Mange kjenner til at enorme mengder plast havner i naturen og havet og skader dyr og mennesker. Men visste du at 99 prosent av all plast er laget av olje og gass? Plast er derfor ikke bare et miljøproblem, men også et stort klimaproblem.
Produksjonen av plast fører til mer etterspørsel etter fossile brensler, som er den største årsaken til klimaendringene på jorda. Derfor er det viktig at vi ikke bare kutter forbruket av plast eller blir flinkere til å resirkulere – vi må kutte selve plastproduksjonen.
Hva er plast laget av?
Enkelt forklart: De fleste typer plast lages av olje og gass. Nesten all basisplast blir produsert fra petrokjemiske utgangsstoffer, altså stoffer som er basert på olje og gass. Det er stoffer som etylen, propylen, butener og butadien. De lages gjennom en prosess som kalles krakking (cracking på engelsk).
Plast kan også lages av cellulose. Men i dag utgjør slik plast bare 1–2 prosent av det totale plastforbruket. Å framstille plast av cellulose krever dessuten at en bruker flere petrokjemiske produkter.
Video: Plast er laget av fossile brensler
Hvordan lages plast?
Den viktigste prosessen for å framstille kjemikalier fra petroleum kalles krakking, eller cracking. Det foregår i en petrokjemisk cracker, en “molekylknuser”. Den viktigste råvaren for å framstille petrokjemiske produkter i Europa er nafta, som utvinnes ved destillasjon av råolje.
Ulemper med plast og plastproduksjon
Et stort problem med plast er at den havner i havet og naturen. Den skader dyr, som setter seg fast i plasten, eller spiser plast fordi de forveksler den med mat. Vi mennesker får også i oss mikroplast, som utgjør en potensiell helserisiko.
Produksjon av plast bidrar til store klimagassutslipp
Fordi nesten all plast lages av olje og gass, er plast også et stort klimaproblem. Fossile brensler står for 75 prosent av alle klimagassutslipp og nesten 90 prosent av CO2-utslipp i verden, ifølge FN.
Produksjon av plast fører til store klimagassutslipp. Plastproduksjon slipper ut like mye som 600 kullkraftverk årlig, ifølge en rapport fra Lawrence Berkeley National Laboratory.
I 2019 sto plastproduksjon for over 5 prosent av alle globale klimagassutslipp, 12 prosent av verdens oljeetterspørsel og 8,5 prosent av gassetterspørselen, ifølge rapporten.
Plastproduksjonen forventes å øke
Verdens plastproduksjon forventes å dobles eller til og med tredobles innen 2050. Oljelobbyen kjemper mot tiltak for å begrense plastproduksjon og -forbruk.
– Eksponentiell vekst i plastindustrien undergraver verdens innsats mot klimaendringer, uttalte Heather McTeer Toney, administrerende direktør i Beyond Petrochemicals i forbindelse med lanseringen av plastrapporten fra Lawrence Berkeley National Laboratory.
– Petrokjemikalier, byggesteinen i plast, forgifter allerede lokalsamfunn i nærheten av produksjonsanlegg med kreftfremkallende forurensning. Konsekvensene av denne industriens ubegrensede klimagassutslipp vil nå alle på planeten.
Petrokjemi, den delen av kjemien som omhandler olje, er i ferd med å bli den største driveren for global oljeetterspørsel, foran biler, fly og lastebiler, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
IEA estimerer at petrokjemikalier vil stå for mer enn en tredjedel av veksten i verdens oljeetterspørsel fram til 2030, og nesten halvparten av veksten fram til 2050. Innen 2050 regnes petrokjemi å stå for halvparten av oljeforbruket i verden.
Plast i havet er et stort problem. Stå sammen med oss i Greenpeace for å stoppe problemet med plastforurensning og be selskaper om å fase ut engangsplast.
Vær medHva kan vi gjøre med plast og plastproduksjon?
Det er viktig å få på plass bedre avfallshåndtering og resirkulering av plast i verden. Men vi kan ikke resirkulere oss ut av plastkrisen – vi er nødt til å bremse selve produksjonen.
Greenpeace krever at plastproduksjonen kuttes med minst 75 prosent innen 2040. Slik kan vi beskytte biologisk mangfold, mennesker og lokalsamfunn og sikre at den globale oppvarmingen holder seg under 1,5 grader. Vi krever også:
- At selskaper endrer hvordan de leverer produktene sine, med gjenbrukbar plastemballasje og andre løsninger for påfyll og gjenbruk
- Full åpenhet om plastproduksjon, bruk, import og eksport
- At rike land leder an i omstillingen og hjelper andre land
- At urfolk, søppelplukkere, berørte arbeidere og andre i samfunnet som berøres mest, får påvirke utformingen av den rettferdige omstillingen til en gjenbruksøkonomi
LES OGSÅ: Sirkulær økonomi: Fire ting du burde vite
Global plastavtale kan begrense produksjonen av plast
FN-landene forhandler om en global plastavtale. Det er en juridisk bindende avtale som skal regulere og begrense plastbruken gjennom hele dens livsløp, fra produksjon til plasten blir avfall. På den måten kan vi få slutt på plastkrisen.
Plastavtalen vil forplikte verdens land til nye regler for bruk og produksjon av plast. Med en sterk global plastavtale vil klimafiendtlig olje og gass som i dag brukes til å produsere plast, forbli i bakken.
Under det siste møtet i 2024, i Busan i Sør-Korea, klarte ikke FN-landene å bli enige om innholdet i avtalen. Forhandlingene fortsetter derfor i 2025. Et av punktene det var vanskelig å bli enige om, var å begrense plastproduksjon og forbruk.
Eirik Lindebjerg fra WWF Verdens Naturfond uttalte til NRK at problemet var at et mindretall av land med sterke oljeinteresser vil stoppe alt som kan avgrense en videre ekspansjon av plast.
Store internasjonale oljeselskaper, som også produserer olje i Norge, har vært sterkt representert på møtene og driver utstrakt lobbyvirksomhet for å forsinke forhandlingene og vanne ut avtalen.
Det er stor folkelig støtte både i Norge og internasjonalt for å kutte produksjonen av plast. Tre av fire nordmenn er helt eller delvis enige i at for å stoppe plastforurensning må vi kutte plastproduksjonen. Globalt er tallet enda høyere. Det viser en undersøkelse utført av analyseselskapet Censuswide på vegne av Greenpeace.
Hva kan du som privatperson gjøre for å kutte i forbruket av plast?
I hverdagen kan du kutte forbruket av plast gjennom å blant annet:
- unngå å bruke engangsplast og plastemballasje så mye det lar seg gjøre
- ta med deg handlenett når du drar på butikken i stedet for å kjøpe nye plastposer
- unngå tannkrem, klær og kosmetikk med mikroplast. Unngå for eksempel “fast fashion”-klesplagg produsert av billige fibre som er laget av plast, og velg heller å kjøpe brukt eller å reparere gamle klesplagg.
- sørge for å kildesortere plast riktig
Du kan lese flere tips til hvordan du kan redusere plastforsøpling her
Samtidig er det viktig å bli med og legge press på selskaper og myndigheter for å få dem til å kutte plastproduksjonen. Signer oppropet vårt for en sterk global plastavtale her:
Plast i havet er et stort problem. Stå sammen med oss i Greenpeace for å stoppe problemet med plastforurensning og be selskaper om å fase ut engangsplast.
Vær med
