© Patrick Cho / Greenpeace
Visste du at nordmenn er blant dem som forbruker mest i verden? Ved å kutte i forbruket og innføre en sirkulær økonomi der vi bruker produkter og naturressurser om igjen, kan vi ta bedre vare på klima, miljø og mennesker. Lær mer om hva sirkulær økonomi er, og hva det betyr i praksis.
1. Hva er sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er enkelt forklart en økonomi der vi bruker produkter og materialer så lenge som mulig og om igjen. I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressursene og produktene effektivt, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.
Se for deg et samfunn der vi har klær og ting som varer lenge – og som vi reparerer, oppgraderer og bruker om og om igjen. Det står i stor kontrast til dagens overforbrukssamfunn. De siste femti årene er verdens ressursbruk mer enn tredoblet.
I en sirkulær økonomi vil avfall fra produkter som ikke kan brukes om igjen, gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, minst mulig går tapt, og vi vil trenge mindre råmaterialer fra jorda vår.
Video: Sirkulær økonomi, enkelt forklart
Hva er forskjellen på sirkulær og lineær økonomi?
I en sirkulær økonomi brukes naturressurser flere ganger, og ressursene holdes i kretsløpet. I en lineær økonomi, derimot, hentes ressursene ut og blir til produkter som brukes til de blir ødelagte og kastes.
LES OGSÅ: Hva kan vi gjøre for klimaet? 5 tips
2. Eksempel på sirkulær økonomi
Her er noen eksempler på hvordan en sirkulær økonomi ser ut i praksis:
- Vi reparerer i stedet for å kjøpe nytt. I en sirkulær økonomi varer produkter som klær og elektronikk lenger, og det er enklere og billigere å få produkter reparert, heller enn byttet ut.
- Vi deler på ting i stedet for at alle eier. I en delingsøkonomi utveksler eller deler privatpersoner på eiendeler, eiendom og tjenester, gjerne via digitale plattformer. Flere kan for eksempel dele på bil, hytte, fritidsutstyr og klesplagg.
- Vi panter. Vi bruker plast gang på gang gjennom å pante flasker. Materialene resirkuleres i stedet for å bli til søppel etter bruk.
- Vi bygger mer klima- og miljøvennlig. Byggebransjen har i dag store utslipp. I en sirkulær økonomi river vi færre bygg og velger byggevarer med lave utslipp. Byggebransjen bruker mer gjenvunne materialer, og gjør det enklere å demontere og gjenbruke bygg.
- Vi spiser mer klima- og miljøvennlig og reduserer matsvinnet. Vi spiser mer mat som har et mindre klimaavtrykk, som mer plantebasert, kortreist og sesongbasert mat, vi kaster mindre mat og bevarer god matjord.
- Vi standardiser. For eksempel krever EU nå at mobiltelefoner skal ha samme type ladeutstyr av typen USB-C. Det gjelder også annen elektronikk, som nettbrett, digitalkameraer, hodetelefoner og tastatur. EUs ladedirektiv er innført for å redusere mengden elektronisk avfall. Flere enheter kan dele samme lader, og nye enheter kan selges uten at ladeklossen må følge med.
LES OGSÅ: Ti enkle klimatiltak du kan ta i hverdagen
3. Sirkulær økonomi i Norge
Har Norge en sirkulær økonomi?
Norge har ikke en sirkulær økonomi i dag. Norge er faktisk aller dårligst på sirkulær økonomi av alle land i Europa – norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, ifølge rapporten Circularity Gap Report Norway fra 2020. Det betyr at kun 2,4 prosent av materialene vi forbruker i Norge hvert år, blir ført tilbake i kretsløpet. Nesten alt, over 97 prosent, blir ikke ført tilbake til kretsløpet.
Andre land i verden har en mye større sirkulær økonomi enn Norge. I verden er den målt til 8,6 prosent i snitt. I Nederland er økonomien 24,5 prosent sirkulær, mens Østerrike ligger på 9,7 prosent. Etter Norge kommer Sverige med 3,4 prosent sirkulær økonomi.
Norge har et av verdens høyeste forbruk per person. Hvis alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder. Norge er et av de europeiske landene med flest flyturer per person, mest avfall per person og med tredje høyest materielt forbruk av OECD-landene.
Noen av grunnene kan, ifølge Klimautvalget 2050, være at velstanden i Norge er høy og voksende, at mange varer har kort holdbarhet, og at det ofte ikke lønner seg å reparere ødelagte produkter.
LES OGSÅ: Vanlige spørsmål og svar om klimaavtrykk
Norges handlingsplan for sirkulær økonomi
Hurdalsplattformen slo fast at for at minst mulig ressurser skal gå til spille, må Norge gå fra en lineær økonomi til sirkulær økonomi.
Regjeringen lanserte våren 2024 en handlingsplan for sirkulær økonomi, med tiltak for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje “så raskt som mulig, på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi”.
Regjeringen har også satt ned en ekspertgruppe som skal se på virkemidler for å redusere ressursbruken. De skal levere sin rapport innen april 2025.
LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Alt du trenger å vite om norske utslipp
4. Hvorfor satse på en sirkulær økonomi
En omlegging til en sirkulær økonomi er bra for både mennesker, klima og miljø – og helt nødvendig for at verden skal nå bærekrafts- og utslippsmålene.
Klimautvalget 2050 har beskrevet hvordan Norge kan nå klimamålene sine og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget anbefaler en mer sirkulær økonomi.
En sirkulær økonomi:
- vil lette presset på naturen og arealene
- vil bidra til å begrense naturtapet
- vil redusere klimagassutslipp
- vil redusere behovet for å utvinne mineraler og metaller som det grønne skiftet krever
- kan skape flere arbeidsplasser
En sirkulær økonomi vil hjelpe oss å løse klima- og naturkrisen, ved at vi begynner å leve innenfor planetens tålegrenser.
