Oljerigg i Barentshavet i Arktis. Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål Arktis handler om oljeleting i Arktis.
Vi, Natur og Ungdom og seks unge saksøkere klaget inn staten til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

© Nick Cobbing / Greenpeace

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg kom tirsdag med sin endelige dom i klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis, det såkalte Klimasøksmål Arktis. Den norske regjeringen må konsekvensutrede globale klimaeffekter før de kan åpne nye oljefelt, for å unngå å bryte menneskerettighetene.

– Det er en lettelse å se at EMD forstår det vitenskapen har vist oss lenge, nemlig at nye olje- og gassfelt truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Staten plikter å utrede konsekvensene av økte klimaendringer før staten tillater ny oljefelt, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace. 

– Dommen fra EMD et stort skritt i kampen mot klimaendringer

Greenpeace, Natur og Ungdom, de individuelle saksøkerne og advokatene samlet 28. oktober, da dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg kom.
Greenpeace, Natur og Ungdom, de individuelle saksøkerne og advokatene samlet 28. oktober.

Miljøorganisasjonene klagde inn Norge for EMD etter at de tapte det såkalte Klimasøksmålet i Høyesterett i 2020. EMD slår fast at Norge ikke brøt menneskerettighetene da de delte ut letelisenser for olje og gass i Barentshavet, fordi Norge plikter å utrede klimaskadene på et senere tidspunkt: Når selskapene søker om å få godkjent nye oljefelt. Det vil få konsekvenser, mener Natur og Ungdom. 

– Dommen er et stort skritt i kampen mot klimaendringer, og vil ha betydning over hele verden. Regjeringen kan ikke fortsette å la oljeselskapene slippe unna å vurdere klimaskadene nye olje- og gassfelt vil føre til, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

Hele dommen fra EMD finnes her.

Venter dom fra lagmannsretten i nytt klimasøksmål

Greenpeace og Natur og Ungdom venter dom fra Borgarting lagmannsrett i et annet søksmålet som omhandler plikten til å konsekvensutrede klimaeffekter før staten godkjenner nye oljefelt.

Miljøorganisasjonene har påpekt at staten ikke konsekvensutredet klimaeffekten av de tre oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil før disse ble godkjent. Med denne dommen fra EMD har miljøorganisasjonene enda større tro på å vinne.

– Ingen norske olje- eller gassfelt er godkjent i tråd med de kravene EMD skisserer. Ingen har konsekvensutredet hvor mange liv, hvor mye natur og hvor mye sjøis vi vil miste før myndighetene ga sin godkjenning. Dette er alvorlig, og det vil få konsekvenser, sier Pleym.

Støtt kronerullingen for klimasøksmålet

Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.

Vær med

Klagen til EMD i Strasbourg er en fortsettelse av Klimasøksmål Arktis

🚨 Klimadommen: – Et stort skritt i kampen mot klimaendringer Den norske regjeringen må konsekvensutrede globale klimaeffekter før de kan åpne nye oljefelt, for å unngå å bryte menneskerettighetene, sier Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

[image or embed]

— Greenpeace Norge (@greenpeace.no) October 28, 2025 at 11:07 AM

I snart ti år har vi kjempet en kamp i rettssystemet for et levelig miljø og for menneskerettighetene våre.

Klagen er en fortsettelse av klimasøksmålet som gikk gjennom det norske rettssystemet fra 2016 til 2020, og handler om oljeleting i Arktis. 

Vi mente at staten bryter menneskerettighetene våre når de tillater enda mer oljeleting, lenger nord enn noensinne, midt i en klimakrise. Vi tapte saken i Høyesterett i 2020, men klagde inn staten til Europas øverste domstol.

Med oss som klagere hadde vi også seks unge klimaaktivister.

Greenpeace og Natur og Ungdom klagde inn den norske staten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) etter at organisasjonene tapte Klimasøkmål Arktis i Høyesterett. De individuelle saksøkerne som er med: Ingrid Skjoldvær, Gaute Eiterjord, Ella Marie Hætta Isaksen, Mia Cathryn Chamberlain, Lasse Bjørn, and Gina Gylver.
Greenpeace og Natur og Ungdom klagde inn staten til EMD etter tapet i Høyesterett i 2020. De individuelle saksøkerne som var med, var Ingrid Skjoldvær, Ella Marie Hætta Isaksen, Lasse Bjørn, Gina Gylver, Mia Cathryn Chamberlain og Gaute Eiterjord.

Mer om klimasøksmålet

Isskulptur utenfor norske Høyesterett i Oslo i forbindelse med behandlingen av Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet.
Isskulptur utenfor Høyesterett i Oslo i forbindelse med behandlingen av Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet. © Johanna Hanno / Greenpeace
Hva er Klimasøksmål Arktis?

I 2016 delte den norske regjeringen ut ti nye oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde, lengre nord enn noensinne før. Grunnlovens paragraf 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima.
Klimaforskningen er klar: Vi har funnet mer olje og gass enn verden har råd til å forbrenne om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.
Nye oljefelt i Arktis er ikke forenlig med hverken klimamål eller menneskerettigheter. Sammen med Natur og Ungdom bestemte vi oss derfor for å ta i bruk rettsmidler for å kreve vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig miljø, gjennom Klimasøksmål Arktis.

Hvordan gikk det med klimasøksmålet?

Klimasøksmålet mot staten gikk tre runder i det norske rettssystemet mellom 2016 og 2020. Vi vant ikke fram i Høyesterett. Greenpeace, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister sendte deretter en formell klage til EMD i Strasbourg.

Vi mener at den norske statens oljepolitikk er i strid med menneskerettighetene våre under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Hva er EMD, eller Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?

EMD står for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og er en internasjonal domstol som dømmer i saker der stater blir klaget inn for å ha brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Domstolen ble opprettet i 1959 og er Europas øverste menneskerettighetsdomstol. Den ligger i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet. Avgjørelsene til EMD er bindende for statene.

En eventuell dom fra EMD er bindende. Om domstolen slår fast at Norge har brutt menneskerettighetene ved å tillate ny oljeleting, vil det sette en helt ny standard for olje- og klimapolitikken i Norge og i hele Europa.

Hva er EMK?

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er en internasjonal avtale inngått av de 46 medlemslandene i Europarådet. Konvensjonen har som formål å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.

Hva har Klimasøksmål Arktis å gjøre med det nye klimasøksmålet til Greenpeace og Natur og Ungdom?

Det nye klimasøksmålet som nå pågår i det norske rettssystemet, bygger på det første. Selv om vi tapte Klimasøksmål Arktis i Høyesterett, vant vi en delseier: Retten slo fast at nye oljeprosjekter må ta høyde for globale klimavirkninger, altså hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til også når den forbrennes i utlandet. Dette ansvaret prøver staten å unngå.
Derfor tok vi og Natur og ungdom staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål. Du kan lese mer om det nye klimasøksmålet her.