Meat in Supermarket in Germany. © Bodo Marks / Greenpeace
Landbruk står for 24 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.
© Bodo Marks / Greenpeace

Produksjonen og forbruket av kjøtt- og meieriprodukter har negativ innvirkning på klima, verdens skoger, vann, menneskers helse, dyrevelferd og rettferdig fordeling. FN og flere uavhengige forskere har for lengst konkludert med at produksjonen av animalsk mat er en av de ledende årsakene til klimaendringer og miljøproblemer. Derfor må forbruket ned, både i Norge og i resten av verden.

Landbruk står for 24 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Husdyrene alene for 14 prosent. Hvis vi fortsetter som vi gjør nå, vil klimagasser fra landbruk stå for over halvparten av menneskelige utslipp i 2050. Heldigvis finnes det mange gode løsninger, og alle monner drar. Visste du for eksempel at hvis alle fulgte Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise maks 500 gram rødt kjøtt i uka, så kan vi redusere utslippene i det norske landbruket med 2,9 millioner tonn CO2 frem til 2030? 

Greenpeace sin egen rapport “Less Is More” anbefaler en halvering av det globale forbruket av kjøtt- og meieriprodukter innen 2050. Måten vi produserer kjøtt på må også forandres slik at vi kan sikre nok mat til en voksende befolkning og samtidig ta vare på klima og biomangfold. Per i dag står ikke klimagassutslippene fra kjøttproduksjonen til Paris-avtalens mål om å stabilisere temperaturstigningen på jorden til 1,5 grader. Det er på tide med en omstilling. 

Her er noen av de brutale konsekvensene av dagens globale kjøttproduksjon: 

Klimaendringer

Samtidig som havet stiger, ørkenen sprer seg, polene smelter og snøen forsvinner slipper kjøtt- og meieriindustrien ut enorme mengder klimagasser. Klimaendringene fører til mer ekstremvær og vi går en usikker framtid i møte. Om ikke produksjonen endres og forbruket vårt av kjøtt og andre animalske produkt reduseres betraktelig vil det få dramatiske konsekvenser. FN og flere uavhengige forskere har for lengst konkludert med at produksjonen av animalsk mat er en av de ledende årsakene til klimaendringer og miljøproblemer.

Utslipp av klimagasser fra husdyrhold alene utgjør mer enn all transport på hele kloden, altså alle biler, busser, trailere, fly og tog til sammen. Men det finnes håp. Dersom vi halverer det globale forbruket av kjøtt- og melkeprodukter innen 2050 i forhold til i dag, vil landbrukets utslipp av klimagasser bli redusert med 64 prosent, sammenlignet med om vi fortsetter som nå. 

Skog

Verdens skoger er hjem til millioner av dyre- og plantearter, men fungerer også som lunger som renser luften vi puster inn. Hver eneste dag beslaglegger kjøtt- og meieriindustrien nye skogområder og truer verdifulle økosystemer. Når vi rydder skog, gressarealer og savanner for å lage beiteområder, er det på bekostning av annet dyre- og planteliv som risikerer å ta varig skade eller bli utryddet.

Skogen lagrer også karbon og regulerer klimagassen CO2 i atmosfæren. Derfor er skogene helt avgjørende i kampen for å bremse den globale oppvarmingen. Å ødelegge skog gir store klimagassutslipp og har direkte konsekvenser for livet på jorda. Siden 1970 har et skogareal to ganger så stort som Tyskland blitt ryddet i Amazonas. Hele den livsviktige regnskogen står nå i fare for å forsvinne ettersom den snart ikke greier å produsere nok regn til å vanne seg selv. Vi er alle avhengige av naturen og vi må beskytte den ved å bremse det industrielle landbruket.

LES MER: Soyamelken i kaffen din er ikke klimaproblemet

Vann

Verdens befolkning er i vekst, og innen 2025 vil halvparten av alle mennesker ha problemer med tilgang på rent drikkevann. Samtidig ser vi at industriell kjøttproduksjon er ekstremt vannkrevende og tørker ut store landområder. Produksjonen av mais og soya til dyrefor utgjør så mye som 98 prosent av verdens totale vannforbruk. Det kan faktisk gå svimlende 15 000 liter vann for å produsere kun ett kilo oksekjøtt. Til sammenligning kreves det kun 1 800 liter vann for å produsere ett kilo hvete. 

Kjøttproduksjonen tørker ut innsjøer, grunnvann og elver. Industrien forurenser også vannkilder med ammoniakk og annet animalsk avfall. Utslipp fra det industrielle landbruket fører til “døde soner” for livet i havet, noe man kan se resultatet av i Mexicogolfen.

Tilgang på vann er en kritisk utfordring for bærekraftig landbruk i fremtiden. Når det å produsere en kilo oksekjøtt krever seks ganger så mye vann som produksjonen av en kilo kikerter, en kilo bønner, eller en kilo linser, bruker vi opp vann som fremtidens generasjoner trenger. Vi kan ikke risikere å miste vår mest verdifulle ressurs. 

Helse

Økt plantebasert kosthold er nødvendig for en sunn framtid. I takt med at forbruket vårt av industrielt kjøtt øker, øker også faren for sykdom og tidlig død.

Billig, industrielt kjøtt er skadelig for oss. Prisen og kvaliteten på mye av kjøttet som selges er også alt for lav. Dumpingpriser og omfattende reklame driver folk til å spise unødvendig mye kjøtt. Dette samtidig som vi vet at det er klare helsemessige fordeler knyttet til å spise mindre kjøtt, det reduserer blant annet faren for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og for tidlig død. Norske helsemyndigheter understreker at befolkningen generelt har et for høyt kjøttforbruk, og anbefaler at det begrenses. 

Overforbruket av antibiotika i industriell kjøttproduksjon i Europa og USA utgjør også en trussel mot folkehelsen. Denne praksisen har ført til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som MRSA, som kan føre til livsfarlige infeksjoner for mennesker. 

Industrial Meat Production in Germany. © Lucas Wahl / Greenpeace
Industriell kjøttproduskjon i Tyskland.
© Lucas Wahl / Greenpeace

Dyrevelferd

Det industrielle landbruket frarøver dyr deres grunnleggende rettigheter. Dyrene har i likhet med oss mennesker rett til å leve et verdig liv der de får utfolde seg etter sine naturlige instinkter. Mange dyr i den industrielle kjøttproduksjonen blir overforet dag og natt, lever under klaustrofobiske forhold, og blir stappet fulle av medisiner og antibiotika, enten de er syke eller ikke. Enden på visa er at de stues sammen på lastebiler og kjøres til slakteriet. I noen typer industriell produksjon pumpes dyrene fulle av hormoner for at de skal bli så store som mulige for å kunne slaktes så raskt som mulig.

Hvert år slakter vi ti ganger flere kuer, griser og høns enn det er mennesker på jorden. Samtidig har halvparten av verdens ville dyreliv gått tapt siden 1970 ettersom kjøttindustrien krever landområdene de lever på. 

Rettferdig mat

Billig arbeidskraft er utbredt i den globale kjøttindustrien. Mange steder står arbeidere og bønder uten grunnleggende rettigheter, noe som får store konsekvenser for mennesker, familier og lokalsamfunn. Og mens den globale kjøttindustrien bruker opp viktige ressurser som vann, skog og land, og fordriver urfolk og utrydningstrua dyrearter fra områdene sine, spytter den ut profitt i lommene til de få. 

Millioner av småbønder verden over driver bærekraftig produksjon av kjøtt og melk, og har utviklet alternative måter å bruke jorda på. Men deres eksistens trues av at den industrielle kjøttproduksjonen presser ned prisene, legger beslag på store landområder og gjør det svært vanskelig for de som driver bærekraftig, lokal matproduksjon. En tredjedel av verdens landareal brukes nå til å produsere kjøtt, samtidig som hvert syvende menneske på jorden enten sulter eller lider av underernæring. 

Gi en julegave som utgjør en forskjell

Julekortene som bevarer planeten vår for kommende generasjoner.

Bestill her