Solkraftverk in Negros Occidental på Filippinene. Den siste klimarapporten fra FNs klimapanel trekker fram sol-og vindergi som en av løsningene på klimakrisen.
Solkraftverk i Negros Occidental på Filippinene. FNs klimapanel sier at vi har alle verktøyene vi trenger for i det minste å halvere de globale utslippene innen 2030. De største bidragene vil komme fra sol- og vindenergi, beskyttelse og restaurering av skog og andre økosystemer, klimavennlige matsystemer og energieffektivitet.
© Veejay Villafranca / Greenpeace

20. mars slapp FNs klimapanel (IPCC – Intergovernmental Panel on Climate Change) sin siste klimarapport, kalt AR6 Synthesis Report (SYR). Synteserapporten er siste del av FNs klimapanels sjette hovedrapport, og oppsummerer de viktigste funnene fra tidligere rapporter.

FNs klimapanel utarbeider rapporter som oppsummerer og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klimaet og klimaendringene. Her er ti hovedpunkter fra den siste av FNs klimarapporter.


1. Menneskeskapte klimaendringer er omfattende, raske og intensiverer seg

Menneskeskapte klimaendringer påvirker nå vær og ekstremvær i alle regioner over hele kloden. Konsekvensene og relaterte tap og skader på natur og mennesker har blitt omfattende.

2. Påvirkninger og risikoer kommer raskere og vil bli mer alvorlige tidligere

Globale aggregerte påvirknings- og risikonivåer vurderes nå å bli høye til svært høye ved lavere oppvarmingsnivåer enn tidligere vurdert (AR5).

3. De som er minst ansvarlige for klimakrisen, rammes hardest

Nesten halvparten av verdens befolkning (3,3–3,6 milliarder mennesker) lever i områder som er svært sårbare for klimaendringer. Mellom 2010 og 2020 var menneskelig dødelighet som følge av flom, tørke og stormer 15 ganger høyere i svært sårbare regioner, sammenlignet med regioner med svært lav sårbarhet. Samtidig bidro 10 prosent av de rikeste husholdningene med opptil 45 prosent av verdens husholdningers klimagassutslipp.

LES OGSÅ: C02-utslipp i Norge: Dette må du vite

4. Dagens tiltak fører oss mot 2,2–3,5 graders oppvarming

Med tiltakene som ble implementert til og med 2020, er vi på vei mot 2,2–3,5 graders oppvarming innen 2100. (Estimater som tar med nyere tiltak, resulterer i en litt bedre vurdering, med 2,7 graders median oppvarming.)

5. Med hastetiltak er 1,5-gradersmålet i Parisavtalen fortsatt innen rekkevidde

Vi er på vei til å nå 1,5 graders global gjennomsnittlig oppvarming på 2030-tallet. Det som betyr noe nå er hvorvidt oppvarmingen stopper der, etterfulgt av noe avkjøling, eller bare skyter i været. Med hastetiltak er Parisavtalens temperaturmål fortsatt innen rekkevidde.

6. Vi er inne i et avgjørende tiår, og vi har alle løsningene vi trenger

Vi har alle verktøyene vi trenger for i det minste å halvere de globale utslippene innen 2030. 

De største bidragene vil komme fra sol- og vindenergi, beskyttelse og restaurering av skog og andre økosystemer, klimavennlige matsystemer og energieffektivitet i dens mange former.

7. Vi må fase ut fossile brensler raskt

Vi har allerede funnet mer fossile brensler enn vi kan brenne, om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det betyr at det ikke er plass til noen ny infrastruktur for fossile brensler, og det som eksisterer, må fases ut tidlig.

8. Løsninger må settes ut i livet

Vi har gått inn i et kritisk tiår der vi må halvere globale utslipp samtidig som vi leverer på matsikkerhet og beskytter og restaurerer naturen. Den store endringen siden forrige vurdering er gjennombruddet for sol- og vindkraft, som nå har en tilsvarende eller lavere pris enn fossilt brensel, og er klare til å muliggjøre avkarbonisering av forskjellige sektorer gjennom elektrifisering.

9. Omstillingen må være rettferdig og inkluderende

Omfanget og hastigheten på omstillingen som trengs, vil ikke være mulig uten sosial rettferdighet, både mellom og innad i land. Ifølge IPCC kan integrering av klimatiltak med makroøkonomisk politikk støtte bærekraftige lavutslippsutviklingsveier og jobbskaping, sikkerhetsnett og sosial beskyttelse, med utvidet tilgang til finansiering for lavutslippsinfrastrukturtilgang, spesielt i utviklingsregioner.

10. Vi trenger gjennomgripende endring, i alle sektorer

Mulighetsvinduet for å implementere klimabestandig utvikling krymper raskt. For å nå målene i Parisavtalen og andre bærekraftsmål må vi tenke utover individuelle teknologier, sektorer og aktører og ta i bruk helhetlige, inkluderende og gjennomgripende tilnærminger som omfatter både avbøtende tiltak og tilpasning.

Her kan du lese mer om FNs sjette hovedrapport og delrapportene hos Miljødirektoratet.

FNs klimarapporter, enkelt forklart

Her kan du lese våre sammendrag av FNs tidligere klimarapporter.

Under kan du se videoen av vår ambassadør, skuespiller Gustaf Skarsgård, som oppsummerer innholdet i FNs klimarapport fra februar 2022.

FNs klimarapport fra februar 2022 tegner et bilde av hvor langt inn i klimakrisen vi allerede er kommet, hvor mye verre krisen kan bli, og hvordan vi kan håndtere den.

Få mer informasjon om klima og miljø og hvordan du kan engasjere deg ved å melde deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev:

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

Vær med