Paul Johnston er Greenpeace sin ledende forsker ved forskningsenheten basert i Exeter. Han diskuterer hvorfor det er viktig at Greenpeace baserer arbeidet sitt på forskning, det eventyrlige ved Greenpeace-ekspedisjoner, og hvorfor han har blitt i organisasjonen i over 30 år.
«Selv om forskningsenheten er basert i Storbritannia, gir vi vitenskapelig og teknisk støtte til alle verdens Greenpeace-kontorer.
For eksempel har vi nylig støttet testing etter urban og industriell luftforurensning i en rekke land, som Bulgaria, Sør-Afrika, Mexico, Libanon og Indonesia. Vi har også utført omfattende forskning på plast i samarbeid med ledende institusjoner i Storbritannia og andre steder, og for tiden undersøker vi et ukjent oljesøl med kollegene våre i Brasil.»
Om hvorfor Greenpeace sitt arbeid må være forskningsbasert
«Som ledende forsker i forskningsenheten leder jeg forskningslaboratoriene og overser arbeidet til de ni ansatte, i tillegg til frilansere basert hos oss.
Jeg ble først med i Greenpeace i 1986 på en veldig kortvarig kontrakt. Greenpeace UK så etter en forsker som kunne reise rundt Storbritannia i seks uker, om bord på en båt utstyrt med en lab. Vi undersøkte giftige utslipp fra industri. Derfra ble det tydelig at Greenpeace trengte vitenskapelig støtte på lengre sikt, og forskningsenheten ble grunnlagt.
Det er viktig at Greenpeace sitt arbeid er vitenskapelig forankret fordi det bidrar til å etablere Greenpeace som en kredibel organisasjon. Om Greenpeace skulle få et omdømme for å bomme på fakta og informasjon, ville det vært veldig skadelig. Forskningsenheten finnes for å sørge for at de vitenskapelige posisjonene Greenpeace inntar, faktisk kan forsvares».
Om hvorfor skipene er et unikt verktøy
«En av tingene som har gjort det mulig for oss å forske på det nivået vi gjør, er flåten med skip som Greenpeace eier. Enhver ansatt i Greenpeace har muligheten til å jobbe på et av skipene for å muliggjøre forskning og spre kampanjene våre ut i verden. Skipene er virkelig et unikt verktøy som lar oss gjøre denne typen forskning, og å få muligheten til å jobbe til sjøs er veldig gøy.
Jeg har for det meste jobbet på kysten rundt Storbritannia og Europa, fordi å dra på en ekspedisjon ute i internasjonalt farvann er en stor forpliktelse, men noen av kollegene mine har lagt ut på mer langvarige og eventyrlystne reiser. De har besøkt Great Barrier Reef, utført arbeid i skoger og mangrovesumper rundt om i Afrika, og sett på oljeproduksjon i Amazonas.
Den mest minneverdige ekspedisjonen var da en av forskerne våre var om bord på skipet Rainbow Warrior II i 1995. Skipet ble avskåret på vei til Mururoa-atollen, hvor mannskapet prøvde å stoppe Frankrike fra å utføre flere atomprøvesprengninger. Etter at skipet ble avskåret, ble forskeren, som etter planen skulle undersøke koraller for radioaktivitet, arrestert av den franske marinen. Hun ble deportert fra Tahiti og ankom barføtt i snøen på Heathrow lufthavn.»
LES OGSÅ: Slik skaper vi forandring gjennom forskning
Om drømmekarrieren i Greenpeace
«Jeg elsker muligheten til å reise til utrolige steder, å forske og å bidra til å tvinge fram positiv forandring. Å være en del av et internasjonalt samfunn er strålende, og Greenpeace yter alltid det lille ekstra overfor oss ansatte. Å jobbe for Greenpeace har vært en drømmekarriere for meg, som peker på hvor viktig dette arbeidet er for meg. Å jobbe her er ikke bare en jobb, men en jobb som fører til bevissthetsendring både i offentligheten og på regjeringsnivå, noe som ofte fremmer viktig politisk forandring.»»
