Du forbinder kanskje metan med kuer som promper? En stor del av metanutslippene kommer fra kyr og fra jordbruket. Her er åtte spørsmål og svar om den kraftige klimagassen metan, som er en stor bidragsyter til klimaendringene på jorda.
1. Hva er metan?
Metan er en fargeløs og brennbar gass med den kjemiske formelen CH4. Metan er en kraftig klimagass og står for omtrent en tredjedel av den globale oppvarmingen. Metan brytes ned i atmosfæren på kortere tid enn CO2. Men i løpet av den tiden varmer den opp planeten vår mye raskere enn andre klimagasser og gjør mye skade på klimaet vårt.
2. Hva er de største kildene til utslipp av metan i atmosfæren?
Utslipp av metan kan komme fra både naturlige kilder og menneskelige kilder. I nyere tid har metanutslipp fra menneskelig aktivitet økt raskt. Nå stammer om lag to tredjedeler av de årlige metanutslippene i verden fra menneskelige aktiviteter, i hovedsak:
- Jordbruk, husdyrhold og matindustrien: Utslipp fra husdyr, som når kyr raper og promper, og fra gjødsel, står for omtrent 32 prosent av menneskeskapte metanutslipp, ifølge FN.
- Fossile brensler: Bruk og produksjon av kull, olje og gass. Når oljeselskaper henter olje og gass opp fra bakken, lekker det ofte ut i atmosfæren. Det samme kan skje når gassen blir transportert med rørledninger. Dette skaper metanutslipp og er et stort klimaproblem. Oljebransjen slipper også ut metan når gass brennes på feltene, såkalt fakling, enten av økonomiske eller sikkerhetsmessige årsaker. Fakling er forbudt i Norge, men det skjer likevel hele tiden.
- Søppelfyllinger og annet avfall
De menneskeskapte utslippene av metan øker. Samtidig øker metanutslippene fra tropiske våtmarker på grunn av klimaendringene. En annen årsak til økningen i metanutslipp er at permafrosten i nord har begynt å tine.
3. Hvor mye metan er det i atmosfæren?
Konsentrasjonen av metan i atmosfæren er nesten tre ganger høyere enn den var i førindustriell tid, og metanutslippene øker raskere enn noen gang. Nivået er høyere enn det har vært på minst 800 000 år.
4. Hvor mye metan slipper en ku ut?
Når en ku raper og promper, slipper den ut metan. Raping står for 90–95 prosent av utslippene. Et menneske slipper ut 100 gram metan per år, mens en ku slipper ut omtrent 100 kilo per år. Jordbruket er en av de største kildene til utslipp av metan.
5. Hvor mye metan slipper vi ut i Norge?
Metan står for 10 prosent av norske innenlands utslipp. De største kildene til utslipp av metan i Norge er jordbruk, avfallsplasser og olje- og gassutvinning.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Alt du trenger å vite om norske utslipp
6. Metan vs. CO2 – er metan en farligere gass?
På en måte er metan en “farligere” gass enn CO2, fordi den varmer opp atmosfæren raskere. Samtidig forsvinner den raskere fra atmosfæren. Her er noen fakta om metan sammenliknet med CO2:
- Etter CO2 er metan den klimagassen som bidrar mest til global oppvarming.
- Metan varmer opp atmosfæren mye raskere enn CO2. Over en 20-årsperiode varmer metan opp atmosfæren omtrent 80 ganger raskere enn CO2.
- Mens CO2 forblir i atmosfæren i århundrer, er metans levetid kortere: rundt 12 år.
Metan i CO2-ekvivalenter
Både CO2 og metan bidrar til klimaendringer, men har ulik oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. Ett tonn metan tilsvarer 28 tonn CO2-ekvivalenter. Det betyr at metan har 28 ganger så høy effekt på global oppvarming som CO2 i et hundreårsperspektiv. Det er dette tallet som brukes av blant annet FNs klimapanel og i det norske klimagassregnskapet.
CO2-ekvivalenter er en enhet som brukes i klimagassregnskap for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes effekt på oppvarming. Utslipp av en klimagass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming.
7. Hvordan kan vi redusere utslippene av metan?
Ifølge FN må vi redusere metanutslippene med 30–60 prosent innen 2023 for å kunne nå 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Siden metan forsvinner mye raskere fra atmosfæren enn CO2, vil det å redusere metanutslippene ha stor effekt på global oppvarming på kort sikt.
Her er to viktige tiltak for å redusere utslippene av metan:
- Redusere produksjon og bruk av fossile brensler – kull, olje og gass – og unngå utbyggingen av nye gassrørledninger
- Redusere kjøtt- og meieriproduksjonen, endre jordbruket og spise mer plantebasert
8. Hva er metanhemmere, og kan de brukes til å redusere utslippene av metan?
Forskere eksperimenterer med å redusere metanutslippene fra gjødsel, og med alternative typer fôr. Dette kalles metanhemmere. En kortvarig studie av metanhemmeren “Bovaer”, som blant annet er godkjent for bruk i Norge, fant at tilsetningen reduserte metanutslippene med mellom 4 og 76 prosent for kyr, avhengig av blant annet dosering og diett.
En gjennomgang av studier om Bovaer og andre metanhemmere fant imidlertid at det ikke finnes noen tilsetninger som trygt og effektivt reduserer metanutslippet til beitende kyr. Kort sagt strides de lærde om metanhemmere vil lykkes i å redusere utslippene over tid.
Derfor foreslår Greenpeace i stedet strukturelle tiltak i matsektoren, heller enn usikre, tekniske løsninger.
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.
Vær med
