Vil du gjøre mer?
#Klimaendringer #Olje Valget 2021: Norge må stanse leting etter ny olje og gass

Valget 2021: Den norske regjeringen må ta klimakrisen på alvor og stanse leting etter ny olje og gass. Stå sammen med oss i Greenpeace og…

Vær med ×
Oil Rig Brent B in the North Sea. © Fred Dott / Greenpeace
Oljeriggen Brent B i Nordsjøen. Foto: © Fred Dott / Greenpeace

Politikere og lobbyister kommer stadig med faktafeil om hvor lønnsom og miljøvennlig norsk oljeboring er. Vi har samlet noen av de vanligste mytene om norsk olje og oljeproduksjon, slik at Erna, Trygve og Jonas slipper å gå på nye faktablemmer – og du kan se hvilke politikere som forteller sannheten om det svarte gullet.


Myte 1: Verden vil trenge olje langt inn i framtida. Det er bedre at vi i Norge produserer den, enn at land som Saudi-Arabia gjør det.

Hvorfor det er feil: Klimaforskerne er krystallklare på at bruken av olje, kull og gass må reduseres i et raskt tempo for å nå klimamålene. Olje fra Norge er på ingen måte renere enn olje fra andre land. Det er selve bruken av oljen som fører til klimaendringer, produksjonen står kun for omkring 2 prosent av de totale utslippene. Det er på ingen måte nok å produsere fossil energi med lavere utslipp fra produksjon.

Ifølge FNs klimapanels mest realistiske scenario, må bruken av olje reduseres med 87 prosent innen 2050, hvis verden skal nå klimamålet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Gass må reduseres med 74 prosent. Det er planlagt å hente opp langt mer enn dette. Norsk oljelobby mener Norge burde produsere de siste dråpene verden trenger, fordi Norge produserer den reneste oljen. Det er helt feil. Norsk olje er ikke den oljen som har lavest utslipp fra produksjon i verden. For eksempel har oljeprodusentene i Midtøsten gjennomsnittlig lavere utslipp enn Norge.

Norsk olje er heller ikke oljen med lavest avtrykk på naturen. I 2019 slapp oljenæringa ut ca. 190 000 tonn kjemikalier i havet. De årlige utslippene har ikke blitt lavere på flere år. Mye av dette er i særlig sårbare økosystemer, som allerede er presset av klimaendringene og andre trusler.

Nylig viste en rapport fra FNs miljøprogram at Norge er det oljeproduserende landet som er best egnet i hele verden, til å fase ut sin oljenæring. Dette fordi vi har en stor økonomi utenom oljenæringen, mye penger på bok og en velutdannet befolkning. Saudi-Arabia burde også kutte ut sin olje. Men vi må kunne forvente mer av et rikt, velutdannet og demokratisk land som Norge.

Myte 2: Hvis Norge produserer mindre olje, vil bare noen andre produsere mer

Hvorfor det er feil: Det er ingen forskning som viser at kutt i norsk oljeproduksjon vil taes helt over av produksjon i andre land. Tvert imot, viser forskning på området at norsk oljestopp vil ha mer å si for klimaet, enn om vi kuttet alle andre utslipp i hele Norge. En studie fra SSB i 2013 viste at globale klimagassutslipp vil reduseres med om lag 1 mill. tonn CO2 for hver prosent vi kutter i oljeproduksjonen. Det tilsvarer 2 prosent av alle utslipp i Norge.

Forskning fra andre land (f.eks. USA ) viser det samme: Kutt i oljeproduksjon gjør olje dyrere, og dermed fornybar energi og lavere forbruk mer attraktivt (kilde: Her, her, her, her og her, for å nevne noen).

Når oljelobbyen sier at Norge har verdens reneste olje (som altså ikke er sant, se forrige myte), er det fordi de mener Norge har lavere gjennomsnittlige utslipp fra produksjon av olje. Men produksjonen av olje står bare for nærmere 2 prosent av utslippene fra olje. De resterende 98 prosentene kommer fra bruk av oljen, og den er det lite å gjøre med. For klimaet spiller det en mye større rolle hvor mye olje som pumpes opp, enn hvilken olje som pumpes opp.

Myte 3: Uten oljeboring vil den norske velferdsstaten kollapse

Hvorfor det er feil: En rapport fra SSB høsten 2020 viser at utfasing av norsk olje- og gassproduksjon vil ha relativt liten effekt på økonomien. I det mest radikale scenarioet i rapporten tok SSB utgangspunkt i at det ikke blir gitt ut nye oljelisenser etter 2022, samt at de svært gunstige skatteordningene for oljeindustrien fjernes fra 2025. En slik politikk vil frem mot 2050 redusere veksten i Norges bruttonasjonalprodukt (verdien av norsk økonomi) med 0,5-1 prosent. Det er mindre enn hva økonomien er ventet å vokse hvert år – altså mindre enn så mye rikere vi blir hvert år.

Rapporten viser at oljekutt vil ha en kostnad, men at den ikke er i nærheten av så stor som oljelobbyen varsler om. Andre analyser viser et lignende bilde. Det forklarer hvordan Finland, Sverige og Danmark alle har fungerende velferdssamfunn uten en massiv fossilnæring.

Myte 4: Oljeboring i nye områder vil være lønnsom langt inn i framtida

Hvorfor det er feil: Oljeboring har vært uvurderlig for norsk økonomi og arbeidsliv i femti år. Men det er tvilsomt at det vil lønne seg med oljeboring flere tiår inn i framtida, slik regjeringa har planlagt.

Dersom verden når klimamålet, vil naturligvis etterspørselen etter olje og gass reduseres drastisk. «Klimarisikoutvalget», som ble satt ned av regjeringen i 2018, advarte mot at oljeinvesteringer kunne ende som økonomiske tapsprosjekter for staten, og foreslo at investeringene «stresstestes» opp mot klimamålene. Flere samfunnsøkonomer har advart mot at staten kan ende opp med å tape penger på oljeboring i framtida, særlig i Barentshavet, hvor det er langt til land og eksisterende infrastruktur.

Det eneste oljefeltet i produksjon i Barentshavet er Goliatfeltet. I tillegg til å være gjenstand for utallige sikkerhetsbrudd og utslipp av store mengder kjemikalier, er det knyttet stor usikkerhet ved om det noen gang vil bli et lønnsomt felt. Ifølge beregninger fra NMBU har feltet en samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet på minus 12 mrd. kroner.

LES OGSÅ: Nye oljelisenser er strutsepolitikk fra regjeringen

Myte 5: Oljenæringa er ikke subsidiert

Hvorfor det er feil: Grønn skattekommisjon, Scheelutvalget, Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft og Norges eget Finansdepartement har alle påpekt at skattesystemet for petroleumsnæringen ikke er «investeringsnøytralt». Det vil si at skattesystemet stimulerer til oljeinvesteringer – i en tid der økonomien burde omstilles vekk fra fossil energi.

Dette er bakgrunnen for at flere samfunnsøkonomer mener oljeboring kan bli ulønnsom for Norge – særlig hvis verden når klimamålene. Det er fordi vi har et skattesystem hvor staten tar mesteparten av inntektene, men også den økonomiske risikoen for oljeboring. På grunn av disse skattereglene risikerer vi at oljeboring i Barentshavet er lønnsom for selskapene, men et økonomisk tap for samfunnet og skattebetalerne.

LES OGSÅ: Det norske folk vil ikke ha oljeboring i Arktis

Myte 6: Norsk olje og gass vil hjelpe de fattigste i verden

Hvorfor det er feil: Med noen veldig få unntak eksporterer ikke Norge olje og gass til utviklingsland. Dermed vil redusert norsk oljeproduksjon ha liten betydning for energisituasjon for verdens fattige. Om lag 770 millioner mennesker mangler i dag tilgang til elektrisitet. Det haster at disse får tilgang til fornybar energi, som også er billigere enn fossil energi.

Klimaendringene rammer de som har minst, hardest. Hvis vi vil hjelpe de fattigste i verden, burde vi kompensere for klimaskaden vi har påført, og bidra til klimatilpasning i lavinntektsland.

Myte 7: Norsk oljebransje skal bli utslippsfri innen 2050

Hvorfor det er feil: Det stemmer at deler av norsk oljebransje har gått sammen med LO og NHO, for å elektrifisere produksjonen av olje og gass. I dag bruker de fleste plattformer gass som energikilde for å produsere olje eller gass, som blir til store klimagassutslipp fra norsk sokkel. Nå vil bransjen elektrifisere produksjonen, blant annet med strøm fra land. Det vil på  ingen måte gjøre oljebransjen utslippsfri. Utslipp fra produksjonen av olje står for bare om lag 2 prosent av utslippene. De resterende 98 prosentene kommer fra bruk. For å bli utslippsfrie holder det ikke å elektrifisere oljeproduksjonen. Oljeproduksjonen må fases ut.

LES OGSÅ: Danmark setter sluttdato for oljeproduksjon

Myte 8: Hvis ikke Norge tar opp oljen, vil russerne gjøre det

Hvorfor det er feil: Det er ingen grunn til å tro at Russland hverken vil eller kan pumpe opp fossile ressurser i norsk økonomisk sone. Det ville vært et tydelig lovbrudd. Enkelte norske politikere har vært bekymret for at det kan ligge ressurser i Barentshavet som overskrider skillelinjen mellom Norge og Russland. I et slikt hypotetisk scenario kan ressursene hentes opp av begge land. For klimaet har det ingenting å si om det er Norge eller Russland som henter opp oljen, den bidrar til like mye utslipp uansett hvor den kommer fra. Men historisk har Norge vært langt mer aggressive enn Russland for å bore etter olje og gass i Barentshavet. I 2010 viste en studie fra FNI at Norge har boret dobbelt så mange letebrønner som russerne har på sin side, de siste 15 årene. Ifølge FNI har trenden fortsatt også etter 2010. 

Myte 8: Norge burde satse på gassproduksjon, og omgjøre det til blått hydrogen

Hvorfor det er feil: Hydrogen kan være en viktig energibærer i framtida, spesielt på skip, hvor lagringen av fornybar energi er en stor utfordring. Men i dag er 96 prosent av all hydrogen såkalt grått hydrogen, som er fremstilt fra fossile brensler som gass, og medfører store utslipp. Det er teknisk mulig å produsere hydrogen på en måte som skiller CO2 og hydrogen, og lagre klimagassene under bakken. Det er dette som kalles for blått hydrogen. Blå hydrogenproduksjon er en ekstremt energikrevende og kostbar prosess, som er langt fra å bli realisert i stor skala. Samtidig krever det omfattende infrastruktur for gassrørledninger, og en opprettholdelse av den forurensende gassindustrien. I EUs nylig vedtatte klassifiseringssystem for hva som er en bærekraftig investering, faller blå hydrogen ut. Europakommisjonen mener altså at hydrogen produsert fra gass ikke er bærekraftig, og anbefaler ansvarlige investorer å heller investere i grønt hydrogen, som er produsert fra fornybar energi. 

LES OGSÅ: Fornybar energi er framtiden

Myte 9: Norsk olje har små miljøkonsekvenser / oljeproduksjonen skader ikke naturen

Hvorfor det er feil: Mange av oljelisensene, spesielt de som er gitt ut i nyere tid, er i særlig sårbare og verdifulle områder. Det foregår oljeboring i nærheten av koraller og i gytefelt, hvor fisken reproduserer seg. Disse områdene er viktige for det marine økosystemet, og dermed for de naturbaserte næringene vi skal leve av i framtida. En større ulykke vil være katastrofal for fiskerinæringen, viser forskning fra Havforskningsinstituttet. Vi vet at ulykker kan skje. Som Equinors tidligere landsjef i USA skrev om oljeulykkene der: “Ingen industriell virksomhet er helt risikofri”.

Også mindre utslipp bidrar til å presse økosystemet, og utgjør dermed en trussel mot fiskerinæringen. For egg av fiskearten hyse skal det for eksempel bare små doser oljesøl til før fisken ikke vokser opp. Nylig delte regjeringen ut oljelisenser i den sårbare iskantsonen, som er hjemmet til tusenvis av arter. Blant annet krepsdyr, polartorsk, torsk og lodde lever her. Forskning fra Havforskningsinstituttet viser at selv små mengder olje er svært skadelige mot polartorsken, som er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. Oljeboring i områder som iskantsonen fortrenger livet i havet, og dermed grønne, havbaserte næringer. 

Vi krever at Norge stanser letingen etter ny olje og gass og lager en plan for en rettferdig, grønn omstilling. Stå sammen med oss og skriv under! Underskriftene vil leveres til regjeringen etter valget høsten 2021.