Illustrasjon av en maskin som brukes i gruvedrift på havbunnen.
Illustrasjon av en maskin som brukes i gruvedrift på havbunnen. En av metodene for å utvinne metallene går ut på at disse bulldoser-lignende maskinene pløyer de opp det øverste laget av havbunnen og alt som befinner seg på den. Illustrasjon: Jack Cowley, Greenpeace

Til tross for kraftig kritikk fra en rekke land og et samlet havforskningsmiljø, har den norske regjeringen foreslått å åpne opp et stort område i Grønlandshavet og Barentshavet for gruvedrift på havbunnen.

I juni la den norske regjeringen fram planene for utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel. Området de foreslår å åpne for gruvedrift, ligger utenfor Nordland, opp mot Finnmark. Med sine 281.200 kvadratkilometer er området over seks ganger større enn Danmark.

Livet i havet er sårbart

I det dype havet vrimler det av et underlig og rikt dyreliv. Det har utviklet seg langsomt, over millioner av år, og er veldig sårbart for påvirkning fra oss mennesker. Forskere advarer om at gruvedrift kan forårsake irreversible skader i havet og artene som bor der. I tillegg kan gruvedrift påvirke kystsamfunn negativt og slippe ut enorme mengder CO2 som gjennom naturlige prosesser er blitt lagret på havbunnen. Dette kan akselerere klimakrisen.

I løpet av juli vil Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) på Jamaica avgjøre om gruvedrift på havbunnen skal tillates i internasjonale farvann. Hvis ISA sier nei, vil det øke presset på Norge for å stoppe gruvedrift her hjemme.

LES OGSÅ: Gruvedrift på havbunnen: alt du må vite

Havforskere advarer mot gruvedrift på havbunnen

Støre-regjeringen ønsker å legge til rette for gruvedrift på havbunnen forutsatt at dette kan skje med “akseptabel grad av miljøpåvirkning”. Men gruvedrift på havbunnen kan ikke gjøres uten å skade naturmangfoldet og miljøet på havbunnen, ifølge advarsler fra blant annet FNs miljøprogram, Verdens økonomiske forum, Det internasjonale havpanelet Norge leder og Havforskningsinstituttet.

Under verdenshavene ligger det tonnevis av metaller og mineraler. Mobiler og PC-er består av flere slike metaller. Det samme gjelder batterier, solcellepaneler, vindturbiner og andre maskiner og teknologier som kan brukes i det grønne skiftet, i tillegg til kunstgjødsel. Greenpeace mener at mineraler og metaller til det grønne skiftet bør hentes fra forbruksreduksjon og bedre gjenbruk på land, ikke fra havdypet, hvor brutal gruvedrift kan gjøre uopprettelig skade på naturen.

Samtidig som Norge vil åpne for gruvedrift på havbunnen, øker motstanden mot industrien internasjonalt. EU har oppfordret medlemsland til å avstå fra gruvedrift på havbunnen i egne havområder. Sverige sa nylig nei til gruvedrift på havbunnen fram til det finnes mer kunnskap om konsekvensene. Store internasjonale selskaper som Google, BMW Group og Samsung har bedt om et midlertidig forbud. I tillegg har Den europeiske investeringsbanken (EIB) ekskludert gruvedrift på havbunnen fra sin portefølje av hensyn til klima og miljø.⁣

Greenpeace krever stans i planen om gruvedrift

I løpet av juli 2023 vil Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) på Jamaica avgjøre om gruvedrift på havbunnen skal tillates i internasjonale farvann. Hvis ISA sier nei, vil det øke presset på Norge for å stoppe gruvedrift her hjemme.

Vi i Greenpeace legger press på ISA før og under forhandlingene. Vi krever samtidig at den norske regjeringen lytter til sine egne miljøfaglige eksperter og det internasjonale havpanelet, og stanser planene om gruvedrift på havbunnen i norske farvann.

Signer: Stopp gruvedrift på havbunnen

Vi må stoppe gruvedrift på havbunnen. Vi er allerede flere hundre tusen mennesker som står sammen mot den nye skadelige industrien. Bli med, signer oppropet.

Vær med