Trusler mot havet

Livet i havet trues av overfiske og plastforurensning – men dette er ikke de eneste truslene. Greenpeace kjemper blant annet mot gruvedrift på havbunnen, oljeboring, forurensning fra miljøgifter og havforsuring som følge av klimaendringene.

Beskytt havet
Greenpeace-protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Foto: Marten van Dijl, Greenpeace

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Korallrev i Raja Ampat, Papua, Indonesia.

Hvorfor havet er truet

Gruvedrift på havbunnen, oljeboring, forurensning fra miljøgifter og havforsuring som følge av klimaendringene bidrar til å true de allerede sårbare havområdene våre. Dette er skadelig både for de mange økosystemene i havet, men også for mennesker og klimaet.

I dag er bare to prosent av havet vernet. Dette er utilstrekkelig i møte med de enorme truslene havet står ovenfor.

Hva vi gjør med truslene mot havet

Vi har i mange år jobbet for at FN skal innføre en global havavtale som gjør det mulig å opprette marine verneområder og verne 30 prosent av havet, slik forskere anbefaler. I 2023 ble FN-landene endelig enige om en havavtale! Det er en stor seier. Vi jobber for at alle land skal ratifisere avtalen så fort som mulig, slik at den faktisk trer i kraft, og fortsetter arbeidet for at 30 prosent av havet blir vernet.

I Norge jobber vi opp mot både stortingspolitikere og regjeringen. Vi krever at Norge tar ansvar for norske havområder gjennom å verne minst 30 prosent av norske havområder. Vi jobber også for en stans av ny oljeleting, håndheving av det internasjonale 1,5-gradersmålet og for et forbud mot mineralutvinning på havbunnen.

Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i Tasiilaq, på østkysten av Grønland.

Hva du kan gjøre med truslene mot havet

Truslene mot havet er mange og varierte. Derfor finnes det heller ingen enkel løsning på dem. Men det betyr ikke at det ikke det nytter å kjempe for havet. Tvert imot!

Havforsuring er en av de største truslene mot havet. Skal vi bekjempe det, må vi redusere klimaendringene. Bli med oss og kjemp for klimahandling og kutt i oljeproduksjon, og vær mer bevisst på dine egne CO2-utslipp. I tillegg kan du unngå å kjøpe produkter som inneholder miljøgifter som slippes ut i havet. Dette kan finnes i helt vanlige ting som brukes av oss daglig som for eksempel vaskepulver, tannkrem, sminke, maling og solkrem.

For å stanse ødeleggelsen av havet, trenger vi politisk handling. Men de store bedriftene har også et stort ansvar. Bruk makten din som forbruker – kontakt selskaper og krev at de forbedrer seg. Jobber du i en bedrift som planlegger forurensende eller miljøødeleggende prosjekter? Ta det opp med ledelsen eller i fagforeningen.

Snakk med venner og kjente om temaet. Støtt en miljø- eller naturorganisasjon. Skriv under på opprop, delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arranger din egen. Sammen kan vi redde havet!

  • Galapagos Islands coastline.
    Hav

    Signer for beskyttelse av verdenshavene

    Bli med på Greenpeaces skipsekspedisjon til unike undervannsverdener som trenger umiddelbar beskyttelse. Bidra til å bevare sårbare undersjøiske områder og verdifulle økosystemer. Sammen kan vi ta avtalen fra ord til handling og sikre et sunnere hav for fremtidige generasjoner.

    Vær med
  • Hav

    Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

    Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

    Vær med
  • Energi

    Gi engangsbidrag

    Du kan gi et engangsbidrag med kredittkort eller Vipps her eller overføre til konto 1594 0884559.

    Vær med
  • Energi

    Bli månedlig giver

    Du kan gi månedlige bidrag gjennom Vipps eller Avtalegiro. Stå sammen med oss for å beskytte verdens klima og miljø, hav og skoger – bli med som månedlig giver i dag!

    Vær med
  • Greenpeace

    Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

    Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

    Vær med
  • Greenpeace

    Bli verver

    Brenner du for miljø og klima? Vi vil jobbe med deg!

    Vær med
  • Greenpeace

    Testamentariske gaver

    Testamentariske gaver, store og små, er svært verdifulle bidrag til kampanjene våre. En testamentarisk gave være helt avgjørende for Greenpeace sitt arbeid.

    Vær med
  • Greenpeace

    Frivillig arbeid i Greenpeace

    Som frivillig i Greenpeace er du med og utgjør en forskjell for klima og miljø. Her kan du lære mer om frivillig arbeid i Greenpeace og hvordan du kan bidra.

    Vær med
  • Greenpeace

    Greenspeakerprogrammet

    Inviter en Greenspeaker til skolen, kontoret eller arrangementet ditt, eller bli en Greenspeaker selv.

    Vær med

Nyheter om truslene mot havet

  • Les mer

    • Lær mer om sakene

    En krabbe fanget i en plastkopp i Verde Island-sundet på Filippinene.
    A crab was trapped inside a discarded Zagu milktea cup in Verde Island Passage, the epicenter of global marine biodiversity, in Batangas City, the Philippines.
    Plast i havet
    Fiskere trekker opp et garn på en tradisjonell trekano ved øya Nosy-Be utenfor Madagaskar.
    A shark is hauled onboard the Nuevo Zumaya, a Spanish longliner targeting swordfish in the south east Atlantic. The Greenpeace ship Arctic Sunrise and crew are investigating distant water fishing fleet practices in the Mid-Atlantic during September and October 2019.
    Fiskeri
    Protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet. Aktivist Amanda Louise Helle holder opp et banner.
    Greenpeace International activists from around the world have paddled and protested around MV COCO, a specialized offshore drilling vessel currently collecting data for deep sea mining frontrunner, The Metals Company, on its last expedition before it files the world’s first ever application to mine the seabed in the Pacific Ocean.
    Gruvedrift på havbunnen

    Utforsk andre temaer

    Tørke i Kina.
    Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County.
    © Lu Guang / Greenpeace
    Klimaendringer
    Gassfelt i Nordsjøen.
    The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
    Energi
    Ugle i Estland.
    Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
    Natur
    Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
    The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
    Skog og landbruk
    Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
    A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
    Forbruk