Etter nesten 20 år med diskusjon og kampanjevirksomhet har landene i FN blitt enige om en global havavtale! Det er en enorm seier for havet. Greenpeace har vært en del av bevegelsen som har kjempet for en havavtale i mange år – slik gjorde vi det.
Den globale havavtalen, The High Seas Treaty, gir oss det juridiske rammeverket vi trenger for å beskytte internasjonale farvann.
Havet trues av forurensing fra plast og andre giftige stoffer, klimaendringer, overfiske og andre menneskelige aktiviteter som gruvedrift på havbunnen. Til tross for dette er i dag kun en liten andel av verdens havområder beskyttet mot destruktive aktiviteter. Forskerne er enige om at minst 30 prosent av verdens hav må beskyttes innen 2030 for at livet i havet skal komme seg til hektene igjen. Med havavtalen i boks vil det faktisk være mulig.
Greenpeace har vært en del av bevegelsen som har kjempet for en global havavtale siden 2005. Først for at FN faktisk skulle begynne å forhandle om en global havavtale, og så siden forhandlingene startet i 2019, for en avtale som faktisk bidrar til å beskytte havet. Etter mange år med kampanjevirksomhet over hele verden er vi endelig i mål. Det er et stort øyeblikk for å beskytte planeten vår.
LES OGSÅ: Seier: FN enige om en global havavtale
Vi har vunnet takket være mange år med hardt arbeid fra mennesker og allierte rundt om i verden. Ikke minst viser denne seieren hvor mye vi kan oppnå når vi kjemper sammen. 5,5 millioner folk i hele verden har støttet kravet vårt om en global havavtale – nå er den i havn!
Hva har vi gjort for å oppnå denne historiske avtalen?
2019
Vi sparket i gang kampanjen for en global havavtale med å lansere rapporten 30×30 – a blueprint for ocean protection, som kort oppsummert er et konkret forslag til hvilke havområder i internasjonalt farvann som må vernes på veien mot 30 prosent vern. Vi hadde også en debatt med Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Venstre og MDG om marint vern.
I 2019 lanserte vi også vår mest ambisiøse skipstur noensinne. Vi tok med skipene våre hele veien fra Arktis til Antarktis. Vi bidro til forskning på verneverdige havområder og sammen med blant annet innflytelsesrike kjendiser skapte vi oppmerksomhet om sårbare havområder, vi stelte i stand verdens nordligste konsert, spilt inn med instrumenter laget av is.
For å få med oss folk, opprettet vi en global underskriftskampanje. Til sammen 5,5 millioner mennesker fra hele verden støttet kravet vårt om en sterk, global havavtale.
I tillegg til å møte den norske delegasjonen, en samling byråkrater fra Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om FN-forhandlingene for havavtalen, tok vi med oss den Oscar-vinnende skuespilleren Javier Bardem til forhandlingene i New York – hvor han holdt denne sterke talen til alle FN-landene.
I 2019 var Norge vertsnasjon for den internasjonale havkonferansen Our Oceans. I tillegg til å lyse opp Operahuset og en rekke andre bygg i Oslo med budskap om at havet må vernes, aksjonerte vi mot konferansen.
Vi organiserte også en e-postaksjon mot daværende statsminister og leder av Det internasjonale havpanelet, Erna Solberg – og til sammen sendte over 3000 nordmenn e-post til Solberg og etterlyste økt innsats for å verne havet.
LES OGSÅ: Fire grunner til at vi trenger en ny FN-avtale for å redde havet
2020:
I 2020 endte vi skipsturen fra pol til pol i Antarktis. Sammen med et forskerteam dokumenterte vi hvordan klimakrisen rammer disse unike områdene.
Sammen med skaperne av Wallace and Grommit og Sauen Shaun laget vi en flott animasjonsvideo for å nå ut til flere folk med budskapet om at havet er truet:
Vi fortsatte å holde trykket opp på statsministerens manglende innsats for havvern. Vi konfronterte Erna Solberg for å ikke følge opp anbefalingene til hennes eget havapanel.
Mens koronapandemien utsatte videre forhandlinger om en global havavtale, sikret vi nye fremskritt for havet gjennom vern av store havområder i Antarktis.
2021:
I 2021 hadde fikk vi et viktig gjennombrudd i kampanjen for å ta vare på livet i havet – vi snudde Norge fra å være motstander av et mål om å verne 30 prosent av havet innen 2030 til å støtte det!
Dette året gjennomførte vi en ny skipsekspedisjon, denne gangen til sjøgress-engene ved Saya de Malha-bankene i Det indiske hav.
Med ny regjering og en ny statsminister bidro vi til å sette marint vern på agendaen ikke lenge etter at den nye regjeringen ble annonsert. Etter innspill fra oss fikk Jonas Gahr Støre skriftlig spørsmål fra Stortinget om hva han og Norge ville gjøre for å sikre at verden ble enige om en globale havavtale på de neste FN-forhandlingene i mars 2022.
2022:
Etter lang tids utsettelse av forhandlingene på grunn av pandemien, var det endelig duket for nye havforhandlinger i FN. Vi møtte med den norske delegasjonen i forkant av det som skulle være de siste forhandlingene i mars 2022, og overrakte underskriftene fra 20 000 nordmenn.
Vi hadde også en reklamekampanje rettet mot Jonas Gahr Støre som var synlig i Oslo, Trondheim og Bergen.
Og i New York lyste vi opp byen under forhandlingene med våre krav om en sterk global havavtale.
Det ble dessverre ikke enighet om en avtale i mars. Sammen med Utenriksdepartementet avholdt vi et innspillsmøte om hvilke posisjoner Norge burde ta i forhandlingene. Dette var, sammen med en ny reklamekampanje, med på å dra Norge i riktig retning i den nye forhandlingsrunden i august. Likevel fikk vi ikke noen avtale denne gangen heller.
En annen enormt viktig seier i 2022 var derimot at verden ble enige om en ny naturavtale – hele verden kom sammen bak målet om at minst 30 prosent av havet må vernes innen 2030. Da vi startet kampanjen for dette i 2019, hadde vi ikke trodd at vi skulle få med oss hele verden på dette nødvendige målet.
2023:
Etter flere års arbeid fikk vi endelig den etterlengtede globale havavtalen vi hadde jobbet så lenge for. Avtalen er en historisk seier for beskyttelse av biologisk mangfold, men det var ingen selvfølge at den skulle komme. Vi hadde igjen en reklamekampanje i Norge for å minne Jonas Gahr Støre og regjeringen på at Norge måtte gå foran.
Underveis i forhandlingene sendte vi innspill til den norske delegasjonen, ettersom vi erfarte at forhandlingene gikk alt for sakte. Og i en rekke andre land presset vi også på for at forhandlingene måtte ende i en avtale, inkludert at vi igjen lyste opp New York hvor forhandlingene fant sted – og denne gangen lyktes vi endelig!
