Ingen andre steder har større artsmangfold enn Amazonas. En av ti oppdagede arter på jorda finnes her, og å bevare leveområdene deres er viktigere enn noensinne. Mennesker i regnskogen, på det søramerikanske kontinentet, og resten av verden er helt avhengige av regnskogen og naturmangfoldet for mat, vann og et stabilt klima. Bli kjent med åtte flotte dyr fra Amazonas.

Tukan

Amazonas er hjem til hele mange titalls arter fra tukanfamilien, og tocotukanen er kanskje det mest ikoniske dyret i hele Amazonas. Tukanene er spettefugler, altså en slektning av hakkespetter. Tocotukanen er den største av tukanene, og kan måle 55 til 65 cm fra nebb til halespiss. Den har rekorden for største nebb i forhold til kroppsstørrelsen – de kraftige og fargesterke nebbene kan bli opp til 23 cm lange! Nebbene er effektive verktøy når tukanene skal plukke livretten sin, frukt, men de spiser også frø, insekter, små reptiler, egg og andre fuglers nyklekkede unger. (Kilde)

Kjempeoter

Kjempeoteren lever langs de store søramerikanske elvesystemene. Den er den største av alle oterartene, og kan bli hele 180 cm lang. Takket være sin kraftige hale, smidige kropp og svømmehud mellom alle tærne, er kjempeoteren en fantastisk svømmer, og fanger mellom 2,5 til 4 kilo fisk på en dag. I tillegg til fisk liker kjempeoteren skalldyr, slanger og andre dyr som lever i elvene. Kjempeotrene lever i familier, og oterpar holder sammen for livet. Den tykke, vanntette pelsen til kjempeoteren er ettertraktet, og arten har status som truet på grunn av jakt. (Kilde)

Les også: Hvorfor er Amazonas så viktig? 5 svar

Dovendyr

Dovendyret er en fjern slektning av maurslukeren. Det finnes flere typer dovendyr, kategorisert etter hvor mange tær de har. I Amazonas finner vi det tretåede dovendyret. Ryktene om dovendyrets dovenhet er litt overdrevne, og ville dovendyr sover “bare” drøye ni timer hver dag. I fangenskap er tallet 15-20 timer. Dovendyret er et veldig langsomt dyr, og beveger seg i gjennomsnitt 37,5 meter om dagen. Denne tregheten gjør dovendyrene sårbare for rovdyr de få gangene de beveger seg ned på bakken, og gjør det også vanskelig for dem å rømme fra skogbranner og tømmerhogst. Dovendyrene spiser bare blader, kvister og skudd, og for å klare å fordøye godsakene har de fire mager, omtrent som en drøvtygger. Det som kanskje virker som en lat livsstil er egentlig et tegn på hvor veltilpasset dovendyret er: Det er som skapt for å leve i ro og mak høyt oppe i trekronene hvor det kan spise næringsfattige blader som ingen andre dyr har lyst på. Praktisk! (Kilde)

Svartkaiman

Svartkaimanen er den største av de totalt seks kaimanartene som lever i Mellom- og Sør-Amerika, og tilhører alligatorfamilien. Hannen kan bli hele fire meter lang. Svartkaimanene trives i flere forskjellige leveområder i og rundt Amazonaselven, som stilleflytende elver, innsjøer, og i oversvømte våtmarker og savanner. Svartkaimanen spiser fisk, reptiler (inkludert andre kaimaner), og større pattedyr, som flodsvin og kveg. Unge svartkaimaner spiser for det meste krepsdyr. Under tørketiden bygger svartkaimanen store hauger med en diameter på 1,5 meter som den legger egg i. En svartkaimanhunn kan legge 50-60 egg, og holder seg alltid i nærheten av reiret.  Hun hjelper til med å åpne eggene når de klekkes etter 45-60 dager, idet regntiden begynner. På grunn av ulovlig jakt og konkurranse med den tallrike brillekaimanen, regnes arten som truet. (Kilde)

Les også: Miljøkrisen i Pantanal rammer dyrene

Hyasintara

Etter lenge å ha hatt status som sterkt truet, har hyasintaraen nå “bare” status som sårbar. Denne vakre, koboltblå papegøyen er ettertraktet som kjæledyr, og trues både av fangst og av et stadig utvidet landbruk, som legger beslag på store områder av regnskogen. Hyasintaraen blir rundt 95-100 cm lang, og er dermed den lengste av alle flygedyktige papegøyearter. Den hekker i hule trestammer, og lever for det meste av nøtter og frø fra palmer, som den knekker opp med det kraftige, svarte nebbet sitt. Den klarer til og med åpne enkelte små kokosnøtter, så her snakker vi bitekraft! (Kilde)

Jaguar

Jaguaren er det største kattedyret i Amerika. Den kan ligne på en leopard, men har større flekker i et annerledes mønster. Jaguaren har det kraftigste bittet av alle kattedyr, noe som gjør den i stand til å bite igjennom alligatorhud og skilpaddeskall. Den lever helst i tett skog der den kan holde seg godt gjemt, men trekker ut til mer åpne landskap for å jakte. Jaguaren spiser alle slags dyr den får sjansen til, enten det måtte være fisk, fugler, reptiler eller pattedyr. Jaguarer lever alene og er nattaktive. Avskoging og annen ødeleggelse har ødelagt halvparten av jaguarens opprinnelige leveområder, og den er utryddet i USA, Uruguay og El Salvador. Den største bestanden finnes i nedbørsfeltet til Amazonaselven. I takt med at mennesker bygger seg tettere inn på jaguarenes områder oppstår det også flere konflikter mellom jaguarer og folk. Krypskyting er en annen trussel. Jaguaren har i dag status som nær truet. (Kilde)

Les også: Ny film viser kjøttindustriens ødeleggelser i Amazonas

Flodsvin

Flodsvinet er verdens største gnager, og lever alltid nær vann – både elver, innsjøer og sumper kan være gode bosteder for flodsvin, som gjerne lever i grupper på inntil 30 dyr. De kan bli opptil 134 cm lange og veie 35-65 kilo. Flodsvinet kan minne om et (veldig) forvokst marsvin, og finnes i store deler av Sør-Amerika. Flodsvin har svømmehud mellom tærne, og både øyne og nesebor er plassert langt oppå hodet. Dette gjør det enklere for flodsvinet å svømme, dykke, og hvis den ønsker å orientere seg om hva som foregår på overflaten: Å stikke øynene og ørene opp over vannet. Flodsvinet lever av gress, siv og vannplanter. (Kilde)

Svartskjeggsaki

Den kritisk truede svartskjeggsakien lever utelukkende i det østlige Amazonas. Denne pussige primaten kan kjennes igjen på sin tykke, svarte pels, et veldig spesielt skjegg, og en lang, buskete hale. Som aper flest, er svartskjeggsakier sosiale dyr. De lever ofte i grupper på rundt 30 individer, og bruker mye tid på å stelle hverandres pels eller leke, også med andre dyrearter. Svartskjeggsakiene drikker vann ved å forme hendene til en liten kopp og øse vann inn i munnen. Dette gjør de trolig for å holde skjegget tørt og velstelt. De siste tiårene har tap av leveområder utgjort en sterk trussel mot svartskjeggsakiene. Utbygging av veier, utvidelse av landbruket, og andre inngrep i naturen har ført til at den er utryddet i flere områder der den vanligvis var å finne. Svartskjeggsakien er også utsatt for jakt av folk som vil spise kjøttet dens og bruke den buskete halen som støvkost. (Kilde)

Hjelp dyrene i Amazonas

Siden 2000 er 8 prosent av Amazonas blitt hogd, brent og ryddet. Det tilsvarer et område større enn Spania! Avskogingen økte kraftig etter at Jair Bolsonaro ble president i 2019. Regjeringen i Brasil fører en politikk som tillater at enorme mengder regnskog ødelegges og brennes for å rydde plass til mer industrielt landbruk.

Greenpeace har jobbet med undersøkelser, forskning, rapportering og overvåkning i Amazonas i mer enn to tiår, og er i en unik posisjon til å skape internasjonal oppmerksomhet rundt denne saken. Men siden vi arbeider helt uten tilskudd fra stater eller næringsliv, er vi avhengige av støtte fra enkeltpersoner som deg dersom vi skal kunne fortsette det viktige arbeidet. Derfor håper vi at du har mulighet til å bidra til å beskytte Amazonas.

Bidraget ditt hjelper alle kampanjene våre for planeten vår og menneskene på den.

Redd Amazonas

Amazonas, den mest artsrike skogen på jorda, blir rasert og brent for kortsiktig gevinst. Mister vi Amazonas, taper vi kampen mot klimakrisen. Signer oppropet.

Vær med