5 grunner til at verdenshavene fortjener sin egen Paris-avtale nå

Verdenshavene er havområder utenfor og forbi landegrenser, også kjent som internasjonalt farvann. De strekker seg over et kjempestort område, nesten 50 prosent av jordens overflate, og rommer et mangfoldig og fascinerende dyreliv. På tross av deres store størrelse vet vi lite om verdenshavene, og vi må finne ut mer om hva de betyr for klimaendringene.

På oppdrag  fra Greenpeace utført uavhengige forskere fra universitetene i York og Oxford en omfattende studie som vi publiserte 4. april. I rapporten “30×30: A Blueprint for Ocean Protection” viser vi hvordan og hvorfor vi må beskytte 30 prosent av verdenshavene innen 2030. Her er fem grunner til at verdenshavene må beskyttes, og hvordan vi kan få det til akkurat nå.

Greenpeace har skrevet en rapport om hvordan vi kan beskytte havene. Les et sammendrag  her.

1. Uten livet i verdenshavene ville det vært for varmt å leve på jorda

Flere dyrearter i havet – blant annet krill og plankton – tar opp CO2 fra atmosfæren. Når disse små dyrene blir spist av større dyr vil store mengder biologisk materiale synke ned og lagre CO2 på havbunnen. Livet i havet er altså vitalt i kampen mot klimaendringene, og uten dette bidraget vil atmosfæren inneholdt 50 prosent mer CO2 enn den gjør i dag. Å ta vare på livet i havet er derfor viktig for å begrense den globale oppvarmingen, og sørge for at den blå planeten vår ikke blir ubeboelig.

Friske hav er avgjørende for å bremse global oppvarming. Vi må verne minst 30 prosent av havene for å holde temperaturen nede.

2. Verdenshavene er ubeskyttede

Internasjonalt farvann kan regnes som “havets ville vesten”. Manglende eller total fravær av regelverk etterlater disse sårbare områdene nærmest ubeskyttet mot truslene de står ovenfor. Det faktisk bare 2,2 prosent av havene som er beskyttet i dag, og av havområdene i internasjonalt farvann er bare litt over 1 prosent beskyttet. Dette gjør det lettere for industrier å utnytte de allerede truede leveområdene til havets dyreliv. På kartet her kan du se hvilke områder som i dag er beskyttet, og hvordan vi kan beskytte dem framover.

Etterlatte fiskegarn er en av mange farer som truer livet i havet. Se hvilke trusler havene står overfor (og hvilke som er verst) her.

3. Nye og gamle trusler

De siste årene har vi sett at områdene i internasjonalt farvann utsettes for stadig mer industriell aktivitet, hovedsakelig fra en håndfull rike land. I rapporten vår dokumenterer vi hvordan et økende industrielt fiske og framveksten av gruvedrift på havbunnen nå kommer på toppen av trusler fra klimaendringer, havforsuring og plastforurensing som verdenshavene lenge har slitt med.

Truslene er mange og løsningene få – men det er mulig.

Bunntråling brukes til å fange dyr som lever på havbunnen, men det drar med seg nærmest alt annet i tillegg, og skader havets økosystem.

4. Det er mulig å skape forandring

Det er mulig å beskytte verdenshavene. I vår rapport  “30×30: A Blueprint for Ocean Protection” tegner ledende forskere opp et forslag til hvordan vi kan beskytte havene og sikre det marine livet  og økosystemene i havet for fremtiden. FN-forhandlingene i New York om en ny, global hav-avtale er første skritt på veien for å beskytte havet.

Den gode nyheten er at vårt forslag om å beskytte 30 prosent av verdenshavene lar seg kombinere med hensynet til fiskerinæringa. Vi kan altså beskytte havene og samtidig bevare næringer som er avhengig av sin inntekt derfra.

Rapporten vår viser hvordan vi kan beskytte både 30 og 50 prosent av havene. Ifølge ledende forskere må minst 30 prosent beskyttes innen 2030. Les mer her.

5. Et stort forarbeid

Bakgrunnen for rapporten vår og vårt forslag om marine verneområder er årelang innsamling av data, i tillegg til et prosjekt vi jobber med sammen med forskere fra York og Oxford University. Vi har brukt store mengder nye data til å kartlegge hittil uutforskede områder av planeten vår. Undersøkelsen har gitt oss en konkret plan for hvordan vi kan bremse klimaendringene ved å beskytte havene våre.

Den første FN-forhandlingen begynte på slutten av 2018, og skal avsluttes i 2020. I vår rapport anbefaler vi å verne minst 30 prosent av havet innen 2030.