#StøttOss

Støtt vårt arbeid

Vær med

Torsdag kom FNs klimapanel (IPCC) med en rapport som viser hvordan temperaturøkningen påvirker landområdene på jorda. Skal vi holde jorda usnn og levelig, må vi gjøre store endringer i måten vi beskytter landområdene våre på.

Rapporten sier blant annet at alle typer land, blant annet skog, sletter og myrer, praktisk talt blir misbrukt. Dette gir oss både miljømessige og sosisale problemer.

Dersom vi begynner å ta bedre vare på landområdene, kan vi både snu denne trenden, og samtidig løse klimakrisen. Vi mener det er fire hovedgrunner til å ta bedre vare på landområdene våre.

1. Smartere bruk av landområder vil kunne løse klimakrisen

Visste du at verdens skoger gir oss en slags «buffer» mot klimakrisen? Store, sunne skoger er helt grunnleggende hvis vi skal holde global oppvarming under 1,5 grader. Skal vi holde klimaet i sjakk, er vi avhengige av å holde den globale gjennomsnittstemperaturen maksimum 1,5 grader høyere enn den var på 1850-tallet. I tillegg til skogområdene, er også sletter og myrer kritiske å ta vare på. Disse områdene tar opp karbondioksid fra atmosfæren, og «låser» det inne i planter og i jorda. Dette er jordas økosystem, og er en viktig del av løsningen på klimakrisen. Derfor er det så viktig å beholde disse områdene, og derfor må de gjenværende skogene beskyttes. Samtidig må de skogene som allerede er skadet, bygge seg opp igjen. Hvis vi i tillegg til dette bygger millioner av trær for å gjenoppbygge skogene, istedenfor å drive kommersielle plantasjer, kan disse områdene ta opp mer CO2. Plantasjene har ikke i nærheten av den samme evnen til å redusere utslippene.

Men istedenfor å gjøre dette, blir skoger og slettelandskap nå revet ned i et høyere tempo enn noen gang tidligere, i all hovedsak av industrielle skogbrukere. Produksjon av billig kjøtt har ført til at store skogområder har blitt erstattet av enorme buskapsfarmer og soyaplantasjer for å mate kyr, griser og kylling. Skogene har blitt forvandlet til jordbruksområder, og dette frigjør klimagassutslipp. Det er dermed ingen overraskelse at nesten en fjerdedel av de globale utslippene kommer fra jordbruk, skogbruk og andre typer landbruk, og kjøtt- og melkeproduksjon er ansvarlig for en vesentlig andel av disse utslippene.

Hvis vi klarer å kutte mengden kjøtt og melk vi produserer og spiser, vil vi også redusere mengden skoger som blir til jordbruksområder. Vi må også halvere kjøttforbruket i verden de neste 30 årene (og enda mer i områder hvor kjøttforbruket allerede er høyt, som Europa og Nord-Amerika), for å redusere utslippene og løse klimakrisen.

2. Beskyttelse av landområder betyr beskyttelse av dyreliv og planter

Det er ingen hemmelighet at skoger, slettelandskap og andre naturområder er rike på plante- og dyreliv. Disse områdene er en gullgruve av naturlig rikdom, og inneholder titusenvis av arter. Mange av dem er ikke engang studert eller oppdaget av forskere.

Når disse naturlandskapene blir gjort om til industrielle jordbruksområder, blir denne naturrikdommen erstattet av et fåtall arter. Mange ville dyr blir dermed utrydningstruet, fordi de ikke finner næringen de trenger. I juni kom FN med en rapport som fortalte at opptil én million arter er utrydningstruet på grunn av oss mennesker.

For å forhindre dette må vi begrense den hensynsløse utbyggingen av industrielt jordbruk, og sørge for at naturområdene kan bygges opp igjen, så de kan fortsette å støtte opp om den store variasjonen av liv som finnes på planeten vår. I tillegg vil det å bruke økologiske jordbruksmetoder redusere bruken av kjemikalier som sprøytemidler. Dette er godt nytt også for bier og andre insekter som også er på vei mot å bli utrydningstruet.

3. Healthy land betyr fertil jord

Flere steder blir altså den naturlige vegetasjonen erstattet med intensivt jordbruk. Når vi bruker de samme landområdene til å produsere flere høstinger hvert år, og samtidig har en voldsom bruk av kjemikalier på de samme områdene, skader vi jorda. Ifølge FN har en tredel alt land blir degradert, og vi mister 24 milliarder tonn med levedyktig jord hvert år. Dette har åpenbart også en innvirkning på evnen vår til å produsere mat.

Hvis vi reduserer dietter som inneholder mye kjøtt, og erstatter intensivt jordbruk med en mer økologisk tilnærming, vil presset på landområdene reduseres, og jordas levedyktighet kan opprettholdes. Jord er dessuten enda en viktig kilde til karbonlagring, så det å holde den i god stand er nok en naturlig løsning på klimakrisen.

4. Vi får mer mat

På verdensbasis lider ett av ni mennesker av sult på grunn av matmangel. Da henger det rett og slett ikke på greip å bruke så store landområder som vi gjør, på å gro avlinger for å mate dyr eller produsere bioenergi.

Hvis vi heller gror avlinger mennesker kan spise, kan vi skaffe nok mat til alle. Hvis vi bytter over til hovedsaklig plantebaserte dietter med mer grønnsaker, frukt og nøtter, trenger vi mindre land til jordbruk, og vi kan gi større områder tilbake til skogene. Reduserer vi kjøttforbruket, kan vi dessuten også redusere risikoen for hjertesykdommer og diabetes, som kan gi opp til tre og et halvt ekstra leveår.