Klimasøksmål har de siste årene blitt et godt brukt verktøy for å holde stater og selskaper ansvarlige for klima- og miljøødeleggelse. Greenpeace alene har over 40 søksmål rundt om i verden som omhandler alle slags temaer – fra olje- og gasslisenser til hogsttillatelser i regnskogen og fiskeri. Les om hvordan vårt pågående norske klimasøksmål allerede har skapt ringvirkninger over hele verden.
I Norge har Greenpeace saksøkt staten to ganger. I det første søksmålet, Klimasøksmål Arktis, utfordret vi lovligheten av ny oljeboring i Arktis. Her vant vi ikke fram i det norske rettssystemet, men vi fikk likevel en liten seier i Høyesterett: Klimakonsekvensene av nye olje- og gassprosjekter må utredes ordentlig.
Det ble ikke gjort. Dermed hadde vi grunnlaget for å gå til søksmål mot staten på nytt i 2023. I det nye klimasøksmålet utfordret vi lovligheten av tre oljefelt i Nordsjøen.
Det gjaldt feltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving. I retten har verdensledende forskere vist at utslippene fra feltene vil ha alvorlige konsekvenser for klima, natur og mennesker.
Vi har vunnet fram i alle instanser så langt. Nå venter vi på dommen fra Høyesterett.
Allerede der ser vi hvordan et oppfattet tap i rettssystemet har ledet til flere nye klimaseire:
Store ringvirkninger av klimasøksmålet i Storbritannia
Etter vår seier i Oslo tingrett i januar 2024, var en lignende sak oppe i det britiske rettssystemet, den såkalte Finch-saken. Der handlet det også om et nytt oljeprosjekt med manglende konsekvensutredning av klimaeffektene, og den samme EØS- loven skulle vurderes som i vårt søksmål.
Storbritannias øverste domstol beskrev dommen fra Oslo tingrett som “overbevisende”. Det var starten på slutten på ny britisk olje og gass. Som følge av dommen har de britiske myndighetene måttet gjøre om på hele utredningsregimet for industrien, og de kom i november 2025 med nyheten om letestopp på den britiske sokkelen.
Som følge av britisk høyesteretts dom har det største uåpnede oljefeltet, Equinors Rosebank, mistet utbyggingstillatelsen sin.
Seire på rekke og rad – over hele verden
Etter dommen fra britisk høyesterett har seierne kommet på rekke og rad, også utenfor Europa.
Dommen fra britisk høyesterett, som siterte vår dom i tingretten, ble sitert i en dom fra 2025 fra en domstol i Guyana i Sør-Amerika. Retten konkluderte med at miljøvernbyrået i landet brøt loven da de ikke vurderte forbrenningsutslippene for ExxonMobils nye oljeprosjekt.
Forskrekket av seieren i Finch ba den norske stat om at den europeiske EFTA-domstolen i Luxembourg skulle se på saken og gi råd om hvordan EØS-retten skal tolkes. De spurte om ikke både Oslo tingrett og britisk høyesterett har tolket loven helt feil. Staten gikk på nok et tap i EFTA-domstolen, som tolker hvordan Norge må forholde seg til EØS-avtalen.
Domstolen bekreftet at tolkningen til begge domstolene var i tråd med loven, og rådet lagmannsretten som neste instans om å tolke loven på samme måte.
EFTA-domstolens dom i vårt klimasøksmål har allerede blitt brukt av domstoler i flere saker der utfallet har vært til fordel for klima og natur:
- Den er blitt sitert i saker i Romania, Tyskland og Nederland.
- I Danmark ble Hejre-oljefeltet erklært ulovlig på grunn av manglende konsekvensutredninger.
- En føderal domstol i Brasil suspenderte lisensene for en kullgruve og et kraftverk i Rio Grande do Sul, med henvisning til blant andre EFTA-domstolens dom i vår sak.
En lite kjent europeisk domstol som kun har jurisdiksjon over Norge, Island og Lichtenstein, har altså ført til trøbbel for flere forurensende prosjekter rundt om i verden.
Vant klimasøksmålet i lagmannsretten
Som følge av alle disse dommene vant vi også i lagmannsretten med vårt pågående klimasøksmål mot de tre oljefeltene i Nordsjøen.
Lagdommerne gikk enda lenger i sin tolkning av loven og forsterket det vi allerede visste: At konsekvensene av nye olje- og gassprosjekter må utredes i tråd med beste tilgjengelig vitenskap, opp mot gjenværende karbonbudsjetter og basert på en samlet vurdering av utslipp fra sokkelen.
Hvis vi vinner i Høyesterett, vil staten måtte utrede effektene av de tre oljefeltene i tråd med i tråd med kriteriene nevnt over. Da er det ikke gitt at feltene vil få nye godkjennelser. Vi ser en lignende prosess pågå akkurat i Storbritannia.
Om vi vinner det nye klimasøksmålet i Høyesterett, kan vi stoppe 500 millioner tonn CO2 fra å havne i atmosfæren. Det er mer enn ni ganger Norges årlige utslipp.
Videre vil en slik seier skape en stor debatt på Stortinget om hvorvidt Norge kan fortsette å lete etter ny olje og gass når vi vet at det kan koste mange menneskeliv.
Dommene i klimasøksmål fører til enormt press på fossilselskaper
Hvert år publiserer London School of Economics (LSE) og Grantham Research Institute on Climate Change en rapport om klimasøksmål rundt om i verden. Årets rapport viser at over 215 saker som er reist mot myndigheter, har nådd landenes øverste domstoler siden 2015.
Mer enn halvparten av alle avgjørelsene i disse sakene kan sies å ha gitt resultater som er positive for klimatiltak, ifølge rapporten.
Ingen er hevet over loven. Det gjelder også staten. Disse revolusjonerende dommene er ikke papirtigere. De fører til ekte endring, og vi i Greenpeace vil sørge for at de fortsetter å gjøre det.
Samlet skaper søksmålene og dommene et enormt press på fossilselskaper verden rundt. Et press som på et tidspunkt, ikke for langt inn i framtiden, vil være for vanskelig å ignorere.
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
Vær med
