Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), er et av verdens største fond. Lær om det norske Oljefondet og hvorfor en stor del av investeringene deres er skadelige for klima, miljø og menneskerettigheter.
Innhold i denne artikkelen – klikk for å gå direkte til et avsnitt
1. Hva er Oljefondet?
Oljefondet heter formelt Statens pensjonsfond utland (SPU). Oljefondet ble opprettet på 90-tallet for å sikre balanse i norsk økonomi, og for at Norge skulle forvalte inntektene fra norsk olje- og gassvirksomhet på en god måte for dagens og framtidige generasjoner.
Oljefondets aksjeinvesteringer er fordelt på nesten 9000 selskaper i mange land, og fondet eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Det gjør Oljefondet til verdens største enkeltinvestor.
For at ikke norsk økonomi skal bli påvirket av Oljefondets investeringer, investeres det bare utenfor Norge.
Hvor kommer pengene i Oljefondet fra?
Inntektene fra olje og gass utgjør godt under halvparten av hele fondets verdi – det meste har vi tjent på investeringene i aksjer, renter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.
Hva brukes Oljefondet til?
Formålet med Oljefondet er å sikre en langsiktig forvaltning av inntektene fra norsk olje og gass, at vi i Norge bruker pengene våre ansvarlig, tenker langsiktig, og sikrer framtiden i norsk økonomi. Formuen skal komme både dagens og framtidige generasjoner til gode. En liten del av Oljefondet kan brukes til å finansiere statsbudsjettet hvert år – 3 prosent.
LES OGSÅ: Hva skal vi leve av etter oljen
2. Hva er Oljefondets verdi i 2025?
I midten av januar 2025, når denne artikkelen skrives, er verdien på Oljefondet over 19 700 milliarder kroner. Ved utgangen av første halvår 2024 var Oljefondets verdi 17 745 milliarder kroner, og i oktober 2024 passerte verdien en ny milepæl: 19 000 milliarder.
Oljefondets verdi akkurat nå kan sees her.
Hva er Oljefondets verdi per innbygger?
Oljefondets verdi per innbygger er over 3,5 millioner kroner i starten av 2025. Regnestykke: Oljefondets totale verdi på ca. 19 700 milliarder, per 15. januar 2025, delt på Norges befolkning, i underkant av 5,6 millioner innbyggere.
3. Det norske Oljefondet og klima og miljø
Som en storeier i aksjeselskaper over hele verden er Oljefondet indirekte ansvarlig for store klimagassutslipp. I 2023 var fondets klimafotavtrykk 59 millioner tonn CO2-ekvivalenter for såkalte scope 1 og 2-utslipp, og 61 millioner tonn for scope 3-utslipp.
Scope 1 og 2 er utslipp fra selskapers direkte drift og utslipp knyttet til energiforbruk. Scope 3 er indirekte utslipp. Dette inkluderer for eksempel utslippene som oppstår når olje produsert av et oljeselskap brennes.
Som deleier i nesten 9000 selskaper har Oljefondet enorme muligheter til å påvirke selskapenes klima- og miljøprofil. I 2022 satte fondet mål om at alle selskapene fondet er investert i, oppnår netto nullutslipp innen 2050.
Det kan høres bra ut, men vi ser at fondet ikke bruker eierskapet sitt i tilstrekkelig grad. En rapport fra 2024 viser at Oljefondet stemte imot klimatiltak i nesten alle tilfeller. I 2023 stemte Oljefondet for eksempel mot en resolusjon på Shells generalforsamling som ville ha tvunget selskapet til å tilpasse sine klimamål til Parisavtalen.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Alt du trenger å vite om norske utslipp
Oljefondets investeringer i fossil energi – kull, olje og gass
Oljefondet har fortsatt store investeringer i fossilselskaper som Exxon, BP og Shell. Våre felles sparepenger går til noen av verdens største utslippsverstinger.
I 2015 ga kampanjen vår for å få Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft oss et historisk gjennomslag: Politikerne besluttet å ta Oljefondet ut av kull. Siden har vi fulgt opp Oljefondets investeringer for å se om vedtaket etterleves.
En rapport fra 2023, av miljøorganisasjonene ActionAid Danmark, Greenpeace, Framtiden i våre hender, Urgewald og Oil Change International, kunne avsløre at Oljefondet fortsatt hadde rundt 90 milliarder kroner investert i kullselskaper rundt om i verden. Ingen institusjoner i Europa investerer dermed mer i kull enn Oljefondet.
I rapporten Norway’s Coal Secret: The Norwegian Oil Fund’s Continued Investments in the World’s Most Polluting Industry kan vi avsløre at Oljefondet fortsatt har investert over 89 milliarder kroner i den forurensende kullindustrien, fordelt på 71 selskaper. Nesten halvparten av disse investeringene er i selskaper som har planer om å utvide kullvirksomheten sin. Disse planene alene vil føre til klimagassutslipp som tilsvarer over 2,5 ganger Norges årlige utslipp.
I 2017 lanserte vi en rapport som konkluderte med at Oljefondet burde trekke alle investeringer fra olje- og gasselskaper. Rapporten påpeker at Norge tok en stor finansiell risiko ved å investere olje- og gassinntekter fra Norge i utenlandske olje- og gasselskaper. Senere i 2017 ba Norges Bank, som forvalter Oljefondet, om lov til å selge seg ut av olje og gass. I 2019 besluttet Stortinget at fondet kunne selge seg ut av rene leteselskaper, noe som tillot fortsatt store investeringer i olje og gass, blant annet i verstingselskaper som Shell og Exxon.
4. Oljefondet, menneskerettigheter og Israel
Oljefondet investerer i land der det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene, som Kina, Russland og flere Gulf-stater, ifølge Amnesty.
Som følge av Israels krigføring og folkemord i Gaza er det blitt satt søkelys på Oljefondets investeringer i Israel og i våpenselskaper som selger våpen til Israel. Oljefondet er blant finansinstitusjonene i Europa som har aller mest penger investert i våpenselskaper som selger våpen til Israel, ifølge koalisjonen Don’t Buy Into Occupation. Fondet eier aksjer for over 22 milliarder kroner i fire av verdens største våpenselskaper som har solgt nye våpen til Israel i perioden januar 2019 til desember 2023, altså mens krigen i Gaza har pågått.
Oljefondet har også investert over 220 milliarder kroner i selskaper og konserner som tjener penger på Israels okkupasjon av Palestina, ifølge en rapport fra 2024. Av over 800 europeiske finansinstitusjoner er det Oljefondet som investerer mest i selskaper som er aktivt involvert i ulovlige israelske bosettinger på palestinsk jord.
Equinors Rosebank-samarbeid med Ithaca vil bidra til brudd på folkeretten i Palestina. Ithaca er eid av et svært problematisk selskap, israelske Delek Group.
Vær med5. Eksempler på problematiske selskaper Oljefondet er investert i
Et av de nevnte selskapene som fondet investerer i, er Shell. I fjor valgte Shell å svekke selskapets mål for både klima og fornybar satsing. Shells oljeutvinning i Niger-deltaet har også ført til skadelig oljesøl og elendighet for lokalbefolkningen. Selskapet prøvde i fjor å unndra seg erstatningsansvaret for de mange skandalene i Nigeria ved å selge seg ut.
Et annet verstingselskap er amerikanske Exxon. Selskapet er blant de absolutte utslippsverstingene i hele verden. Omtrent samtidig som det norske oljeeventyret startet på 70-tallet, viste Exxons eget forskningsteam at fossil energi vil skape store klimaendringer. I stedet for å advare mot klimaendringene valgte selskapet å lyve og skjule resultatene for å kunne tjene enorme penger på fossil energi.
Oljefondet har investert i mange selskaper som er «svartelistet» av FN fordi de er involvert i de ulovlige israelske bosettingene på palestinsk jord. Noen av selskapene er Siemens, The Coca-Cola Company, Cisco Systems, Booking Holdings, IBM, Volvo Group, Airbnb, Expedia Group og Carlsberg.
6. Etiske utelukkelser: Hvilke selskaper investerer Oljefondet ikke i?
Det finnes selskaper som Oljefondet ikke får lov til å investere i av etiske grunner.
Oljefondet skal ikke være investert i blant annet selskaper som gjør seg skyldig i grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, eller alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt.
Fondet skal heller ikke eie aksjer i selskaper som bidrar til grov korrupsjon og andre grove brudd på grunnleggende etiske normer og uakseptable klimagassutslipp.
Blant selskaper som utelukkes, er de som driver med tobakk- og cannabisproduksjon til rusformål, og selskaper som driver med våpenproduksjon som “ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, eller som selger våpen eller militært materiell til visse land”.
Etikkrådet skal påse at investeringene er i tråd med de etiske retningslinjene, og rådet kan anbefale Norges Bank å utelukke selskaper. Totalt er 107 selskaper utelukket på grunn av produkter, og ytterligere 57 selskaper er utelukket fordi de bryter med de etiske retningslinjene.
Dette høres bra ut. Men når klimakriteriet ikke er nok til at man utelukker for eksempel Exxon, et av de absolutt verste oljeselskapene, blir det tydelig at retningslinjene for å kaste ut selskaper fra Oljefondet ikke er strenge nok.
7. Slik kan Oljefondet bli mer klima- og miljøvennlig
Oljefondet har forpliktet seg til et mål om netto nullutslipp innen 2050. Det er et steg i riktig retning, men Oljefondet bør bli fossilfritt så raskt som mulig. Flere andre fond har allerede bestemt seg for å utelate fossile investeringer.
Greenpeace krever at Stortinget oppdaterer kullkriteriene til Oljefondet. Det vil vise at Norge virkelig ønsker å gjøre Oljefondet til en verdensledende finansinstitusjon innenfor klima. Vi anbefaler å senke de relative og absolutte tersklene for hvilke selskaper Oljefondet kan investere i, og å introdusere et nytt kriterium som vil sikre at fondet ekskluderer kullselskaper med ekspansjonsplaner.
Vi krever også at Stortinget pålegger Oljefondet å selge seg helt ut av alle olje- og gasselskaper, noe fondet selv ønsker.
Oljefondet må også bli en aktiv pådriver i omstillingen av selskapene det er investert i. Den nåværende situasjonen med at fondet stemmer imot en rekke klimaforslag som andre nordiske investorer støtter, er direkte klimaskadelig.
Fondet bør også få mandat av Stortinget til å investere mer i fornybar energi og omstillingen vi må gjennom. Greenpeace var med på å sikre at deler av fondet kan investeres i unotert, fornybar infrastruktur, men den andelen bør økes.
Les også: Ni spørsmål og svar om Parisavtalen
8. Hva du kan gjøre
Oljefondets investeringer bidrar til store klimautslipp og menneskerettighetsbrudd. Du kan:
- Ta grep for å begrense utslippene fra sparepengene dine, enten det er fondene pensjonen din står i, eller om du er en aktiv sparer selv. Du kan velge fond med miljøprofil, og fond som ikke investerer i for eksempel fossil energi, våpen og tobakk.
- Signere opprop og underskriftskampanjer for å tvinge fram endringer i Oljefondet. At vi fikk Oljefondet til å nesten droppe alle investeringer i kull, skyldtes en stor kampanje som mer enn 50 000 mennesker signerte, og som til slutt presset Arbeiderpartiet til å snu. Her er for eksempel et opprop for å få Oljefondet ut av selskaper som forsyner Israel med våpen eller bidrar til menneskerettighetsbrudd.
- Hva du stemmer i valg, er også viktig, så sett deg inn i hva partiene vil gjøre med Oljefondet.
- Støtte oss eller andre miljøorganisasjoner. Støtten din bidrar til at vi kan presse gjennom politiske endringer.
Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.
Vær medFlere vanlige spørsmål og svar om Oljefondet
Hva er handlingsregelen, og hva har den med Oljefondet å gjøre?
Handlingsregelen slår fast hvor mye av inntektene fra Oljefondet som kan brukes i norsk økonomi, og skal sikre at inntektene ikke brukes opp for raskt. Det norske statsbudsjettet kan hvert år få tilført inntil 3 prosent av det Oljefondet er verdt ved årets begynnelse.
Hvor mye av statsbudsjettets utgifter dekker Oljefondet?
I 2024 dekket Oljefondet hver femte krone av statsbudsjettet.
Når ble Oljefondet opprettet?
Stortinget vedtok loven om Statens pensjonsfond i 1990, og de første pengene ble satt inn i Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, i 1996.
Hvem driver Oljefondet?
Norges Bank Investment Management (NBIM) forvalter Oljefondet på vegne av Finansdepartementet.
Hvem er sjef for Oljefondet?
Sjefen for Oljefondet er i 2025 Nicolai Tangen. Han har vært daglig leder for Oljefondet siden 2020.
