Jane Fonda under en pressekonferanse i FNs hovedkvarter i New York. © Stephanie Keith / Greenpeace
Skuespiller og klimaaktivist Jane Fonda under en pressekonferanse om havavtalen i FNs hovedkvarter i New York.

I mange år har vi jobbet for at FN skal innføre en global havavtale som gjør det mulig å opprette marine verneområder og beskytte større deler av verdens hav. I 2023 ble FN-landene endelig enige om en avtale! Den er avgjørende for at vi skal klare å verne 30 prosent av havet, slik forskere anbefaler. Her er noen spørsmål og svar om havavtalen, hva den betyr for havet, og hva som skjer nå.

1. Hva innebærer havavtalen?

Havavtalen som FN ble enige om i mars 2023, kalt The High Seas Treaty, er en historisk seier for havbeskyttelse og et viktig tegn på at samarbeid på tvers av landegrenser fortsatt fungerer i en stadig mer delt verden.

Avtalen gjør det mulig å opprette havreservater – områder med sterkt eller fullstendig vern – i internasjonalt farvann. Vi trenger at minst 30 prosent av det verdens internasjonale farvann får slikt vern innen 2030.

I de vernede områdene vil det være begrensningr på fiske, skipstrafikk og gruvedrift på havbunnen, hvor man henter ut mineraler på store havdyp.

2. Hvorfor må større deler av havet vernes?

Havet møtes av mange trusler. Klimaendringer og overfiske er ifølge FNs naturpanel de største truslene mot livet i havet. Naturpanelet har konkludert med at hvert tredje marine pattedyr er truet av utryddelse. Aktiviteter som gruvedrift på havbunnen truer også havet vårt.

På toppen av dette har du plastforurensning. For at livet i havet skal kunne styrke seg er det viktig at store, sammenhengende områder vernes.

LES OGSÅ: Fire grunner til at vi trenger en ny FN-avtale for å redde havet

3. Hvorfor bare 30 prosent?

Ideelt burde hele havet beskyttes mot industriell utnyttelse. Denne kampanjen bygger på at forskere har kommet fram til at minst 30 prosent må beskyttes innen 2030. Tallet 30 prosent kommer fra en forskningsrapport av ledende forskere fra universitetene i York, Oxford, Edinburgh og Salford. Her kan du lese mer om tallene og lese hele rapporten «30×30: A Blueprint For Ocean Protection”. Også Det internasjonale havpanelet, som Norge leder, støtter minst 30 prosent vern innen 2030.

30 prosent vern vil hjelpe livet i havet til å komme seg til hektene, og vil dessuten redusere effektene av klimaforandringer, ifølge forskerne. Dette målet ble også vedtatt i FN, på naturtoppmøtet som fant sted i desember 2022.

4. Hvor bør disse verneområdene etableres?

Allerede i 2006 publiserte vi en rapport sammen med haveksperter fra blant annet Oxford University, med forslag til hvilke havområder som burde vernes. Dette arbeidet oppdaterte vi i 2019, som en del av lanseringen av den globale kampanjen for en sterk havavtale. 30×30 – a blueprint for ocean protection kalte vi den nye rapporten, som igjen ble skrevet av ledende haveksperter fra blant annet Universitetet i Oxford.

Spennet i havområder som trenger beskyttelse er stort, fra fra gyteområdene for skilpadder i Sargassohavet i Atlanterhavet, til de viktige sjøgressøkosystemene i Saya de Malha-banken i Det indiske hav.

5. Beskytter havavtalen 30 prosent av verdenshavene?

Nei, men den gir oss verktøyene til å gjøre det. Før denne avtalen var det umulig å opprette fullt ut beskyttede marine verneområder i internasjonalt farvann, som dekker nesten 50 prosent av jordas overflate. Med avtalen i boks er dette nå mulig. I avtalen ligger det også et uttalt mål om at minst 30 prosent av havet må vernes innen 2030.

6. Hva må skje videre?

Etter at avtalen har fått en teknisk gjennomgang og er oversatt til de offisielle FN-språkene, blir den formelt vedtatt, og sendes over til medlemslandene for ratifisering (formell godkjenning).

Vi vet at dette bare er begynnelsen. Nå trenger vi at minst 60 stater ratifiserer avtalen, slik at den kan tre i kraft. 

Her må Norge, som medlem av høyambisjons-koalisjonen for havavtalen gå foran og sørge for en rask ratifiseringsprosess. Så må Norge og andre havnasjoner foreslå havområder de ønsker at skal vernes, og ta det opp på partskonferansen opprettet av denne avtalen.

Land vil måtte komme med forslag om beskyttede områder til partskonferansen etablert ved denne avtalen, som vil møtes for å vurdere og godkjenne opprettelsen av disse havreservatene forskjellige steder i internasjonalt farvann.

Vi har ingen tid å miste. Forskerne er klare på at vi må beskytte minst 30 prosent av verdens hav innen 2030. Altså har vi bare sju år på oss til å opprette disse livsviktige verneområdene.

7. Hvilke nasjoner ble enige om denne avtalen? Var det noen land som blokkerte den?

Alle landene som var til stede i forhandlingene, gikk med på forslaget om å sende den endelige avtaleteksten til redigeringer og oversettelser etterfulgt av formell vedtakelse. 

8. Hvem kjempet for denne avtalen?

Mange forskjellige organisasjoner har drevet kampanjevirksomhet for beskyttelse av internasjonale havområder. Greenpeace publiserte en plan for havvern i 2006, hvor vi krevde et nettverk av marine verneområder i internasjonalt farvann. Siden den gang har vi vært stolte av å jobbe side om side med allierte som kjemper for en havavtale som lar oss omfatte internasjonalt farvann i disse beskyttede områdene.

Siden april 2019 har Greenpeace kjørt sin Protect the Oceans-kampanje med det uttalte målet om å spikre denne globale havavtalen og sikre opprettelsen av marine verneområder som dekker minst 30 prosent av verdens hav innen 2030. 

Vi i Greenpeace har blant annet:

  • drevet politisk påvirkningsarbeid i Norge og utlandet
  • reist på skipsturer for å dokumentere hvordan arealbruk som industrielt fiske og klimaendringer rammer livet i havet
  • gjennomført demonstrasjoner og aksjoner
  • arbeidet med store navn som skuespiller Javier Bardem
  • ikke minst har vi fått hjelp fra mange mennesker i Norge og andre land. Til sammen 5,5 millioner mennesker fra hele verden skrev under på oppropet vårt for en sterk, global havavtale

LES OGSÅ: Slik sikret vi en historisk global havavtale

9. Hvem kan opprette disse marine verneområdene? Og hvordan skal de håndheves?

Nasjoner, eller grupper av nasjoner, kan fremme forslag om beskyttede områder til partskonferansen (COP) opprettet av denne avtalen for godkjenning. Beslutninger om å etablere marine verneområder kan tas med tre fjerdedels flertall, i tilfeller der man ikke klarer å oppnå konsensus (enighet).

Håndhevingsmekanismer kan komme på en rekke forskjellige måter, og dette vil være en sentral del av ethvert forslag. Foreløpig ønsker vi ikke å forhåndsdømme hvordan disse forslagene vil legge opp til håndhevelse, men det er fantastisk at det nå har støtte fra internasjonal lov som vil bringe reell handlekraft til håndhevelsen.

10. Hvorfor tok det så lang tid å få havavtalen?

Å få 193 land til å bli enige om noe er aldri lett, og midt i forhandlingsprosessen kom koronapandemien. Disse forhandlingene skulle finne sted i begynnelsen av 2020, men ble utsatt flere ganger.

I det hele tatt har regjeringer først nylig begynt å forstå hvor mye det haster å beskytte havet. Da Greenpeace lanserte rapporten vår, “30×30: A Blueprint For Ocean Protection” i 2019, var det bare en håndfull regjeringer som støttet å skape et enormt nettverk av marine verneområder i internasjonalt farvann. Siden den gang har støtten økt etter aktivt arbeid fra oss i Greenpeace og andre miljøorganisasjoner. Dette har ført til at alle regjeringer nå forplikter seg til å beskytte minst 30 prosent av havene (og natur på land) innen 2030 som en del av rammeverket som ble vedtatt på FNs biomangfoldsmøte i Montreal i desember 2022.

Et annet hinder i forhandlingene har gått ut på at flere rikere land lenge nektet å godta prinsippet om at internasjonalt farvann – og pengene som kan stamme fra nye vitenskapelige oppdagelser i internasjonalt farvann  – skal deles likt mellom ulike land. Dette har de nå gått med på. Vi analyserer fortsatt detaljene i den endelige teksten.

11. Hvordan skal Greenpeace jobbe for havet nå?

Vi følger opp avtalen og presser på for at landene ratifiserer havavtalen. Vi krever at Norge, som medlem av høyambisjons-koalisjonen for havavtalen, må gå foran og sørge for at prosessen går raskt.

Vi fortsetter å jobbe for å hindre destruktiv aktivitet i både nasjonale og internasjonale farvann, blant annet gruvedrift på havbunnen.