I 2020 ble 20 personer som kjemper for miljøvern og landrettigheter dokumentert drept i Brasil. Dette gjør landet til et av de farligste for disse gruppene.
I juni delte vi den triste nyheten om at den britiske journalisten Dom Phillips og urfolkseksperten Bruno Araújo Pereira ble funnet døde i Amazonas i Brasil. De mistet livet på grunn engasjementet de hadde for Amazonas.
Selv om drapet på Dom og Bruno er sjokkerende og har fått mye oppmerksomhet, er skjebnen deres dessverre ikke unik. Historien deres er et symbol på et regime som på brutalt vis forfølger og trakasserer de som jobber for å forsvare regnskogen og rettighetene til utsatte samfunn som er bosatt der.
En tragisk trend
I januar i år ble tre miljøforkjempere fra samme familie drept i São Felix do Xingu, sør for delstaten Pará. José Gomes, kona Márcia Nunes Lisboa og deres tenåringsdatter Joene ble alle funnet drept i nærheten av hjemmet sitt. Familien drev med oppdrett og gjeninnføring av skilpadder i lokale vassdrag.
I oktober 2021 ble tre bønder og aktivister fra Liga dos Camponeses Pobres (LCP, eller Liga for fattige bønder), en organisasjon som kjemper for landrettigheter, drept under en operasjon utført av militærpolitiet i regionen Nova Mutum i delstaten Rondônia. Operasjonen ble gjennomført av 400 betjenter og inkluderte tvangsflytting av bønder fra til sammen åtte gårder i området. I ettertid hevdet politiet at ofrene var bevæpnet og døde i en skuddveksling. Politiet nektet for å ha henrettet aktivistene. I februar i år ble også lederen for LCP, Ilma Rodrigues dos Santos, og hennes ektemann Edson Lima Rodrigues drept av ukjente gjerningsmenn i regionen Linha do Ribeirão i samme stat. Øvrige medlemmer av LPC og andre knyttet til organisasjonen har også blitt truet med vold og utsatt for razzia flere ganger.
Den 10. februar i år ble ni år gamle Jonatas de Oliveira dos Santos skutt og drept i et angrep i Engenho Roncadorzinho, et samfunn i kommunen Barreiros i delstaten Pernambuco. Ifølge det lokale politiet ble gutten drept som hevn mot sin far, Geovane da Silva Santos, en samfunnsleder og president for den lokale småbrukerforeningen. De maskerte og tungt bevæpnede drapsmennene angrep Geovanes hjem på natten, drepte gutten og såret Geovane. Engenho Roncadorzinho-samfunnet består av jordløse bønder som kjemper for landrettigheter, og har flere ganger opplevd trusler og vold fra personer tilknyttet næringslivet i regionen.
Flere av de modige miljøaktivistene og urfolksrepresentantene som som sto på verdensscenen under COP26 i Glasgow i november 2021 for å fortelle om motstanden de opplever, har heller ikke kunne føle seg trygge. I etterkant av konferansen ble hjemmet til urfolksleder Alessandra Korap Munduruku raidet av ukjente gjerningsmenn som stjal flere av eiendelene hennes. Også den unge urfolksaktivisten Txai Suruí ble utsatt for trusler i etterkant av innlegget sitt på konferansen.
Konsekvensene av Bolsonaro
Dette er bare noen få eksempler på vold og trusler mot de som forsøker å forsvare regnskogen. Også journalister som dokumenterer tilstandene i den brasilianske delen av Amazonas utsettes for trusler. Alle som kritiserer Bolsonaros autoritære regime er sårbare for denne typen forfølgelse. Derfor truer ikke Bolsonaro bare individer eller grupper som kjemper for miljø og menneskerettigheter, men også den demokratiske rettighetene til alle Brasils innbyggere.
Da Dom og Bruno forsvant, brukte Bolsonaro-regjeringen flere dager på å mobilisere styrker og sette i gang en omfattende leteaksjon. Dette er slett ikke tilfeldig. Presidenten har brukt hele regjeringsperiodensin på å svekke miljøvernet og urbefolkningens rettigheter og spille på lag med store selskaper som utnytter skogen for egne økonomiske interesser. Regjeringen i Brasil fører en politikk som tillater at enorme mengder regnskog raseres og brennes for å rydde plass til mer industrielt landbruk.
Skjebnesvangert år for Amazonas
Den 9. juli delte Brasils romforskningsinstitutt (INPE) avskogingstallene for første halvdel av 2022. Disse var nok en gang rekordhøye og konstaterte at man bare i juni kunne dokumentere 2562 såkalte “hotspots” på satellittbildene. 3988 kvadratkilometer skog ble rasert fra januar til og med juni i år. Avskogingen og angrepene på miljø- og menneskerettighetsforkjempere er ikke en tilfeldighet, men et direkte resultat av president Bolsonaros miljø- og menneskefiendtlige agenda. Denne agendaen går ganske enkelt ut på å åpne regnskogen for destruktiv industri og å la grov, organisert kriminalitet mot miljøforkjempere og natur gå ustraffet.
2022 er et skjebnesvangert for Brasil, for i oktober er det presidentvalg. Det Amazonas vi har i dag er ikke det Amazonas vi trenger, og skogen har ikke råd til å miste flere av sine forsvarere og forkjempere.