Oppdatert 3. november 2022
COP27, det 27. klimatoppmøtet, vil finne sted i Sharm el Sheikh i Egypt fra 6. til 18. november 2022. Ifølge FN styrer vi mot 2,8 graders oppvarming med de klimatiltakene som verden har satt i gang. Det er langt over det 1,5-gradersmålet som verdens land forpliktet seg til i Parisavtalen. 2,8 graders oppvarming vil ha katastrofale følger for natur, mennesker og dyr. Vi må forsikre oss om at årets klimatoppmøte ikke blir nok en bortkastet sjanse til å rette opp i den alvorlige situasjonen planeten vår står i. Dette må du vite om årets klimatoppmøte.
LES OGSÅ: Din guide til klimatoppmøtet COP28 i Dubai 2023
Hva er COP27?
COP27 er FNs 27. klimatoppmøte. Det årlige møtet er en anledning for verdens land å forhandle planene sine og forplikte seg til nye ambisjoner for å håndtere klimaendringene i tråd med Parisavtalens mål.
Det forventes at årets møte skal fokusere mye på klimafinans, -tilpasning og tap og skade – problemstillinger som knapt ble diskutert under COP26 i Glasgow, men som drives kraftig fram fra land og samfunn som er spesielt sårbare for klimaendringer.
Hva ble landene enige om i Parisavtalen?
I Parisavtalen gikk 191 land med på:
- Å stoppe at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn to grader, eller aller helst 1,5 grader.
- Å tilpasse seg for å bekjempe klimaendringene.
- Å lage planer for å håndtere tap og skader fra klimakatastrofer.
- At rike land bidrar med økonomisk hjelp og ny teknologi til fattigere og mer sårbare land, for å hjelpe dem å håndtere klimaendringene.
Hva blir viktig på årets COP?
Det er flere store problemstillinger som krever beslutningsvilje på årets klimatoppmøte. Politisk fremgang og håndfast handling på områder som tap og skade og klimafinansiering vil være mye viktigere på COP27 enn mulige formelle erklæringer. Som alltid, jo lengre regjeringer venter med å iverksette tiltak, desto vanskeligere vil det være å lykkes.
– Det er på tide med et kompromiss mellom rike, utviklede land som har høye utslipp, og fremvoksende økonomier som ofte opplever de verste effektene, sa FN-sjef António Guterres til G20-landene i oktober.
Hvem deltar på COP27?
COP er det årlige medlemsmøtet for partene av FNs klimakonvensjon, det vil si hele 197 land. Representanter og statsoverhoder fra regjeringer over hele verden deltar sammen med representanter fra sivilsamfunnet – alt fra frivillige organisasjoner, bedrifter og trossamfunn til forskere og representanter for urfolk. Medier fra hele verden vil også være til stede.
Hva gjør Greenpeace på COP27?
Det er viktig for oss i Greenpeace å være til stede på COP. Våre representanter inkluderer politiske og vitenskapelige eksperter, aktivister og de som står i frontlinjen av klimakrisen. Mer spesifikt vil Greenpeace:
- Legge press på politikere: På toppmøtet i Egypt vil Greenpeace sitt team av politiske rådgivere være til stede for å påvirke gjennom dialog, og for å oppfordre verdens ledere og beslutningstagere til å ta nødvendige grep for å beskytte klimaet, miljøet og naturen vår, ansikt til ansikt. Et av kravene våre er at rike land bidrar med store summer til klimafinansiering og klimatilpasning.
- Løfte fram stemmer fra det globale sør: Vi bidrar til å løfte fram historiene og kravene til menneskene som er minst ansvarlige for klimaendringene, men som blir mest påvirket. Vi setter klimarettferdighet på agendaen gjennom å seile fra Middelhavet til Rødehavet og langs kysten av Egypt med unge representanter fra Midtøsten og Nord-Afrika. Kollegaene våre fra kontorene i Midtøsten og Nord-Afrika vil blant annet levere en rapport om klimapåvirkningene i deres områder, og arrangere et grønt marked i Hurghada, før de ankommer Sharm el Sheikh.
- Skape engasjement og samhold gjennom strategisk samarbeid: Vi vil samarbeide med unge aktivister, kunstnere og andre allierte, og jobbe for å påvirke narrativet i media rundt COP. Gjennom flere strategiske sidearrangement vil vi delta i og drive fram viktige samtaler om klimarettferdighet.
Hva krever Greenpeace før og under årets klimatoppmøte?
For å oppnå klimarettferdighet og begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader slik verdens land har forpliktet seg til under Parisavtalen, må COP27 sikre:
- Raske og tilstrekkelige økonomiske ressurser og teknisk bistand til de mest berørte landene og lokalsamfunnene. De rike landene som historisk har forurenset mest, må fremme ytterligere økonomiske bidrag til en global finansieringsfasilitet for tap og skade. De eksisterende økonomiske ordningene som skal adressere kostnaden av klimapåvirkninger er utilstrekkelige. Derfor må støtte til berørte land og samfunn prioriteres slik at de kan komme seg gjennom klimakatastrofer som allerede har skjedd eller kommer til å skje. Forurensere må betale.
- Rask utfasing av fossile brensler, og halvering av globale klimagassutslipp innen 2030, på vei mot netto null. En fullstendig utfasing av fossile brensler må finne sted i den endelige slutterklæringen, samt korresponderende nasjonale forpliktelser (NDCs). Dette betyr ingen nye oljefelt, ingen nye kullkraftverk, ingen nye kullgruver og ingen nye gassprosjekter. En slik grønn omstilling må være rettferdig for arbeidere og andre samfunn som blir påvirket av den, og dette må gjenspeiles i de eventuelle forpliktelsene.
- Lavinntektsland må få tilgang til de nødvendige økonomiske ressursene for å forberede seg på virkningene av klimaendringene og for å avkarbonisere økonomien. På et klimatoppmøte i København i 2009, forpliktet rike land seg til å bidra med 100 milliarder dollar til lavinntektsland hvert år fram til 2020. Dette løftet ble ikke innfridd Nå, mer enn noensinne, er det et stort behov for at rike land skal øke sine samlede bidrag til klimafinansieringen, spesielt når det gjelder tilpasningstiltak.
- Naturvern og kampen mot klimaendringene må gå hånd i hånd. Vi står ikke bare i en klimakrise, men også en naturkrise. Å beskytte og gjenopprette naturen er avgjørende for å håndtere disse krisene, men dette må gjøres parallelt med en rask utfasing av fossile brensel og utslippsreduksjoner. Dessuten må eventuelle løsninger som settes på plass legge opp til aktiv medbestemmelse fra urfolk og lokalsamfunn. Regjeringer må anerkjenne naturens viktige rolle i klimatiltak og -tilpasning, som et kulturelt og spirituelt symbol, og som et hjem for mangfoldig flora og fauna.
Hva mener Norge på COP27?
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har uttalt seg om at Norge, sammen med andre vestlige land, ikke kommer til å ta noe juridisk ansvar for klimaendringene. Diskusjonen om penger til tap og skade til land som nå opplever naturkatastrofer som følge av rikere land sine mangel på klimatiltak står sentralt i denne holdningen. Statsråden sier at han vil heller prioritere en ordning som skaffer penger til land først etter de har opplevd naturkatastrofer.
I tillegg sier Barth Eide at han ønsker å bidra med investeringsstøtte til land som forplikter seg til å bytte ut kull med fornybar energi.
At Norge vil fokusere på finansiering av fornybar utvikling i utlandet er svært ironisk, ettersom det nå legges fram planer for nye oljefelt på norsk sokkel, lengre nord enn noensinne før. At vår regjering fortsetter å forlenge oljealderen svekker Norges påvirkningskraft på internasjonalt nivå. Denne dobbeltmoralen har blitt påpekt av blant annet myndighetene i DR Kongo, som nå planlegger å åpne store områder i regnskogen for oljeboring.
Norge har tradisjonelt hatt et godt rykte på klima- og miljøfronten, til tross for at vi har blant verdens høyeste utslipp per innbygger. Nå er dette gode ryktet i ferd med å slå sprekker, og norsk politikk er i stadig mer utakt med internasjonale forventninger om å snu fossilavhengigheten og sørge for en rettferdig omstilling som bremser ulikheten.
I forkant av COP27 har regjeringen meldt til FN at Norge skal nå 55 prosent utslippskutt innen 2030. Dette er mer ambisiøst enn det forrige målet Norge hadde på 50 prosent, men samme mål som EU satt seg i fjor. Selv om dette kan anses som et steg i riktig retning, må målet følges opp med konkrete og troverdige tiltak, hvis ikke har dette målet kun en symbolsk verdi.
Greenpeace krever at den norske regjeringen kommer med konkrete endringer i oljepolitikken og planer for en rettferdig omstilling med nye, trygge arbeidsplasser i forbindelse med forhandlingene.
På toppmøtet må Norge legge reelle penger på bordet til klimafinansiering og klimatilpasning, og løfte problemstillingene rundt erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer.
Hva kan du gjøre?
Forskningen er tydelig. Klimakrisen er ikke et framtidsscenario – den er allerede her, og den rammer verdens fattige hardest. Om vi ikke unngår å overstige den globale oppvarmingen med 1,5 grader, kommer livet på planeten til å forandres drastisk.
Det viktigste Norge kan bidra med, er å slutte å lete etter ny olje og gass, og legge en konkret politikk for å omstille oss vekk fra fossil energi til grønne, trygge arbeidsplasser.
Arbeidet for å beskytte planeten tar tid, og det koster å påvirke beslutningstakere og bedrifter til å få til denne omstillingen. Greenpeace er en uavhengig miljøorganisasjon, og tar ikke imot støtte fra næringsliv eller fra myndigheter noe sted i verden. Derfor er enkeltmenneskers engasjement selve ryggraden i Greenpeace. Bli månedlig giver eller gi et engangsbidrag her. Bidraget ditt hjelper alle kampanjene våre.
Vi har forandret verden før, og vi kan forandre verden igjen. Bli med i Greenpeace!
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
