Klimaklagen
Klimaklagen, om oljeboring i Arktis, behandles i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg – som en av svært få saker.
Seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace har klaget norsk oljeboring i Barentshavet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Vi mener at det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise.
Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Vi mener at dommen var feil, og at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge.
Vi klaget norsk oljeboring i Barentshavet til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. EMD har nå tatt saken inn til behandling – som en av svært få saker. Domstolen skal ta stilling til om oljeboring i sårbare Arktis bryter med menneskerettighetene.
Under kan du lære mer om klimaklagen og blant annet lese de siste nyhetene, vanlige spørsmål og svar, og få tips til hvordan du kan engasjere deg.
Vanlige spørsmål og svar om EMD og klimaklagen
Vi har samlet spørsmål og svar om EMD og klimaklagen her. Ikke nøl med å kontakte oss hvis du lurer på noe mer!
EMD står for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen er internasjonal og ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen er en del av Europarådet. (Les mer på snl.no)
Vi tar klimasøksmålet til EMD for å få norsk oljepolitikk dømt i strid med menneskerettighetskonvensjonen. Den sier at alle mennesker har rett til liv, herunder rett til et miljø og livsgrunnlag som ikke blir ødelagt. Vi mener at dette også inkluderer miljøskade som følger av klimaendringer, og det har domstolen også vist interesse for å prøve, ved at de har tatt opp to klimaklager tidligere i år for vurdering om de skal slippe inn i EMD.
Artikkel 2 og 8 i menneskerettighetskonvensjonen sier at mennesker har rett til liv og privatliv. Innenfor dette har EMD tidligere tolket dette som en rett til miljø og å bli beskyttet mot skade fra miljøødeleggelse. Artikkel 2 og 8 var også sentrale i den såkalte Urgenda-saken, som gikk for nederlandske domstoler, som fant at disse artiklene tilsa at nederlandske klimamål var for lave gitt den vitenskapelige kunnskapen om hvilke miljøødeleggelser som vil kunne skje. EMD har ikke tidligere dømt i en klimasak, men har tatt opp vår og tre andre klimasaker til vurdering de siste par årene. Les mer om dem under.
Nei, EMD er ikke et overnasjonalt organ som kan sette til side nasjonale dommer. Men EMD kan gi Norge pålegg om å endre politikken sin eller innføre tiltak for å bøte på miljøskadene. I tillegg vil en dom styrke vår sak og gir mer tyngde til argumentene våre.
Ja, det har vært miljøsaker i EMD, som for eksempel har handlet om mennesker som vil bli beskyttet mot lokal forurensning fra fabrikker.
Den norske klagen er den første som hovedsakelig tar for seg oljeboring i lys av klimakrisen, men tre andre klimasaker har også blitt tatt opp til behandling i EMD. Disse tre ble behandlet våren 2024:
• Eldre sveitsiske kvinner saksøkte Sveits for å ikke beskytte dem mot hetebølger som følge av økte temperaturer. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg slo for første gang fast at manglende klimahandling bryter menneskerettighetene. De sveitsiske kvinnene i Klimaseniorinnen vant dermed en historisk klimaseier.
• En tidligere ordfører i en fransk kommune saksøkte Frankrike for ikke å gjøre nok for å forhindre klimaendringer. mens portugisiske ungdommer saksøkte 33 land for å være medskyldig i klimaendringer som rammer hjemmet deres. Begge disse ble avvist av EMD på prosessuelle grunnlag.
Du kan lese mer om Klimaseniorinnens seier i EMD og avgjørelsen i de andre sakene her.
I juni 2022 leverte vi, Natur og Ungdom og de seks unge klimaaktivistene bak klimaklagen våre innspill til domstolen.
EMD kan stille flere spørsmål til partene, holde en muntlig høring, henvise saken til Storkammeret eller ta en skriftlig avgjørelse basert på innleggene de har fått inn, uten muntlige innlegg.
Det er usikkert når domstolen vil fatte en beslutning. Normaltiden på behandling er tre år, men domstolen definerer saken vår som en potensiell “impact case”, som innebærer at en dom kan få betydelig påvirkning på det norske rettssystemet, det europeiske rettssystemet eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Derfor kan beslutningen komme mye tidligere.