaendringene bidrar til å true de allerede sårbare havområdene våre. Dette er skadelig både for de mange økosystemene i havet, men også for mennesker og klimaet.

I dag er bare to prosent av havet vernet. Dette er utilstrekkelig i møte med de enorme truslene havet står ovenfor.

Hva vi gjør med truslene mot havet

Vi har i mange år jobbet for at FN skal innføre en global havavtale som gjør det mulig å opprette marine verneområder og verne 30 prosent av havet, slik forskere anbefaler. I 2023 ble FN-landene endelig enige om en havavtale! Det er en stor seier. Vi jobber for at alle land skal ratifisere avtalen så fort som mulig, slik at den faktisk trer i kraft, og fortsetter arbeidet for at 30 prosent av havet blir vernet.

I Norge jobber vi opp mot både stortingspolitikere og regjeringen. Vi krever at Norge tar ansvar for norske havområder gjennom å verne minst 30 prosent av norske havområder. Vi jobber også for en stans av ny oljeleting, håndheving av det internasjonale 1,5-gradersmålet og for et forbud mot mineralutvinning på havbunnen.

Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i Tasiilaq, på østkysten av Grønland.

Lær mer om sakene

En krabbe fanget i en plastkopp i Verde Island-sundet på Filippinene.
A crab was trapped inside a discarded Zagu milktea cup in Verde Island Passage, the epicenter of global marine biodiversity, in Batangas City, the Philippines.
Plast i havet
Fiskere trekker opp et garn på en tradisjonell trekano ved øya Nosy-Be utenfor Madagaskar.
A shark is hauled onboard the Nuevo Zumaya, a Spanish longliner targeting swordfish in the south east Atlantic. The Greenpeace ship Arctic Sunrise and crew are investigating distant water fishing fleet practices in the Mid-Atlantic during September and October 2019.
Fiskeri
Protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Aktivist Amanda Louise Helle holder opp et banner.
Greenpeace International activists from around the world have paddled and protested around MV COCO, a specialized offshore drilling vessel currently collecting data for deep sea mining frontrunner, The Metals Company, on its last expedition before it files the world’s first ever application to mine the seabed in the Pacific Ocean.
Gruvedrift på havbunnen

Utforsk andre temaer

Tørke i Kina.
Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County. © Lu Guang / Greenpeace
Klimaendringer
Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Ugle i Estland.
Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
Natur
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk
Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
Forbruk