Det er trist at vi er nødt til å kjempe så hardt for noe som er helt selvsagt, nemlig at ulven skal være en del av norsk natur.

At myndighetene har åpnet for å skyte 47 av ulvene våre blir lagt merke til verden rundt og svekker Norges miljøtroverdighet. Greenpeace er en stor, internasjonal organisasjon som hver eneste dag jobber for å ta vare på biologisk mangfold. I det siste har vi i Norge fått mange henvendelser fra kollegaer i andre land, de er bekymret og lurer på hva vi driver med i Norge, de kan rett og slett ikke forstå at vi har myndigheter som ønsker å skyte ned ulvebestanden. Og jeg må være ærlig å si at det forstår ikke jeg heller og jeg er flau over å være norsk nå.

Internasjonale avtaler forplikter verdens land til å ta vare på dyrearter som er truet. Vi forventer at Sør-Afrika tar vare på neshornene, vi forventer at Kina tar vare på pandaen og vi forventer at India tar vare på tigrene sine. Er det noen som tror at det er enkelt for disse landene? Nei, selvsagt er det ikke det! Men vi forventer altså at fattigere land bruke store ressurser på å beskytte sine truede arter, mens myndighetene her i rike Norge mener at vi ikke har råd til å ha mer enn 21 norske ulver i landet vårt.

Dette er bare tull. Selvsagt er det mulig å ha beitedyr i Norge og samtidig greie å forvalte en ulvebestand som er stor nok til å være sunn og bærekraftig.

Men da må miljøminister Vidar Helgesen ta ansvar og setter en stopper for planene om å slakte ned den norske ulvebestanden. Vi håper han hører våre oppfordringer.