18. januar fikk vi dommen fra Oslo tingrett i klimasøksmålet. Domstolen ga oss fullt medhold på alle punkter i klimasøksmålet mot staten. Det vil si at de tre feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ugyldige og at utbygging av de to sistnevnte må opphøre umiddelbart. Dokumenter fra Oslo tingrett finner du her.
Høyesterettsdommen i Klimasøksmål Arktis
Det første klimasøksmålet gikk tre runder i retten mellom 2016 og 2020. Et av hovedfunnene i plenumsdommen fra Høyesterett var at staten må utrede forbrenningsutslipp, altså utslipp som oppstår i utlandet, ved behandling av søknaden om plan for utbygging og drift (PUD). Oslo tingrett er enig i vår tolkning av høyesterettsdommen og mener at dette er sentralt i begrunnelsen for konklusjonen av dommen – altså at forbrenningsutslipp ikke trenger å utredes på åpningsstadiet, men kreves da utredet på PUD-stadiet.
“Etter rettens syn er Høyesteretts forutsetning og tolkning av petroleumsregelverket klart formulert, og det fremstår som en sentral forutsetning for konklusjonen.“ (Side 40)
Tingretten viser til at flertallet uttrykte at det ble lagt «stor vekt» på at klimagassutslipp ville bli konsekvensutredet i forbindelse med søknad om PUD, og at myndighetene, basert på denne utredningen, ville måtte ta stilling til de aktuelle klimagassutslippene.
Staten prøvde å argumentere for at Høyesteretts dom slett ikke stiller krav til at forbrenningsutslipp skal vurderes for hvert enkelt PUD-vedtak, men heller på et mer overordnet nivå. Retten er ikke enig i denne tolkningen, og mener departementets tolkning er basert på “enkeltsitater tatt ut av konteksten”.
I tillegg til at det er et åpenbart krav at myndighetene må konsekvensutrede forbrenningsutslipp på PUD-stadiet, mener domstolen også at det basert på disse konsekvensene må gjøres en reell vurdering av hvorvidt en godkjenning vil være i strid med §112.
LES MER: Høyesteretts dom i klimasøksmål Arktis
EUs prosjektdirektiv
Staten har argumentert for at forbrenningsutslipp ikke er virkninger av prosjektet eller utbyggingen, og dermed ikke burde omfattes av EUs prosjektdirektiv som fastslår at alle tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn skal konsekvensutredes.
Retten er uenig i denne tolkningen og sier at dette er direkte i strid med ordlyden i direktivet:
“Etter rettens syn er forbrenningsutslipp fra petroleumsutvinning en såpass vesentlig og særlig karakteristisk følge av slike prosjekter, at dette helt klart må anses som indirekte klimavirkninger i prosjektdirektivets forstand. “ (side 49)
Dersom forbrenningsutslipp ikke omfattes, vil dette innebære at bestemmelsene i prosjektdirektivet om vurdering av indirekte klimavirkninger fra petroleumsvirksomhet i praksis vil være uten reelt innhold, mener retten.
Derfor konkluderer retten med at det er et rettslig krav om at forbrenningsutslipp og klimavirkninger skal konsekvensutredes etter EUs prosjektdirektiv.
Det er svært betydningsfullt at retten kommer til at oljefeltene strider med både norsk og europeisk rett. Det gjør det vanskeligere for staten å sno seg unna, og det gir staten en desto større jobb i Lagmannsretten dersom de velger å anke saken. Det har også betydning fordi EU-lovene i prinsippet skal tolkes likt i hele EU og EØS. Det betyr at dommen kan få konsekvenser for andre klimasøksmål i Europa.
Les mer om hva klimadommen betyr i praksis, og hva som skjer videre i saken
Hva sier dommen i klimasøksmålet om brutto vs nettoutslipp
I sin argumentasjon hevdet staten at det ikke er relevant å vurdere konsekvensene av maksimale utslipp, også kjent som bruttoutslipp, men at det er nettoutslipp man burde ta utgangspunkt i.
Dette er en beregning av hvordan et nytt oljefelt vil påvirke forbruket av olje globalt. Nettoberegninger er basert på svært stor usikkerhet. Det som er sikkert, er at alle klimagassene fra olja og gassen fra feltene vi har saksøkt til slutt vil ende opp i atmosfæren. Derfor mener Greenpeace og Natur og Ungdom at utgangspunktet må være at Norge har ansvar for alle utslippene fra feltene, og at man ikke må legge for stor vekt på nettoberegninger.
Her er domstolen også enig med oss:
“Retten legger til grunn at de maksimale forbrenningsutslippene (bruttoutslipp) skal være utgangspunktet for konsekvensutredningen.”
Retten sier også at det er utvilsomt at det er fullt mulig å avklare maksimalutslippene, altså bruttoutslipp fra de enkelte feltene på produksjonsstadiet og at nettoberegninger bør tillegges begrenset vekt.
Ingen konsekvensutredning av forbrenningsutslipp
Dommeren kommer fram til at forbrenningsutslipp ikke ble konsekvensutredet i tråd med loven for hverken Breidablikk, Yggdrasil eller Tyrving.
Retten mener at en faktisk vurdering av hvorvidt norskprodusert olje- og gass vil føre til skade i Norge må gjennomføres først. Deretter må det også vurderes om det å godkjenne denne planen vil være i strid med Grunnloven §112, som gir alle en rett til et levelig miljø.
“Det fremgår imidlertid ikke noe om vurderinger knyttet til forbrenningsutslipp fra de konkrete feltene, herunder om, og på hvilken måte, disse utslippene gjør skade på miljøet i Norge.” (side 68)
Oljefeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil vil gjøre skade på miljøet i Norge
Retten sier seg også enig i at det er sannsynlig at de tre feltenes forbrenningsutslipp er målbare og vil gjøre skade på klima og miljø, også i Norge.
“Det kan ifølge professor Drange heller ikke utelukkes at utslippene fra Yggdrasil og Tyrving kan aktivere en eller flere vippepunkter, herunder kollaps av iskappen i Vest-Antarktis. Dette er et av vippepunktene som kan inntreffe med en global temperatur på mellom 1,5 og to grader, og dette vil føre til at globalt og lokalt havnivå øker med flere meter. Ifølge professor Drange vil dette opplagt få store følger for samfunn og økosystemer globalt og for Norge. I tillegg vil økt havtemperatur gi flere og mer intense marine hetebølger. For Norges del er spesielt Barentshavet utsatt, med negative følger for økosystemer og fiskeri.” (s. 70)
For feltet Yggdrasil har staten argumentert for at rundt 15 prosent av oljen som utvinnes fra feltet blir brukt til petrokjemi, altså produkter laget av plast. Derfor trenger ikke den delen av produksjonen å regnes med i feltets maksimalutslipp da et slikt bruk ikke forårsaker forbrenningsutslipp, hevdet staten.
Her viser dommen også til professor Helge Dranges vitneforklaring. Han forklarte at CO2-et bare vil bli bundet opp i plastprodukter midlertidig, og at det vil slippes ut i atmosfæren når plastproduktene brennes eller brytes ned i naturen. Dermed stemmer ikke Olje- og energidepartementets påstand om at andelen olje fra Yggdrasil som vil brukes i plastprodukter er ubetydelig i denne sammenhengen.
Oslo tingretts kritikk av Rystad Energy
Statens oppfølging av Høyesteretts dom i det forrige klimasøksmålet var å engasjere konsulentselskapet Rystad Energy til å lage en rapport, som inkluderte en metodikk for å gjøre overordnede beregninger av klimaeffekter. Rystad-rapporten argumenterer for at økt produksjon fra norsk sokkel gir reduserte globale utslipp av klimagasser, og konkluderte dermed at økt norsk olje-og gassproduksjon har en positiv klimaeffekt.
Basert på Rystad-rapporten konkluderte Olje- og energidepartementet i 2023 at det er usikkert om oljefeltene Yggdrasil og Tyrving vil øke, senke, eller føre til uendrede globale utslipp. Vitnene fra Rystad Energy mener dette er et konservativt anslag, fordi norsk olje er renere enn olje fra andre steder i verden.
Retten viser til at Rystad-rapporten har fått bred kritikk fra en rekke relevante aktører, slik som SSB. Regjeringen gjorde en utilstrekkelig jobb med å synliggjøre disse kritikkene da de sendte Yggdrasil-feltet til godkjenning på Stortinget, og i debatten på Stortinget fremsto det som at enkelte representanter leste Rystad-rapporten som en prognose, uten å være godt kjent med kritikken mot rapporten og konklusjonen.
Rystad Energy har tidligere produsert en nesten identisk rapport for lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass (som nå heter Offshore Norge) i 2021, som konkluderte med at olje- og gassproduksjon var bra for klimaet. Om dette taler dommen slik:
“Retten bemerker imidlertid at det er helt på det rene at dette selskapet to år tidligere laget en rapport om tilsvarende tema på oppdrag fra Norsk olje og gass, der det ble konkludert med at økt produksjon fra norsk sokkel vil gi reduksjon i klimagassutslipp.” (s. 75-75)
Dommen kritiserer også den hårreisende tidsbruken og påfølgende fakturering fra Jarand Rystad og partner Jo Husebye som var sakkyndige vitner i saken. Analyseselskapet fakturerte staten 4800 kr i timen. Totalt var regningen på 1,1 millioner kroner, etter at selskapet brukte 322 timer på forberedelser til rettssaken. Denne kostnaden mente staten vi skulle betale om vi tapte saken.
Slik reagerer dommeren på det:
“Dette betyr dermed at Rystad Energy AS har brukt over 200 timer på generell forberedelse og gjennomgang av egen rapport. Retten kan imidlertid ikke se at presentasjonen fra Rystad i retten inneholdt nye oppdaterte analyser eller vurderinger. Etter rettens syn fremstår det som problematisk at selskapet, og departementet, har ansett det som nødvendig å bruke så mye ressurser på å forberede presentasjonen av en rapport som var ferdig i februar 2023, og som har dannet grunnlag for flere PUD-vedtak. Mesteparten av arbeidet burde etter rettens syn vært gjort før rapporten ble ferdigstilt, og ikke i etterkant.” (s. 77)
Hva sier dommen i klimasøksmålet om barnets beste
Retten ser det ikke som nødvendig å ha en egnet plikt til å utrede barnas beste i konkrete vedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsvirksomhet, men med dette legger dommeren til grunn at klimavirkninger fra forbrenningsutslipp skal konsekvensutredes, og det vil da være anledning til å vurdere hensynet til barnets best på en mer overordnet nivå.
Videre mener retten mener at barnas rett til å bli hørt ivaretas gjennom offentlige høringer, fra bl.a. barne- og ungdomsorganisasjoner, som må finne sted i forbindelse med at forbrenningsutslipp må konsekvensutredes. I en sentral anekdote uttaler retten seg slik:
“Samlet sett er det ingen tvil om at klimavirkninger som følge av forbrenningsutslipp fra fossil energi har stor innvirkning på barn og deres fremtid.” (s. 98)
Dommen fra Oslo tingrett er en sterk og grundig dom, og vi kommer til å sørge for at følges opp av myndighetene.
Staten har ankefrist på en måned.
Du kan finne dokumentene fra Oslo tingrett her.
Les mer: Oslo tingretts dom i klimasøksmålet.
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
