Vil du være med og ta et standpunkt mot overforbruk?

Si nei til julegaver
Guiyu, China. Much of modern electronic equipment is routinely and often illegally shipped as waste from Europe, USA and Japan to countries in Asia as it is easier and cheaper to dump the problem on developing countries with lower environmental standards.

Vårt forbruk er ikke bærekraftig. Mektige bedrifter har brukt milliarder av kroner på å overtale oss til å kjøpe engangsartikler og bruke og kaste, uten tanke på hvordan dette påvirker planeten vår.

En deprimerende rapport viste at jordas overforbruksdag, eller Earth Overshoot Day som den kalles, kom så tidlig som den 29. juli i 2019. Dette betyr at vi allerede i slutten av juli hadde brukt opp naturens ressurser for i år. Enda tristere er det at overforbruksdagen i Norge var den 18. april. Alt vi har konsumert etter den 18. april er altså ressurser som naturen ikke vil klare å erstatte. Kort fortalt så forbruker vi planeten til døde.

Dette forbruksmønsteret er ikke bærekraftig, og må stanses før det er for sent. 

Planeten ødelegges ikke bare av direkte inngripen i naturen, som avskoging, overfiske, oljeboring og at frodige områder gjøres om til monokulturer. Utslipp av klimagasser påvirker også jorda i stor grad. 

På verdensbasis anslås det at våre forbruksvaner bidrar til 60 prosent av det totale klimagassutslippet. Den store andelen fører til at klimaendringene skjer raskere og raskere, og fører oss mot den største krisen i vår tid.

Hva kan vi gjøre?

De tyve prosent rikeste av jordas befolkning sto for 75 prosent av verdens forbruk i 2005. De fattigste må derimot betale prisen. Vi utnytter sårbare mennesker til å jobbe under elendige arbeidsforhold, og dumper vårt elektroniske avfall i land som ikke har økonomiske muskler til å stå i mot. Det ble for eksempel beregnet at 64 prosent av Sveriges forbruksrelaterte utslipp ble sluppet i de landene hvor varene ble produsert. 

Som innbyggere i den rike delen av verden må vi stå sammen for et bærekraftig forbruk. Vi må ta et standpunkt mot overforbruk og utnytting av arbeidskraft som drives fram av mektige selskaper, og som tillates av myndigheters manglende reguleringer verden over.  

Vi kan kreve bedre regelverk for utslipp, en mer bærekraftige produksjon, rettferdige arbeidsforhold, bedre regulering av bruk-og-kast-produkter som engangsbestikk og andre plastprodukter, og få en slutt på produksjon av varer med garantert kort levetid. Vi kan påvirke myndigheter til å jobbe for en politikk som setter minimumskrav til en vares holdbarhet og mulighet til å repareres og forbedres. 

Som forbrukere kan vi i tillegg gjøre vårt beste for å:

1. Avstå – si nei til unødvendige innkjøp

2. Redusere – redusere vårt forbruk av engangsartikler

3. Gjenbruke – de fleste ting kan brukes igjen, gi det en sjanse!

4. Reparere – se om det er mulig å reparere noe før vi kjøper nytt

5. Gjenvinne – resirkulerbare materialer er vanligvis mindre energikrevende å gjenvinne til nye varer enn å lage fra bunn med nye råvarer 

Det første punktet på lista er det viktigste. Store selskaper tenker bare på hva som gir mest profitt, og hvis vi avstår fra å kjøpe produkter som ikke er bærekraftig, så blir de nødt til å lytte.   

Det første steget vi kan ta nå er å si nei takk til julegaver, spre budskapet og skape en bevegelse som kan endre hvordan vi forholder oss til forbruk. På denne måten kan vi heller velge å ta vare på planeten.