I dag er den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Av de mange FN-dagene er denne en det er verdt å reflektere litt ekstra over.
Biologisk mangfold er mangfoldet av liv på jorden. Det er alt fra oss mennesker og nære slektninger som sjimpansen eller orangutangen, til fascinerende planter og sopp eller obskure vesener på havbunnen i Antarktis. Summen av alt dette livet er hva som utgjør naturen slik vi kjenner den; mektig, rar, leken, raus, til tider nådeløs, men også sårbar.
Naturen på bristepunktet
Naturen og dens artsmangfold har lenge blitt behandlet som en tjener, når den egentlig er vår beste venn. Vår egen velstand er avhengig av en artsrik natur som er stabil og trives.
Likevel er vi i ferd med presse naturen til randen av hva den kan tåle. I dag utryddes arter mellom 1000 og 10 000 ganger raskereenn normalt. Det betyr at mellom 0,01 og 0,1 prosent av alle arter dør ut hvert år. Det er på nivå med forrige masseutryddelse av arter for 65 millioner år siden, da de siste dinosaurene og tre firedeler av alle kjente arter døde ut. Tiden vi lever i har derfor blitt kalt den sjette masseutryddelsen. Konsekvensene av en ny masseutryddelse er uante, men at den vil gå utover tryggheten, velstanden og helsen vår er sikkert.
Tap av natur kan lede til pandemier
Det nye koronaviruset har tatt livet av hundretusener av mennesker og holder samfunn over hele verden i et jerngrep. Akkurat hvor viruset har sitt opphav vet vi ennå ikke, men mange forskere peker på sammenhengen mellom ødeleggelse av natur, handel med ville dyr og virusutbrudd hos mennesker. Sykdommene SARS, fugleinfluensa, svineinfluensa og ebola stammer alle fra dyr. Koronapandemien minner oss på hvor sårbare vi mennesker egentlig er. Når en underliggende årsak til pandemien er menneskelige inngrep i naturen, bør varsellampene blinke.
I oktober i år skulle verdens land møtes for å bli enige om en global avtale for verdens naturmangfold de neste ti årene – en «Parisavtale for naturen». Det ble utsatt på grunn av koronakrisen og vil sannsynligvis holdes neste år. Møtet blir et enormt viktig øyeblikk for å sette verden på rett kurs for å ta vare på verdens biologiske mangfold. Vi trenger ambisiøse mål, som å verne halvparten av alt hav og land innen 2050. Vi trenger også tilstrekkelige ressurser og klare delmål slik de langsiktige målene nås. Her må Norge ta ledelsen og bruke erfaringen vår fra regnskogbevaring og internasjonalt samarbeid til å sikre at en slik avtale kommer på plass.
Vi trenger et nytt forhold til naturen
Men mest av alt må 2020 være en vekker for oss alle. Vi har utnyttet naturen til et bristepunkt som setter millioner av liv i fare. Utfordringen nå er å se klima og naturtapskrisen i sammenheng og grunnleggende endre hvordan vi forholder oss til naturen. Vi trenger en dypere forståelse av naturen vi er avhengige av, og vi må se det gode liv i et større perspektiv enn kortsiktig materiell komfort.
Den internasjonale dagen for biologisk mangfold er en anledning til å minne oss på nettopp det, og til å engasjere oss i det kanskje viktigste spørsmålet dette tiåret: hvordan vi kan endre kurs slik at vi bygger samfunn som tar vare på alle verdens arter, begrenser klimaendringene og skaper trygghet for nåværende og kommende generasjoner.
