Utrydningstruede arter

Naturen har lenge blitt behandlet som en ressurs som kan utnyttes ubegrenset. Dette har ført til at dyr og planter dør ut raskere enn noensinne. FN anslår at over 1 millioner arter vil dø ut innen 2050. Forskerne kaller dette «den sjette masseutryddelsen».

Sjimpanser i Mefou Primate Sanctuary i Kamerun. Aper er truet i hele Kongobassenget.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Lomvi og polarlomvi med Kapp Kolthoff og Fuglefjellet i bakgrunnen. Lomvien er vurdert til kategorien "kritisk truet" på Norsk rødliste for arter 2021. Bildet er fra en Greenpeace-ekspedisjon til Bjørnøya.

Problemet med utrydningstruede arter

På grunn av menneskelig aktivitet dør dyr og planter ut i et raskere tempo enn noensinne. Klimaendringer, forurensning, landbruk, skogbruk, gruvedrift, overfiske, spredningen av fremmede arter og rovdrift på dyr og planter truer eksistensen til én million arter på verdensbasis. Verden står midt i en naturkrise. Dette er en tilsvarende krise som klimakrisa, og disse krisene forsterker hverandre. Skal vi stanse naturkrisa må vi lykkes i kampen mot klimaendringer, og skal vi lykkes i kampen mot klimaendringer må vi stanse naturtapet.

I Norge er 21 prosent av artene sårbare eller truet av utryddelse. Norske myndigheter legger til rette for å skyte rovdyr som allerede er rødlistet og står i fare for å utryddes. I vernede områder, både til havs og på land, tillates aktiviter som bryter med verneformålet. For eksempel tillates bunntråling, den mest destruktive formen for fiske, i enkelte marine verneområder.

Hva gjør vi for å ta vare på artene

For å takle utfordringene vi står overfor, må vi se klima- og naturtapskrisen i sammenheng og grunnleggende endre hvordan vi forholder oss til naturen.

Greenpeace jobber for å verne 30 prosent av verdens landareal og 30 prosent av verdens hav innen 2030. Dette ble etter press fra Greenpeace og andre vedtatt som et globalt mål på naturtoppmøtet i 2022. Nå begynner arbeidet med å gjennomføre det målet. Vi må ta vare på hav og skog, og vi må beskytte økosystemene i naturen. Den mest effektive måten for å gjøre det er å opprette verneområder eller naturreservater, hvor industriell aktivitet ikke tillates.

Estefania Gonzalez fra Greenpeace deler ut kopier av rapporten "30x30 A Blueprint For Ocean Protection" til FN-delegater. Greenpeace jobber for å verne 30 prosent av verdens landareal og 30 prosent av verdens hav innen 2030.

Hva du kan gjøre med naturkrisen

Snakk med venner og kjente om naturkrisen. Støtt organisasjoner som jobber for å ta vare på biologisk mangfold. Skriv under på opprop, delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arranger din egen. Engasjer deg på sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og løft temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i.

Kontakt politikere lokalt eller nasjonalt og delta i demokratiske prosesser som folkemøter og valg.

Engasjer deg for naturen sammen med oss i Greenpeace:

  • Signer for beskyttelse av verdenshavene
    Hav

    Signer for beskyttelse av verdenshavene

    Bli med på Greenpeaces skipsekspedisjon til unike undervannsverdener som trenger umiddelbar beskyttelse. Bidra til å bevare sårbare undersjøiske områder og verdifulle økosystemer. Sammen kan vi ta avtalen fra ord til handling og sikre et sunnere hav for fremtidige generasjoner.

    Vær med
  • Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen
    Hav

    Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

    Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

    Vær med
  • Gi engangsbidrag
    Energi

    Gi engangsbidrag

    Du kan gi et engangsbidrag med kredittkort eller Vipps her eller overføre til konto 1594 0884559.

    Vær med
  • Bli månedlig giver
    Energi

    Bli månedlig giver

    Du kan gi månedlige bidrag gjennom Vipps eller Avtalegiro. Stå sammen med oss for å beskytte verdens klima og miljø, hav og skoger – bli med som månedlig giver i dag!

    Vær med

Nyheter

Hold deg oppdatert på arbeidet vårt med naturkrisen og utrydningstruede arter her.

Lær mer om sakene

Ulv i skogen i Finland.
Wold in a forest in Finland. © Markus Mauthe / Greenpeace
Rovdyr
Humle på blomst i Tyskland.
Close up of bumblebee on Phacelia flowers, bee friendly plant and used as green manure. © Axel Kirchhof / Greenpeace
Insekter
En spermhval ved Saya de Malha-banken i Det indiske hav.
A sperm whale dives on the edge of the Saya de Malha Bank in the Indian Ocean. The Saya de Malha Bank is part of the Mascarene Plateau and located between Mauritius and Seychelles in the Indian Ocean. It is the largest seagrass meadow in the world and one of the biggest carbon sinks in the high seas. A team aboard the Greenpeace ship, Arctic Sunrise are on an expedition to the bank to contribute to a better understanding of the wildlife and diversity of the region and make the case for this area to be protected.
Hvaler

Utforsk andre temaer

Tørke i Kina.
Greenpeace staff asses the dry ground, cracked due to the severe drought in Maojiacun Reservoir, Huize County. © Lu Guang / Greenpeace
Klimaendringer
Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
© Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
Hav
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk
Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
Forbruk