Norges ambisjoner om gruvedrift på havbunnen fortsetter å true sårbar arktisk natur. Nå intensiverer Greenpeace arbeidet med å dokumentere hva som står på spill og kreve at Norge beskytter den sårbare naturen i dyphavet. Parallelt med at resultatene fra fjorårets ekspedisjon publiseres, gjør vi klart for en ny vitenskapelig ekspedisjon for å vise betydningen Norskehavet har for hvaler og delfiner.
Spermhval, nebbhval, kvitnos, vågehval, spekkhoggere og finnhvaler – alle disse fantastiske artene ble registrert i løpet av bare ti dager under Greenpeace sin første forskningsekspedisjon til det norske åpningsområdet for gruvedrift på havbunnen.
Den ferske sammendragsrapporten “Threatened whales in Norway’s proposed deep sea mining area,” er basert på dataene som ble samlet inn i fjor. Særlig bekymringsverdig er det at vi bekreftet tilstedeværelsen av dyptdykkende og lydsensitive marine pattedyr. Hvis regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen fortsetter, vil lydforurensing og andre forstyrrelser fra denne destruktive aktiviteten trolig ha alvorlige konsekvenser, særlig for disse dyptdykkende artene.
Hovedfunn i rapporten:
- Høy observasjonsfrekvens: Forskningsekspedisjonen sommeren 2024 dokumenterte en høy frekvens av observasjoner med dyptdykkende spermhvaler, hvorav mange ble gjort i de foreslåtte lisensområdene for gruvedrift på havbunnen.
- Viktige beiteområder: Akustiske data gir sterke indikasjoner på at området er av stor betydning som beiteområde for spermhval, og gjør det klart at regionen er av stor økologisk betydning .
- En rekke arter kan påvirkes: Undersøkelsen bekrefter tilstedeværelsen av seks ulike marine pattedyr i åpningsområdet for gruvedrift på havbunnen: spermhval, nebbhval, kvitnos, vågehval, spekkhoggere og finnhval.
De registrerte artene fra Greenpeace-ekspedisjonen i Arktis i 2024
Utforsk det interaktive kartet over hvalobservasjoner under forskningsekspedisjonen med Witness i 2024. Disse observasjonene, både visuelle og akustiske, ble gjort i løpet av ti dager:
Den nye trusselen fra gruvedrift på havbunnen
Gruvedrift på havbunnen innebærer en rekke betydelige trusler mot disse sårbare marine pattedyrene:
- Lydforurensing: Maskinene og skipene som vil brukes til gruvedrift, kommer til å lage intens lyd som kan forstyrre hvalers kommunikasjon, navigasjon og jakt på mat. Tannhval er helt avhengige av ekkolokalisering for å overleve. Dette gjør dem særlig sårbare mot denne typen forurensing.
- Muligheter for fysiske skader: Høy lyd under vann kan føre til direkte skader på hvaler som befinner seg i nærheten av gruveaktivitet.
- Sedimentskyer og forurensing: Gruvedrift kan skape sedimentskyer og føre til at giftige stoffer som tungmetaller spres i vannsøylen. Dette kan skade både hvaler og resten av næringskjeden.
LES OGSÅ: Havforsker om gruvedrift på havbunnen
Vi må opprettholde presset på Norge
Sist juni startet regjeringen første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i et omfattende område i Arktis. Det er faktisk like stort som Nordland, Troms og Finnmark til sammen. Takket være sterkt press fra aktivister, fiskere og forskere, både i Norge og internasjonalt, klarte SV å stoppe konsesjonsrunden. Nå nærmer vi oss stortingsvalg. Da må vi sikre en varig stans i de destruktive planene om gruvedrift på havbunnen!
LES OGSÅ: Valg 2025: Hvem skal du stemme på for klima og miljø?
Neste steg: 2025-ekspedisjonen
Greenpeace står fast på vår forpliktelse til å beskytte den sårbare havnaturen. Nå går Greenpeace Tyskland og Greenpeace Norden sammen for å gjennomføre en ny månedslang forskningsekspedisjon for å fortsette å kartlegge artsmangfoldet i det norske gruveområdet.
Ekspedisjonen starter i juni. Vi skal samle enda mer data om tilstedeværelsen og adferden til marint artsmangfold i området. Slik vil vi bidra til en bedre forståelse av trusselen gruvedrift på havbunnen utgjør for marint liv, inkludert mot hvaler og delfiner, og dokumentere hvorfor det haster med en full skrinlegging av alle planer om gruvedrift på havbunnen i Norge.
Forskerne vil bygge videre på fjorårets arbeid og bruke tauede undervannsmikrofoner for å samle inn akustisk data om hvalene og delfinene i området. Forskerne skal også teste nye drivende undervannsmikrofoner, som er designet for å oppdage sky, dyptdykkende arter, som nebbhvalen. I tillegg skal forskerne benytte et undervannskamera med agn (BRUV) for å samle inn data om marine rovdyr i området.
Hvorfor dette er viktig akkurat nå
Den månedslange Greenpeace-ekspedisjonen starter samtidig som toppledere fra hele verden samles til FNs havkonferanse i Nice i Frankrike for å diskutere havets framtid. Like etter møtes statene i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) til sin årlige forsamling på Jamaica.
Dette blir det første møtet etter at President Donald Trump utstedte en presidentordre for å aggressivt fremme gruvedrift på havbunnen både av den amerikanske havbunnen og i internasjonalt farvann – noe en rekke andre stater mener er et brudd på internasjonal lov.
Verdens land må komme sammen for å stanse denne nye destruktive industrien før den starter, og sikre at dyphavet beskyttes mot gruvedrift for godt. Det haster å få på plass et globalt moratorium, et midlertidig forbud, mot industrien. Et slikt forbud vil sende et kraftfullt signal til USA om at de verken kan gamble med internasjonal lov eller med havet for kortsiktig profitt.
Det vil også gjøre det krystallklart for Norge at forsøkene på å grønnvaske denne industrien ikke virker. Det er på høy tid at statene viser at verdenssamfunnet står samlet for å beskytte både folkeretten og havet.
Bidra til å stoppe gruvedrift på havbunnen
Forskningen Greenpeace gjennomfører, bidrar til den stadig voksende lista av forskning som viser at gruvedrift på havbunnen er en skikkelig dårlig idé. Med så mye på spill trenger vi at verdens ledere samles for å beskytte disse sårbare og ukjente naturområdene.
Vil du hjelpe oss med å stoppe gruvedrift på havbunnen? Signer oppropet vårt!
Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.
Vær med
