Vi mener at det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise.

Etter tre runder i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. De unge aktivistene og miljøorganisasjonene mener at dommen var feil, og at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge. De håper nå at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil konkludere med at ny, norsk olje bryter med menneskerettighetene. 

Les klagen her.

Men hva med…? 5 vanlige spørsmål og svar

Dette er en spennende og helt ny sak. Derfor har vi forsøkt å samle noen vanlige spørsmål og svar her. Du finner også mer informasjon andre steder på denne siden. Ikke nøl med å kontakte oss hvis du lurer på noe mer!

Hva er EMD?

EMD er den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen er internasjonal og ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen er en del av Europarådet. (Les mer på snl.no)

Hvorfor vil Greenpeace, Natur og Ungdom og klimaklagerne ta klimasøksmålet til EMD?

For å få norsk oljepolitikk dømt i strid med menneskerettighetskonvensjonen. Den sier at alle mennesker har rett til liv, herunder rett til et miljø og livsgrunnlag som ikke blir ødelagt. Vi mener at dette også inkluderer miljøskade som følger av klimaendringer, og det har domstolen også vist interesse for å prøve, ved at de har tatt opp to klimaklager tidligere i år for vurdering om de skal slippe inn i EMD. 

Siden vi har tatt saken gjennom hele det norske rettsvesenet står vi i en unik stilling til å klage til EMD. I EMD er sjansene større for å slippe inn dersom man har brukt alle mulighetene i det nasjonale rettsvesenet. Siden veldig mange saker som blir klaget inn der blir avvist, er det viktig å ha så gode sjanser som mulig.

Hva har menneskerettigheter med miljø å gjøre?

Artikkel 2 og 8 i menneskerettighetskonvensjonen sier at mennesker har rett til liv og privatliv. Innenfor dette har EMD tidligere tolket dette som en rett til miljø og å bli beskyttet mot skade fra miljøødeleggelse. Artikkel 2 og 8 var også sentrale i den såkalte Urgenda-saken, som gikk for nederlandske domstoler, som fant at disse artiklene tilsa at nederlandske klimamål var for lave gitt den vitenskapelige kunnskapen om hvilke miljøødeleggelser som vil kunne skje. EMD har ikke tidligere dømt i en klimasak, men har tatt opp to saker til vurdering det siste året, en sak om skogbranner i Portugal, som er reist mot mange ulike europeiske land, og en sak i Sveits, hvor en rekke eldre mennesker tar Sveits til retten for manglende klimatiltak, ettersom tilbakevendende hetebølger truer deres liv og privatliv.

Vil dommen i EMD overkjøre dommen i Høyesterett?

Nei, EMD er ikke et overnasjonalt organ som kan sette til side nasjonale dommer. Men EMD kan gi Norge pålegg om å endre politikken sin eller innføre tiltak for å bøte på miljøskadene. I tillegg vil en dom styrke vår sak og gir mer tyngde til argumentene våre.

Har andre miljøsaker gått til EMD?

Ja, det har vært miljøsaker i EMD, som for eksempel har handlet om mennesker som vil bli beskyttet mot lokal forurensning fra fabrikker.

To klimasaker er nå sendt til EMD: Portugisiske ungdommer som saksøker 33 land for å være medskyldig i klimaendringer som rammer deres hjem, og sveitsiske besteforeldre som saksøker Sveits for å ikke beskytte dem mot hetebølger som følge av økte temperaturer.

Hvis du vil heller følge med på engelsk, kan du gjøre det her.