Krillfiskeriene i Antarktis, med norske Aker BioMarine i spissen, går foran med frivillige vernetiltak og støtte til marine verneområder.
En Greenpeace-kampanje for å verne sårbare og unike havområder i Antarktis, støttet av over 1,7 millioner mennesker verden over, har nettopp fått viktig støtte fra et stort flertall av selskapene som fisker krill i Antarktis, med det norske selskapet Aker BioMarine i spissen.
Skriv under kampanjen vår og støtt opprettelsen av marine verneområder i Antarktis.
Alle de største krillfiske-selskapene som opererer i Antarktis har etter samtaler med Greenpeace forpliktet seg til frivillig å unngå å fiske krill i store områder rundt Antarktishalvøya, blant annet gjennom å opprette buffersoner rundt en rekke pingvinkolonier. Målet med forpliktelsen er å beskytte dyrelivet i Antarktis. Krill er en liten rekelignende art, og en viktig næringskilde for flere arter i Antarktis, deriblant pingviner, seler, hval og annet marint liv.
Les selskapenes forpliktelse her.
Selskapene bak industriavtalen, som representerer 85 prosent av krillfangsten i Antarktis, har også lovet å støtte den vitenskapelige og politiske prosessen for opprettelse av et nettverk av marine verneområder i Antarktis, inkludert områder de fisker i.
– Momentumet for å beskytte de unike havområdene i Antarktis øker, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Det er stadig flere som ønsker at havområdene i Antarktis beskyttes. 1,7 millioner mennesker verden over, forskere, kjendiser og nå til og med selskapene som fisker i Antarktis. Nå håper vi at den antarktiske havkommisjonen gir områdene formelt vern, og at også resten av krillindustrien føyer seg til denne forpliktelsen.
På lanseringen av den nye industriavtalen under et viktig Antarktis-møte i Cambridge denne uken uttalte Kristine Hartmann, konserndirektør i Aker BioMarine: «Vi er opptatt av å ta vare på økosystemet vi operer i og ønsker å gå i front. Vår løpende dialog med andre industriaktører, forskere og miljøorganisasjoner, inkludert Greenpeace, muliggjør denne type ekstrainnsats. Vi håper og tror at denne forpliktelsen vil sikre at krill forblir en bærekraftig og stabil kilde til omega-3 inn i fremtiden».
– Gjennom avtalen viser vi at det er mulig at soner lukket for fiske kan sameksistere med en bærekraftig fiskerinæring. Vår intensjon med denne avtalen er å støtte den antarktiske havkommisjonens arbeid for å etablere et nettverk av store, vitenskapsbaserte marine verneområder i Antarktis, la Hartmann til.
Områdene som selskapene har forpliktet seg til ikke å fiske i er identifisert som spesielt sårbare og viktige for pingvinene med bakgrunn i omfattende forskning. Forpliktelsen innebærer stans av krillfiske innenfor 30km buffersoner fra land i pingvinenes hekkesesong fra og med 2019-sesongen, og at krill-selskapene skal sikte mot helårlig stans av fisket i disse områdene fra og med 2020. Selskapene har samtidig forpliktet seg til å støtte den politiske prosessen for at et det etableres et stort marint verneområde.
Truls Gulowsen asvlutter med en formaning til den norske beslutningstagere: «i oktober, når forslaget om å etablere verdens største marine verneområde i Weddelhavet skal behandles i den antarktiske havkommisjonen, skal Norge vite at folk verden over forventer at også de gjør det rette, og verner dette uberørte havområdet.»
Industriavtalen som nå er etablert for krill i Sørishavet har mange likheter med avtalen som ble inngått mellom de norske og russiske trålselskapene og deres europeiske kunder for to år siden, som sørget for at tråling etter torsk ikke kunne følge den smeltende iskanten nordover. Hovedtrekkene i avtalen er nå i ferd med å bli norsk lov i form av oppdatert fiskeriregelverk for Svalbardsonen.
Pressekontakt:
Truls Gulowsen, Greenpeace Norge, +47 901 07 904
Kristine Hartmann, Aker Biomarine, +47 916 30 117
Les krillselskapenes forpliktelse her.
Greenpeace lanserte denne rapporten om krillfiske i pingvinenes matfat i mars i år.