Endre innstillingene dine for informasjonskapsler

Vennligst velg hvilke informasjonskapsler du er villig til å lagre.

Necessary Cookies Alltid på

These cookies will provide you a better experience of our website and help us to improve the performance of Greenpeace.org. You will be able to hide the cookies acceptance banner and use the website features better. We will also use these cookies to collect statistical and anonymised data such as how long users stay on a page or which links are clicked.

In addition to the cookies and technologies described above, we also use other services that will help us to enhance your experience on this website. We also may permit certain third party companies (e.g. Facebook, Google) cookies to help us understand more about our users specific behavior, demographic, and interest data. Those cookies help us to understand how visitors interact with our website (e.g. pages visited) in order to improve visitors experience, operation effectiveness of this platform and our communication strategies.

Vi bruker informasjonskapsler til å hjelpe deg med å få en best mulig opplevelse av ditt besøk. Noen av informasjonskapslene er nødvendige for at sidene på nettstedet skal fungere ordentlig. Andre informasjonskapsler lar oss forstå (via verktøy som Google Analytics) hvordan besøkende bruker nettstedet vårt, så vi kan forbedre det. Les mer her.

Klimaavtaler

Internasjonale klimaavtaler konkretiserer hvordan vi skal unngå de verste klimaendringene, og fordeler ansvar for klimahandling. Under Parisavtalen ble 193 land enig om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Hvorfor

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Flood Victims in Bangladesh Move to Higher Ground.

Hvorfor vi trenger klimaavtaler

Klimaendringene rammer alle, men noen rammes hardere enn andre. Lavtliggende land som Bangladesh og øystater som Tuvalu risikerer å oversvømmes på grunn av et høyere havnivå hvis den globale oppvarmingen overstiger 2 grader. Derfor har verden bestemt gjennom Parisavtalen at den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader, og helst ikke overstige 1,5 grader.

Det er de sårbare landene som har minst ansvar for klimakrisa. Den rikeste halvparten av verdens land står for 86 prosent av de globale klimagassutslippene. Den fattigste halvparten av verdens land står for bare 14 prosent av klimagassutslippene, og de aller fattigste landene står for knappe 0,5 prosent av utslippene. Dette er dypt urettferdig, og derfor er det de rike landene som må ta størst ansvar for å kutte utslipp og slutte med fossil energi. Dette kalles klimarettferdighet.

Internasjonale klimaavtaler som FNs klimakonvensjon og den underliggende Parisavtalen, samt de årlige klimaforhandlingene knyttet til disse må organiseres etter prinsippet om klimarettferdighet. Forhandlingene sier oss ikke bare hva klimamålene må være for å unngå de verste klimaendringene. De fordeler også hvilke land som har ansvar for hvilke utslipp og klimatiltak i verden.

Krev klimahandling

Hva vi gjør for å styrke klimaavtaler

Greenpeace er alltid til stede på de internasjonale klimaforhandlingene. Her kan du lese vår guide til klimatoppmøtet COP28 i Dubai 2023.

Vi støtter de sårbare landenes krav om ambisiøse klimatiltak og legger press på land som ikke tar sin del av ansvaret. Det ansvaret gjelder både disse landenes nasjonale utslipp, og at de bidrar til FNs grønne fond, som skal hjelpe de sårbare landene med teknogiutvikling og utslippskutt. Noe av arbeidet handler om å møte politikere og forhandlere, tilby vår kunnskap og komme med innspill til dokumentene. Dessuten gjennomfører vi aksjoner eller andre aktiviteter som setter søkelyset på det som står på spill i forhandlingene.

Utenom klimaforhandlingene jobber Greenpeace intenst for å påvirke politikerne til å ta klimaansvar på hjemmebane. I Norge betyr det at vi jobber mye med å stanse leting etter ny olje og gass.

UN Meeting on Global Oceans Treaty - Messages in New York

Hva du kan gjøre

– Snakk med venner og kjente om temaet.
– Støtt miljøorganisasjoner.
– Skriv under på opprop, delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arranger din egen.
– Engasjer deg på sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og løft temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i.
– Krev handling fra politikerne (lokalt eller nasjonalt) og delta i demokratiske prosesser som folkemøter og valg.
– Bruk makten din som velger – krev at politikerne kutter utslipp.

Engasjer deg for klima og miljø sammen med oss i Greenpeace:

Nyheter om klimaavtaler

Hold deg oppdatert på arbeidet vårt rundt internasjonale klimaavtaler her.

  • Les mer

    • Lær mer om sakene

    En kvinne ser på en skogbrann i regionen Chefchaouen i Nord-Marokko i august 2021.
    TOPSHOT – A woman looks at wildfires tearing through a forest in the region of Chefchaouen in northern Morocco on August 15, 2021. – Firefighters were battling overnight to put out two forest blazes, a forestries official said as the North African kingdom swelters in a heatwave that saw temperatures of up to 49 degrees Celsius (120 Fahrenheit) on the weekend, according to weather authorities. Morocco joins several other Mediterranean countries that have seen forest fires in recent weeks, including neighbouring Algeria where at least 90 people were killed in wildfires last week. (Photo by FADEL SENNA / AFP) (Photo by FADEL SENNA/AFP via Getty Images), 1234707943
    Global oppvarming
    Adeliepingviner på Vortex Island i Antarktis.
    Adélie penguin at a colony on Vortex Island, Antarctic Sound, Antarctica. The Greenpeace ship Arctic Sunrise has returned to the Antarctic Peninsula with a team of independent scientists from Stony Brook University, to conduct ground breaking research on remote penguin colonies, many of which have never before been surveyed. To investigate the impacts of the climate crisis on Antarctic penguin populations.
    Konsekvenser av klimaendringer
    Greenpeace-aktivister demonstrerer utenfor Slottet i Oslo. Greenpeace krever mer støtte til den grønne energiomstillingen.
    Greenpeace Nordic activists demonstrate outside the royal castle in Oslo where the government has a weekly meeting. Greenpeace demands more support to the green energy transition, rather than to the oil industry.
    Grønn omstilling
    Seks unge klimaaktivister har tatt klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom.
    Klimasøksmålet

    Utforsk andre temaer

    Gassfelt i Nordsjøen.
    The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
    Energi
    Ugle i Estland.
    Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
    Natur
    Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
    Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
    © Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
    Hav
    Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
    The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
    Skog og landbruk
    Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
    A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
    Forbruk