Fordeler og ulemper med fornybar energi

Jenny Marie Baksaas

22 mai, 2024 • 6 min lesetid

Del på Whatsapp Del på Facebook Del via Email Share on Bluesky

Skal vi utnytte jordas ressurser på en bærekraftig måte, er vi helt nødt til å satse på fornybar energi. Men hvilke former for fornybar energi gjør egentlig minst skade på natur, klima og miljø?

Hva er fornybar energi?

Fornybar energi kommer fra ressurser i naturen som fornyes på naturlig måte, slik som sol, vind, vann og jordvarme. Fornybar energi gir ingen eller svært lave klimagassutslipp, og står i kontrast til fossile kilder som olje, kull og gass – som gir enorme utslipp og ikke fornyes.

Men selv fornybar energi kommer ikke helt uten miljø- og klimaavtrykk. Her er fordeler og ulemper ved våre mest brukte fornybare energikilder. 

Vannkraft

© Greenpeace / Nicolas Fojtu

» class=»wp-image-60316″/>

Fordeler med vannkraft

Vannkraft vil si å utnytte energien i strømmende vann, gjennom vannkraftverk. I Norge kommer om lag 90 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft. Dette er en av formene for energiproduksjon med lavest utslipp av klimagasser og ingen utslipp av CO2.

En stor fordel med vannkraft er at energien kan produseres etter behov. Kraftverk kan starte og stoppe produksjonen på kort varsel, siden vannet kan lagres i magasiner. På sommerhalvåret, når strømforbruket er på sitt laveste, fylles vannmagasinene opp og vannet lagres til neste vinter.

Ulemper med vannkraft

Vi har ingen garanti for at vi har rennende vann. I perioder med tørke kan det komme så lite nedbør at kraftselskapene må bremse eller stanse produksjonen helt. Dette skjedde blant annet i 2018, da vi hadde den tørreste sommeren Norge har opplevd i moderne tid.

Å bygge vannkraftverk innebærer store inngrep i naturen, som kan ødelegge habitater, påvirke økosystemene i vannet og elvenes naturlige løp. Vannkraftproduksjon kan også føre til at elveleier tørker ut, noe som kan være til skade for fisk, fugler og biologisk mangfold.  

Vindkraft

© Greenpeace

Fordeler med vindkraft

Bevegelsesenergien i vinden kan omdannes til elektrisk energi ved hjelp av vindturbiner. Vindkraftparker kan bygges både på land og til havs. I dag utgjør vindkraft 12 prosent av strømproduksjonen i landet. Norge er et av landene i Europa hvor det blåser mest, og mer av denne energien kunne vært utnyttet. 

En fordel med vindkraft er at turbinene kan operere uansett temperatur, til forskjell fra vannmagasinene som må varmes opp når det er for kaldt. Vindkraft kan dermed kompensere for lite regn og kaldt vær.

I Norge har vi også et stort potensial når det kommer til å utnytte havvind. Dagens havvindparker er stort sett bygget på fundamenter som sitter fast i havbunnen, men nå planlegges også flytende havvindparker. Vindforholdene på havet er ofte mer stabile og forutsigbare enn på land, noe som gjør det lettere å planlegge og forutsi produksjonen.

Ulemper med vindkraft

Å produsere vindkraft gir ingen utslipp av klimagasser, men utbygging av slike parker kan innebære store inngrep i naturen. I Norge har vi sett eksempler på at vindparker har lagt beslag på urørt og rødlistet natur, og dessuten truet urfolks rettigheter.

Vindkraft kan utgjøre en risiko for dyreliv på grunn av arealinngrep, og mange fugler dør når de kolliderer med vindturbinene. Det er imidlertid ikke sikkert at vindkraft fører til mer dødelighet for fugler enn andre former for energiproduksjon – ifølge en studie fører atomkraftverk for eksempel til dobbelt så høy dødelighet blant fugler. Drift av vindturbiner genererer likevel støy som kan forstyrre både mennesker og dyr.

Når det gjelder vindkraft til havs er effektene av dette på dyrelivet usikre, siden vi har mindre erfaring med vindkraft til havs. Det fordrer at vi legger føre-var-prinsippet til grunn ved utbygging av havvindparker.

En annen ulempe med vindkraft er avhengigheten av værforholdene. Vi kan dermed ikke regne vindkraft som en stabil kilde til energi, og det kan gjøre produksjonen uforutsigbar.

Solkraft

Fordeler med solcellekraft

Lys og varme fra sola kan også omdannes til elektrisitet gjennom solceller. Solkraft utgjør en liten del av energiproduksjonen i Norge, men er for tiden i rask vekst.

Solcellepaneler kan festes direkte på bygninger, settes opp i større solcelleparker eller brukes som strømkilde i avsidesliggende områder med begrenset tilgang på strømnett, som på hytter og båter. Solkraft kan dermed dekke alt fra individuelle behov til store energianlegg.

Solcellepanel slipper ikke ut CO2 mens de er i drift, og de indirekte utslippene er svært lave. Etter installasjon har solcellepaneler lave driftskostnader og kan produsere strøm i minst 30 år.  

Ulemper med solcellekraft

For å utnytte solkraft er vi avhengige av at sola skinner. I Norge begrenses produksjonen av solkraft av mørketiden om vinteren og tidvis lite sol i nordlige regioner.

Solkraft kommer heller ikke uten miljømessige ulemper. For å produsere solceller må det hentes ut materialer som silisium, glass og metaller, noe som kan gi utslipp av klimagasser og annen forurensning. Produksjonsprosessen krever betydelige mengder energi og innebærer bruk av kjemikalier som kan være skadelig for miljøet.

Å bygge store solcelleparker krever også store landarealer, noe som kan få konsekvenser for natur og biodiversitet. Det er derfor viktig å prioritere å legge solcelle på tak og fasader, før det settes opp solcelleparker i naturen. Når solcellepanelene når slutten av sin levetid, sitter vi dessuten igjen med avfall som må håndteres riktig for å unngå miljøskader.

Fordeler og ulemper med bioenergi

Bioenergi produseres fra organisk materiale som planter, gjødsel og matavfall. Energien oppstår når denne massen brytes ned, for eksempel gjennom gjæring eller forbrenning. Den enkleste og kanskje eldste formen for utnyttelse av bioenergi er å fyre bål. Men det er også mulig å bruke biomasse til å lage biodrivstoff, fjernvarme og elektrisitet. Bioenergi regnes som den fjerde største energikilden på jorda.  

En fordel med bioenergi er den effektive utnyttelsen av ressurser og restprodukter. Plantene som brukes i bioenergi, absorberer CO2 når de vokser, noe som veier opp for utslippene ved forbrenning. Det gjør denne formen for energiproduksjon nærmest klimanøytral, så lenge biomassen dyrkes bærekraftig. Men også her finnes det ulemper, som at det er dyrt og kan føre til avskoging og tap av biologisk mangfold.

Ved å brenne skog som i lang tid har lagret CO2, risikerer man også på kort sikt å øke de globale klimagassutslippene. En annen risiko er at landbruksarealer brukes til å dyrke biomasse i stedet for mat.  

Fordeler og ulemper med geotermisk energi

Geotermisk energi er basert på varme fra jordens indre. Varmen dannes i naturlige prosesser som vulkansk aktivitet og nedbrytning av radioaktive mineraler i bergarter. Utvinning skjer ved at vann pumpes dypt ned i undergrunnen, der det varmes opp og ledes tilbake opp til et geotermisk energiverk. 

Kraftverkene gir omtrent ingen utslipp og krever kun små installasjoner over bakken. De kan også driftes døgnet rundt og er ikke avhengig av vær og vind. En ulempe er at kraftverkene er kostbare å bygge ut. Å bore brønner kan dessuten påvirke geologiske forhold og inngrep kan innebære risiko knyttet til vulkansk aktivitet og jordskjelv. 

Hvilke former for fornybar energi bør vi satse på i Norge?

Mer enn halvparten av energibruken i Norge kommer fra fossile kilder. Skal vi ha en bærekraftig energifremtid, må vi fase ut oljeindustrien og bygge opp grønne næringer. Samtidig vil behovet for energi øke det kommende tiåret, fordi stadig mer av energibruken vår blir elektrifisert. 

Tiden er altså overmoden for grønn omstilling. Ifølge FN bør vi på global basis investere i vannkraft, vindkraft, bølgekraft og solkraft. I Norge har vi et stort potensial for flere former for fornybar energi. Mesteparten av energiproduksjonen vår kommer fra vannkraft, og denne kapasiteten kan utvikles videre. Langs kysten, i fjellområder og særlig til havs finnes et stort potensial for vindkraft, mens solkraft anses som en stadig med kostnadseffektiv løsning. 

Verken vindkraft eller solkraft vokser imidlertid raskt nok til å dekke dagens energibehov. Det viktigste vi kan gjøre for fremtidens energimiks i Norge er å redusere energibruket, og bruke energien smartere og mer effektivt. Det kan innebære alt fra å forby utvinning av kryptovaluta til å etterisolere hus og næringsbygg bedre. Men selv med en storstilt energieffektivisering og -sparing trenger vi noe ny fornybar energi for å fase ut den fossile energien. 

I Norge bør vi satse på å bruke en kombinasjon av de fornybare kildene på en bærekraftig måte som ivaretar både natur, mennesker og dyreliv.

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

Vær med