Klimasøksmålet

Med klimasøksmål tar man i bruk loven som verktøy når stater og selskaper unnlater å handle i møte med klimaendringer. I Norge har Greenpeace og Natur og Ungdom tatt den norske stat til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, og i 2023 tok vi staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål som fortsatt pågår.

Les om EMDs dom 28. oktober
Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i Arktis.

Hvorfor

•

Mer om søksmålene

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

•

The climate lawsuit in English

Demonstrasjon for et oljefritt Arktis foran Stortinget i Oslo. En deltaker holder opp et banner som sier "Jeg krever min rett, § 112.

Klimasøksmål: Derfor går vi rettens vei

I 2016 delte den norske regjeringen ut ti nye oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde, lengre nord enn noensinne før. Grunnlovens paragraf 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima. Klimaforskningen er klar: Vi har funnet mer olje og gass enn verden har råd til å forbrenne om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.

Nye oljefelt i sårbare Arktis er ikke forenlig med hverken klimamål eller menneskerettigheter. Sammen med Natur og Ungdom bestemte vi oss derfor for å ta i bruk rettsmidler for å kreve vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig miljø, gjennom Klimasøksmål Arktis.

Etter tre runder i det norske rettssystemet er klimaklagen nå under behandling hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Sammen med våre medsøkere, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mener vi at den norske statens oljepolitikk er i strid med menneskerettighetene våre under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Selv om vi tapte saken i Høyesterett, vant vi en delseier i klimasøksmålet: Retten slo fast at nye oljeprosjekter må ta høyde for globale klimavirkninger, altså hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til også når den forbrennes i utlandet. Dette ansvaret prøver staten å unngå.

Derfor tok vi og Natur og ungdom staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål.

Info og siste nytt om det nye klimasøksmålet

Mer om våre klimasøksmål

Klimasøksmål Arktis i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)

Det første klimasøksmålet vårt, Klimasøksmål Arktis, gikk helt til Høyesterett. Vi tapte og klagde inn staten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Her klagde vi på bakgrunn av Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2, som sikrer retten til liv og artikkel 8 som sikrer retten til privatliv. EMD har tidligere besluttet at retten til liv og privat liv også kan omfatte retten til å ikke bli utsatt for miljøskade, men dette er første gangen en klage om oljeutvinning blir behandlet av domstolen i Strasbourg.

Dommen fra EMD kommer 28. oktober 2025.

Det nye klimasøksmålet mot staten

I Klimasøksmål Arktis vant vi en delseier: Høyesterett slo fast at de globale klimakonsekvensene må vurderes før nye oljeprosjekter blir godkjent. Dette er imidlertid enten ikke gjort eller gjort på en utilstrekkelig måte for alle søknader levert siden dommen.

Derfor tok vi og Natur og Ungdom staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål. Vi utfordret gyldigheten av godkjennelsen av tre oljeprosjekter, Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, gitt etter at dommen i Høyesterett falt i Klimasøksmål Arktis i 2020.

I 2024 falt dommen i Oslo tingrett: Vi vant mot staten på alle punkter. Klimadommen fra Oslo tingrett slo fast at alle tre tillatelser til utbygging er ugyldige. Retten forbød også staten å gi nye tillatelser til videre utvikling og produksjon på oljefeltene.

Staten anket. Delen av anken som handler om de midlertidige oljeforbudene, ble behandlet i lagmannsretten i september 2024. Vi tapte saken. Høyesterett behandlet saken i mars 2025, og i april ble det klart at vi vant.

Klimasøksmålet ble behandlet videre i Borgarting lagmannsrett høsten 2025. Retten skal ta stilling til hovedspørsmålet og forbudene samtidig.

Støtt kronerullingen for det nye klimasøksmålet

The climate lawsuit in English

Six young climate activists, along with Greenpeace and Young Friends of the Earth Norway, have filed a historic application bringing the issue of Arctic oil drilling to the European Court of Human Rights.

Read about the application in English

You can learn more about the domestic court case here.

Engasjer deg sammen med oss i Greenpeace

Nyheter om klimasøksmål

  • Les mer

    • Lær mer om sakene

    En kvinne ser på en skogbrann i regionen Chefchaouen i Nord-Marokko i august 2021.
    TOPSHOT – A woman looks at wildfires tearing through a forest in the region of Chefchaouen in northern Morocco on August 15, 2021. – Firefighters were battling overnight to put out two forest blazes, a forestries official said as the North African kingdom swelters in a heatwave that saw temperatures of up to 49 degrees Celsius (120 Fahrenheit) on the weekend, according to weather authorities. Morocco joins several other Mediterranean countries that have seen forest fires in recent weeks, including neighbouring Algeria where at least 90 people were killed in wildfires last week. (Photo by FADEL SENNA / AFP) (Photo by FADEL SENNA/AFP via Getty Images), 1234707943
    Global oppvarming
    "Green New Deal"-skilt blant demonstranter under en klimamarsj under COP25 i Madrid.
    «Green New Deal» sign among demonstrators. Thousands of people march in Madrid to demand politicians take ambitious action to save the climate. Several collectives, including Greenpeace, and Fridays for Future march along the Paseo del Prado street in the capital city of Spain and end at Nuevos Ministerios where a music concert takes place.
    Klimaavtaler
    Adeliepingviner på Vortex Island i Antarktis.
    Adélie penguin at a colony on Vortex Island, Antarctic Sound, Antarctica. The Greenpeace ship Arctic Sunrise has returned to the Antarctic Peninsula with a team of independent scientists from Stony Brook University, to conduct ground breaking research on remote penguin colonies, many of which have never before been surveyed. To investigate the impacts of the climate crisis on Antarctic penguin populations.
    Konsekvenser av klimaendringer
    Greenpeace-aktivister demonstrerer utenfor Slottet i Oslo. Greenpeace krever mer støtte til den grønne energiomstillingen.
    Greenpeace Nordic activists demonstrate outside the royal castle in Oslo where the government has a weekly meeting. Greenpeace demands more support to the green energy transition, rather than to the oil industry.
    Grønn omstilling

    Utforsk andre temaer

    Gassfelt i Nordsjøen.
    The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
    Energi
    Ugle i Estland.
    Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
    Natur
    Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
    Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
    © Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
    Hav
    Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
    The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
    Skog og landbruk
    Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
    A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
    Forbruk