En rapport fra Vista Analyse slår fast at videre satsing på norsk produksjon av olje og gass vil bidra til enorme klimagassutslipp globalt.
Over hele verden hevder lobbyister, selskaper og myndigheter at akkurat deres olje, kull eller gass er “renere” enn alle andres. I mellomtiden blir kloden bare varmere, og i følge FNs miljøprogram er det allerede funnet langt mer fossil energi enn vi kan bruke om vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Vi trenger en rettferdig klimaomstilling, ikke forurensende olje i sårbar natur.
I Norge har vi, i følge oljelobbyen, ren norsk olje og gass. Argumentet til olje- og gasselskapene er at om ikke Norge produserer oljen eller gassen, vil andre land med høyere utslipp gjøre det, og at dette vil være dårlig for klimaet.
I fjor gav Olje- og energidepartementet analysebyrået Rystad Energy i oppdrag å gjennomgå dette argumentet. Vista Analyse var selv med i kampen om anbudet for denne rapporten, og tok kontakt med oss da departementet valgte Rystad. Vista har skrevet rapporten slik de foreslo i anbudet til departementet, og i tillegg sett konkret på Rystads rapport.
Konklusjonen fra Vista er klar: Norsk olje og gass forverrer klimakrisen.
Økte utslipp med norsk olje og gass
Selv når vi regner med såkalte “substitusjonseffekter”, altså at olje og gass til i en viss grad vil kunne erstattes av annen produksjon andre steder i verden, så øker produksjonen av ett fat norsk olje globale klimagassutslipp med 90,2 kg CO2-ekvivalenter, mens økt norsk gassproduksjon gir 40,8 kg CO2-ekvivalenter i økte utslipp, dersom vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Det er miljøorganisasjonene Greenpeace, WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom som har finansiert rapporten til Vista. Vista har selv oppsummert sine funn i denne kronikken.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Dette må du vite
Samsvarer med internasjonal forskning
I følge rapporten fra Vista Analyse stemmer det ikke at norsk olje og gass er bra for klimaet. Tvert imot bidrar økt olje- og gassproduksjon til økt forbruk av olje og gass, og dermed utslipp. Denne konklusjonen samsvarer med både norske og internasjonale studier på temaet. Den strider imidlertid med konklusjonen i rapporten Olje- og energidepartementet fikk fra Rystad. Ifølge Rystad vil fortsatt satsing på norsk olje og gassproduksjon ha en positiv effekt på det globale klimaet.
Vista mener de har identifisert en rekke feil og mangler i Rystads rapport, og at alle disse bidrar til at norsk olje fremstår som “klimavennlig”. Vista trekker blant annet fram at:
- Rystads “lavutslippsscenario” legger til grunn at forbruket av olje og gass i et 1,5-gradersscenario er totalt upåvirket av produksjonen, uten at de gir verken noen begrunnelse eller kilder for dette. Denne forutsetningen mener de er svært urealistisk.
- 2030 er en for kort tidshorisont for å vurdere klimaeffekten av oljefelt som vil produsere i mange år etter det.
- Rystads kildebruk og valg av premisser for utregningene virker selektive og mangelfulle. Det er for eksempel ingen kilder som underbygger Rystads forutsetning om at norsk gass først og fremst vil erstatte kull og annen gass, ikke fornybar energi.
- Praktiske talt alle vitenskapelige artikler slår fast at olje- og gassproduksjon øker forbruket av olje og gass i langt større grad enn det Rystad legger til grunn.
LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre oljemyter
Regjeringen må følge opp dommen i Klimasøksmålet
Vinteren 2020 dømte Høyesterett i klimasøksmålet mellom Greenpeace og Natur og Ungdom på denne ene siden, og den norske staten på den andre. Dessverre vant vi ikke fram med argumentet om at utdelingen av nye utvinningstillatelser for olje og gass gjennom 23. konsesjonsrunde bryter vår grunnlovsfestede rett til et sunt miljø. Men dommen slo likevel fast at staten må utrede de globale klimaeffektene når den vurderer søknader om utbygging av nye olje- og gassfelt. Tidligere har staten nektet å utrede de globale konsekvensene av oljeboring, og argumentert for at utslippene fra olje og gass som brennes i utlandet ikke er Norges ansvar.
Siden dommen i Høyesterett har det kommet inn et rekordstort antall søknader om å etablere nye oljefelt. Dette er på grunn av den svært gunstige oljeskattepakken fra 2020, som subsidierte oljeboring som ble omsøkt mellom 2020 og 2022. Men hvordan har da staten ivaretatt ansvaret for å utrede de globale konsekvensene av oljeboring? Jo, ved å bestille denne rapporten fra Rystad Energy, som viser at nye olje- og gassfelt er bra for klimaet.
Rystad ble tilbudt oppdraget for departementet etter en anbudsrunde før jul. Allerede da var vi i miljøorganisasjonene skeptiske. Rystad har nemlig tette koblinger til oljelobbyen, og i 2021 skrev de en rapport om samme tema for lobby- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass (som nå heter Offshore Norge). Den rapporten kom fram til at det er nesten likegyldig for klimaet om Norge produserer olje og gass eller ikke – stikk i strid med konklusjonen fra all publisert og fagfellevurdert forskning, som er tydelig på at Norges olje- og gassproduksjon øker utslippene globalt.
Derfor bestilte miljøorganisasjonene Greenpeace, WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom en uavhengig utredning fra Vista Analyse. Vista kom på andreplass i anbudsrunden til Olje- og energidepartementet, og fikk i oppdrag å se på det samme spørsmålet som Rystad.
LES OGSÅ: Rapport: EU trenger ikke mer norsk gass
Må avslå søknader om ny oljeboring
Høyesterett krever at regjeringen tar stilling til de globale klimaeffektene av oljeboring. Rapporten fra Rystad inneholder en rekke svakheter som gjør den uegnet til å inngå som beslutningsgrunnlag. Dermed følger ikke regjeringen opp Høyesteretts dom. Vi krever at Olje- og energidepartementet gjennomfører en grundigere gjennomgang basert på flere kilder, og at denne gjennomgangen får gjennomgå en åpen prosess i offentligheten.
FN, Det internasjonale energibyrået (IEA) og klimavitenskapen er klar: Det er ikke plass til nye oljefelt hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Derfor må regjeringen avslå søknadene om ny oljeboring.
