For å unngå de mest dramatiske klimaendringene, trenger verden å erstatte fossile brensler. Da må vi både bruke energien mer effektivt og produsere mer fornybar energi. I Norge har vi et stort potensial for vindkraft, samtidig som vi må ta vare på naturen vår. Greenpeace mener særlig at det må satses på å bygge vindkraft til havs.

Les mer om fornybar energi, og hvorfor vi trenger det her.

Norge har et ansvar for å ta vare på naturen

Norge har ikke bare en forpliktelse til å redusere klimagassutslippene, men også en forpliktelse til å ta vare på naturen. FNs naturpanel har slått fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter, og en av hovedkildene til dette er tap av leveområder for de artene som er truet. En annen betydelig årsak til artsutryddelse er et klima i rask endring, og forurensning. Tapet av arter, leveområder og klimaendringer henger tett sammen. Derfor må verneområder og foreslåtte verneområder respekteres.

Vindkraft og natur – er all vindkraft miljøvennlig?

Noen kraftselskaper søker om å få bygge ut vindkraft i sårbare naturområder, for eksempel i hekkeområder for truede fuglearter, slik som hubroen. Andre søker om å få bygge i natur som er urørt, og ligger langt fra eksisterende veier og infrastruktur. Og noen steder foreslås det å bygge vindkraftverk som ligger nært opp til eksisterende eller foreslåtte verneområder. Vindkraftverk vi vet kommer til å føre til store tap av vernet og verneverdig natur, bør ikke bygges.

I tillegg vet vi for lite om naturen vår. Dersom vi ikke vet hvor det finnes naturverdier, er vi ikke i stand til å gjøre den riktige avveiningen mellom å ta vare på naturen og å bidra til den europeiske klimadugnaden med fornybar energi.  

Greenpeace krever, sammen med en rekke andre organisasjoner og sammenslutninger, et kunnskapsløft for norsk natur. Når det kommer til å bygge ut fornybar energi er det viktig å gå grundig og kunnskapsmessig fram. Dersom ny fornybar energi har store negative konsekvenser for naturen, må myndighetene si nei til utbygging. 

Vindkraft er ikke et enten-eller-spørsmål. Ikke alle foreslåtte vindkraftverk bør bygges. Men ikke alle bør avslås heller, dersom vi skal klare å få opp fornybarandelen i energiforbruket, få ned klimagassutslippene og unngå klimakatastrofe. 

Greenpeace krever grundige utredninger i forkant av alle inngrep i norsk natur enten de kommer fra vindkraft, hyttebygging, oppdrettsanlegg, motorveier eller skogsdrift. Myndighetene må si nei dersom et foreslått prosjekt bryter med vår forpliktelse til å ta vare på sårbare arter.

Myter om utfordringene ved vindkraft

Det finnes mange myter om vindkraft. Nettstedet Faktisk.no har laget en gjennomgang av de vanligste mytene, og det finnes mange feilaktige oppfatninger om vindkraft. Noen av disse er:

Fører det til mer klimagassutslipp å bygge vindturbiner enn de produserer?

Det britiske nettstedet FullFact har sett på denne påstanden, og viser blant annet til en livsløpsanalyse der forskere ser på de totale utslippene fra produksjon og drift av to ulike typer vindturbiner. Ifølge analysen gikk begge vindturbintypene i pluss etter syv måneder i drift. Gjennomsnittlig levetid for en vindturbin er om lag 20 år.

Er vindkraft dyrere enn andre typer energi?

En gjennomgang av kostnadene ved ulike former for energiproduksjon, gjort av rådgivningsselskapet Lazard, viser at vindkraft er blant de billigere formene for energiproduksjon, at det er billigere enn atomkraft, og at vindkraft på land er billigere enn kullkraft og gasskraft. Prisen på vindkraft og solkraft har i tillegg falt betydelig de siste årene, noe som gjør at vindkraft i dag er konkurransedyktig med fossil energi uten subsidier på steder med gode vindforhold.

Hvor farlig er vindkraft for fugle- og dyreliv?

Vindkraft påvirker naturen i området der anlegget bygges, og det er viktig å ta hensyn til sårbare og truede dyre- og fuglearter når nye inngrep i naturen gjøres. Påvirkningen på fugle- og dyrearter kommer både fra støy og arealinngrep, og mange fugler dør når de kolliderer med vindturbinbladene. Det er derimot ikke sikkert at vindkraft fører til mer dødelighet for fugler enn andre energityper.

I en studie publisert i tidsskriftet Renewable energy i 2012 påpeker forfatterne at atomkraftverk fører til rundt dobbelt så høy dødelighet for fugl per energienhet, og at kullkraftverk fører til rundt 20 ganger så høy dødelighet per energienhet. Dette omtales som et foreløpig resultat, men viser at det er grunn til å se konsekvensene for fuglelivet i sammenheng med andre trusler og utbyggingsprosjekter, og med hvor levedyktige bestandene og artene i området hvor man vurderer utbygging er.

Utbygging av vindkraft har konsekvenser for villrein, og også for reindrift. Greenpeace støtter urfolks rett til tradisjonsbasert liv i tråd med FNs konvensjon om urfolks rettigheter, og støtter prinsippene om “free, prior and informed consent” ved utbygginger og inngrep. Hensynet til reindrift og samiske forhold må tas med i betraktningene når et vindkraftverk vurderes for utbygging. Det er ikke gitt at et prosjekt som vurderes i et område som er viktig for tradisjonell samisk livsførsel er et godt prosjekt, selv om de øvrige miljøkonsekvensene skulle være små.

LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre oljemyter

Vindkraft er en lønnsom klimaløsning

De siste årene har kostnadene ved ny fornybar energi sunket betydelig. Dette gjelder særlig solenergi, hvor prisen har stupt til en fjerdedel av det den var i 2009, og fremdeles synker. Prisen på vindkraft har ikke gått ned like mye, men har blitt redusert med rundt en tredjedel samme periode. Dette gjør at vindkraft nå konkurrerer med fossil energi, også uten støtteordninger.

Dette er også en viktig en viktig grunn til at vindkraft er på fremmarsj i Europa. I 2019 stod vindkraft for én syvendedel av elektrisitetsproduksjonen i Europa, og det gjøres stadig fremskritt for å produsere klimavennlig energi mer effektivt og renere for planeten. Utenfor østkysten av USA planlegges det store vindkraftverk til havs som skal forsyne de store byene med ren strøm, og offshore vindkraft er ventet å levere hele 10 prosent av Storbritannias samlede elektrisitetsbehov i 2020.

Vindkraft til havs er en unik mulighet

Selv om vindkastene oftere er hardere til sjøs, produseres den aller meste fornybare energien i dag på landjorda. Dette er derimot i ferd med å endre seg, noe eksemplene over også viser.

Det internasjonale energibyrået (IEA), som er kjent for å være konservative når det gjelder fornybar energi, anslår at mengden strøm som leveres av offshore vindkraft i verden vil firedobles i løpet av de kommende ti årene, med en vekst på over 30 prosent i året de siste årene siden 2010. Dette skjer fordi kostnadene reduseres, og vindkraftverkene blir mer effektive.

Også når det gjelder vindkraftverk til havs, er det viktig at myndighetene legger strenge miljøstandarder til grunn. I likhet med vindkraft på land kan vindkraft til havs ha konsekvenser for sårbare fuglearter, og dersom vindkraft til havs bygges med faste fundamenter i havbunnen, kan det ha konsekvenser for livet på havbunnen i utbyggingsfasen. Det er derfor viktig at man undersøker trekkruter for truede fuglearter og sikrer at utbygginger ikke skjer i sårbare områder for bunndyr og fisk. 

Dagens havvindprosjekter er stort sett bygget på fundamenter som sitter fast i havbunnen. En annen mulighet er å produsere vindkraft ved hjelp av flytende turbiner, som kun er ankret opp i havbunnen. Norge har nå godkjent bygging av vår først flytende havvindpark – Hywind Tampen. Norge har gode forutsetninger for å utvikle teknologi knyttet til flytende vindkraft, ettersom vi har en leverandørnæring med erfaring fra norsk oljeindustri. Ifølge en Menon-rapport er det et potensial for 128 000 årsverk knyttet til offshore havvind i Norge. Dette er en stor industrimulighet for Norge, som krever ytterligere forskning og investering.

Oppsummering om vindkraft

Vindkraft har, som alle andre former for energi, positive og negative konsekvenser for miljøet. Verden trenger mer fornybar energi, og det finnes et stort potensial i vindkraft. Når man bygger ut vindkraft på land, må det skje på en måte som veier positive og negative effekter for miljøet. Inngrep som går ut over sårbare arter og økosystemer som står på rødlista må ikke tillates. Norge har ansvar for og mulighet til å satse på og utvikle ny teknologi for vindkraft til havs.