Stå sammen med oss og krev grønne, rettferdige krisepakker for å finne en vei ut av koronakrisa.

Vær med
Kullkraftverket Niederaussemi i Bergheim i Tyskland. Når politikere prøver å styrke landenes økonomi etter en krise som denne, blir klima- og miljømål lett glemt og utfasingen av kull og olje utsatt.

Er koronaviruset (covid-19) egentlig bra for klimaet? Hvordan påvirker koronakrisen Parisavtalen og viktige klimamøter? Vi svarer på spørsmålene du har om koronaviruset og klimaet.

1. Fører klimaendringene til spredning av koronaviruset eller andre liknende virus?

For øyeblikket er det ingen kjent kobling mellom klimaendringer og fremveksten og spredningen av koronaviruset.

Klimaforskere og medisinske forskere advarer om at sykdomsutbrudd, inkludert virussykdommer, kan bli vanligere etter hvert som klimakrisen fortsetter. Noen virus kan få økt rekkevidde som et resultat av klimaendringer. Endring i verdens arealbruk, inkludert avskoging og økt urbanisering, kan også øke risikoen for at nye sykdommer sprer seg.

De som er mest sårbare for virkningene av klimaendringene, flyktninger og/eller personer med begrenset tilgang til rent vann, mat og husly, vil også bli hardest rammet av nye sykdommer som sprer seg.

2. Koronaviruset gjør at klimagassutslippene går ned nå. Betyr det at viruset faktisk bremser klimaendringene?

Vi er for øyeblikket vitne til en nedgang i utslipp av klimagassene som skaper klimaendringer på grunn av tiltak som har blitt iverksatt for å bekjempe/motvirke koronaviruset.

Vi ser at pandemien fører til lavere økonomisk vekst, mindre produksjon, redusert forbruk og færre flyreiser. I Kina ser vi for eksempel at utslippene har gått betraktelig ned den siste tiden.

Men vi kommer ikke nødvendigvis til å få noen langvarig positiv effekt på global oppvarming. Et aksjemarkedet som krasjer er ikke nødvendigvis positivt for klimaet på lang sikt. I tidligere finanskriser har politikerne valgt å styrke fossilindustrien for å hjelpe økonomien. Når lederne våre prøver å styrke landenes økonomi etter en krise som denne, blir klima- og miljømål lett glemt og utfasingen av kull og olje utsatt.

For faktisk å kunne takle klimakrisen trenger vi systemforandring når det gjelder hvordan vi styrer samfunnet vårt og hvilke energikilder vi bruker. For å forbedre helsa til både folk og planet på lang sikt må vi omstille oss fra fossile brensler, beskytte skogene, endre landbrukspraksis og radikalt omforme byene våre, for å nevne noe.

3. Hvordan vil koronakrisen påvirke Parisavtalen, årets FN-konferanse i Glasgow og andre FN-møter som har eller vil bli avlyst eller innstilt?

Land som har forpliktet seg til Parisavtalen er forpliktet til å sende inn nye eller oppdaterte klimaplaner i 2020 – ikke innen FNs klimakonferanse COP26. Myndigheter må legge klare planer for hvordan de skal kutte utslippene sine. Det må de for at vi skal unngå klimakatastrofe. Hittil, til tross for løftene de kom med i 2015, klarer ikke myndighetene å gjøre det som trengs. Det må forandre seg nå, uansett om COP26 i Glasgow avholdes som planlagt i november eller ikke.

4. Noen myndigheter har forbudt store folkemengder. Hva kan folk gjøre hvis de ikke kan protestere, marsjere eller streike sammen?

De midlertidige forbudene mot store samlinger er til for vår alles helse, og gjør at vi i klimabevegelsen må tenke nytt og kreativt om demonstrasjoner og fredelige protester. Det finnes heldigvis mange måter å gjøre seg hørt. Dette kan inkludere digitale protester eller nye og kreative former for aktivisme. Kanskje vil vi se økt bevissthet i livsstil og forbruk, og at folk velger bort destruktive selskaper og politikere.

Her er fire konkrete tips til hvordan du kan gjøre en innsats for miljøet fra sofaen.

5. Nå under koronautbruddet ser vi at myndigheter og selskaper kommer med store krisepakker og investeringer. Er ikke klimaendringene en enda større trussel mot menneskeheten, med potensielt enda flere dødsfall globalt?

Det er for tidlig å svare på hvor stor trussel koronautbruddet er mot menneskeheten, men det er ingen tvil om at pandemien er alvorlig og fører til stor menneskelig lidelse. Imidlertid vet vi at luftforurensning fra fossile brensler alene kan knyttes til 4,5 millioner dødsfall årlig. I tillegg kommer en rekke andre trusler som bunner i klimaendringer, som ekstremvær som kan føre til mat- og vannmangel, spredning av tropiske sykdommer som malaria, og ekstrem fattigdom, som gjør folk mer sårbare.

Koronakrisen krever, på samme måte som klimakrisen, en koordinert og kraftfull respons globalt. Samtidig som myndigheter og land takler den umiddelbare faren som koronaviruset utgjør, må de samarbeide for å avverge de verste klimaendringene ved å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Klarer vi ikke det, vil det ha enorme konsekvenser for kommende og nåværende generasjoner. Folkehelse og planetens helse er nært forbundet og må sees i sammenheng.

Posted by Greenpeace Norge on Thursday, March 26, 2020
Greenpeace-leder Frode Pleym svarte på flere spørsmål om koronaviruset og klima i en livesending på Facebook i mars.

Les også: Fire ting du kan gjøre for klima og miljø fra sofaen