Regjeringen vil åpne norske havområder for gruvedrift på havbunnen, men mener egentlig forskerne det er en god idé? Vi har møtt en som kan gi svar.
Gruvedrift på havbunnen ikke nødvendig for den grønne omstillingen
Peter Haugan er havforsker, og er en av de som kan mest om hvilke konsekvenser gruvedrift på havbunnen i Norge kan ha. Fridykker og aktivist i Greenpeace Amanda Louise Helle ønsket å finne mer ut om temaet, og møtte Haugan i Bergen for et intervju.
Haugan gir blant annet svar på hva gruvedrift på havbunnen egentlig er, og om vi virkelig trenger disse mineralene for å få til den grønne omstillingen.
– Det er fullt mulig å drive grønn omstilling uten disse mineralene, og hvem som tjener på det er for meg en gåte, sier Haugan.
Video: Se intervjuet med havforsker Peter Haugan
Regjeringen vil lete etter havbunnsmineraler
Til tross for kraftig kritikk fra en rekke land og et samlet havforskningsmiljø har Stortinget stemt for å åpne et unikt og sårbart havområde utenfor Jan Mayen og Svalbard for gruvedrift.
I dypet skal tunge maskiner pløye opp havbunnen i jakt på mineraler. Det hele blir styrt fra havoverflaten, mens maskinene opererer opptil 4000 meter under overflaten.
Hvorfor vil man gjøre mineralutvinning på havbunnen?
Under verdenshavene ligger det tonnevis av metaller og mineraler. Kobber, kobolt, sink, gull og mangan er noen eksempler. Metaller brukes i for eksempel mobiler og PC-er, batterier, solcellepaneler, vindturbiner og andre maskiner og teknologier som er viktige for det grønne skiftet, i tillegg til kunstgjødsel.
LES OGSÅ: Gruvedrift på havbunnen: alt du må vite
Etterspørselen etter mineraler ventes å synke
Et av problemene med gruvedrift på havbunnen er at forkjemperne for den destruktive industrien beregner lønnsomhet og behov ut fra dagens etterspørsel etter mineraler, når etterspørselen ventes å synke.
Forskeren stiller spørsmålstegn ved om hvor mye vi som samfunn egentlig kommer til å tjene på denne satsingen, og hva det kommer til å koste oss på kort og lengre sikt. Store gruveselskaper er interesserte, mens aktører som Equinor ikke tror det er penger å tjene her.
– Jeg tror det er stor fare for å bruke mye offentlige midler på noe som ikke fører til noe som helst annet enn en slags forestilling om en forlengelse og etterfølgelse av oljealderen, peker forskeren på.
LES OGSÅ: 8 vanlige misforståelser om gruvedrift på havbunnen
Etterlyser mer vern av havet
Haugan frustreres over at forskerne ikke har blitt lyttet til i denne prosessen, og etterlyser mer vern av havet. Gjennom den internasjonale havavtalen har Norge forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av havet innen 2030.
– Hvis det er noe som skulle være de riktige arealene å ta vare på, så er det jo disse havbunnsområdene som man nå tenker å åpne for mineralutvinning, avslutter Haugan.
Bli med og stoppe gruvedrift på havbunnen
Dyphavene er noen av de siste uberørte økosystemene vi har igjen. Gruvedrift på havbunnen vil være en direkte trussel mot disse skjøre økosystemenes overlevelse. Gjennom historien har land og hav blitt plyndret for profitt, ofte uopprettelig. Nå har vi en sjanse til å følge vitenskapen og beskytte et av våre siste uberørte økosystemer, før det er for sent.
Du kan bli med og stoppe gruvedrift på havbunnen gjennom å:
- Snakke med venner og kjente om truslene med gruvedrift på havbunnen
- Del innhold på sosiale medier, for eksempel postene våre på Instagram eller Facebook.
- Støtte en miljøorganisasjon som arbeider mot mineralutvinning på havbunnen
- Gjøre som over 2 millioner mennesker og signere oppropet mot gruvedrift på havbunnen
Sammen kan vi stanse gruvedrift på havbunnen og beskytte livet i havet!
Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.
