Jeg har akkurat ankommet Svalbard, som kanskje er det stedet i verden hvor klimaendringene raskest påvirker naturen.
Siden starten på 60-tallet har temperaturen økt med nesten seks grader(!), og konsekvensene merkes for befolkningen i Longyearbyen. I Arktis øker temperaturen dobbelt så raskt som gjennomsnittet i verden.
Der klimaendringen i fastlands-Norge nå bidrar til økt omfang av skogbranner, fører klimaendringene til at permafrosten på Svalbard smelter bort, med det resultat at 250 boliger må rives eller flyttes.
Greenpeace-skip i Arktis
Men også det arktiske havet påvirkes av klimaendringene, og det er grunnen til at jeg nå befinner meg på Svalbard. Med Greenpeace-skipene Arctic Sunrise og Esperanza skal vi den nesten måneden sette fokus på hvordan klimaendringene påvirker livet under vann i Arktis. Siden 70-tallet har nemlig det midterste laget i Polhavet blitt 0,9 grader varmere hvert tiår. Det høres kanskje ikke så mye ut. En god sammenligning kan likevel være å tenke på hvordan en runde med feber kan herje med kroppen. Med en kroppstemperatur på 38 i stedet for 37 grader kjenner du fort at én grad er ganske mye. For det marine livet i Arktis er virkeligheten at havet raskt varmes opp. Det marine livet slipper ikke unna med noen dagers feberfantasier. Tvert imot er konstant feber den nye virkeligheten.
I tillegg til den dramatiske oppvarmingen påvirker klimaendringer livet i havet negativt på flere måter. Med smelting av isbreer endres saltnivået i havet, havet forsures av de enorme mengdene med CO2 det tar opp, og arter som har tilpasset seg et liv i sameksistens med de andre artene må nå konkurrere medarter som trekker nordove – igjen på grunn av at havet varmes opp.
Sårbart dyreliv
Disse endringene fører til et enormt press på det unike og sårbare dyrelivet her oppe. På toppen av stresset fra klimaendringene påvirker også plastforurensning og industrielt fiske det marine livet i Arktis.
Det sårbare livet her, bestående av alt fra plankton, som er de minste dyrene vi har, til de største hvalene, er noe jeg vil bidra til å beskytte. Den neste måneden skal vi forske mer på hvordan klimaendringene påvirker livet her, samtidig som vi vil fokusere på hva vi vi må gjøre for å ta vare livet i havet. For gjennom å opprette marine verneområder, hvor industriell aktivitet forbys, kan vi nemlig gi livet i havet en bedre sjanse til å takle de negative påvirkningene fra klimaendringene.
Beskytt havet nå!
Innen 2030 sier forskere at minst 30 prosent av havet må beskyttes. Skal vi greie det må verdens havnasjoner gå foran. Norge må gjøre mer på hjemmebane, og som en selvutnevnt havbeskytter har statsminister Erna Solberg et ekstra ansvar for å gå foran. Det må bety å verne mer av de norske havområdene i Arktis. Samtidig forhandler FNs land nå om en global hav-avtale som kan gjøre det mye lettere å verne hav i internasjonalt farvann, altså havområder utenfor nasjonal kontroll. Og store deler av Polhavet er nettopp det, internasjonalt farvann. Skal vi kunne beskytte disse områdene må Norge gå foran og vise vei i FN-forhandlingen.
Hjelp meg med å ta vare på havet. Skriv under på kampanjen vår, og be Norge om å støtte en sterk FN-avtale for havet. Bare på den måten kan vi havet en sikker fremtid.